Politiadvokat slettet bevis - slipper straff

Politiadvokaten var i 2006 ansvarlig for etterforskningen av en narkotikasak i sitt distrikt på Østlandet. Under etterforskningen ble en av de siktede avhørt, og han forklarte seg også om den antatte hovedmannen i narkosaken.

Den kvinnelige politiadvokaten mente disse opplysningene om hovedmannen kunne sette den siktedes liv i fare, og beordret en etterforsker til å slette hele avhøret. Etterforskerne ble også bedt om å ta et nytt avhør av den siktede – uten å komme inn på de sensitive opplysningene om hovedmannen.

Dermed ble bevismateriale fjernet fra saksmappen, uten at statsadvokaten som skulle føre saken for retten skal ha blitt informert.

Makuleringen av avhøret kom for en dag da narkosaken skulle opp i retten. Da valgte statsadvokaten å rapportere forholdet til Spesialenheten for politisaker.

- Ble ikke informert

1. statsadvokat Lasse Qvigstad

FOTO: Larsen, Håkon Mosvold

Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad, som har ansvaret for en håndfull politidistrikter rundt hovedstaden, sier at han ikke har noen grunn til å tvile på at politiadvokaten hadde gode intensjoner.

- Men statsadvokaten som skulle føre saken i retten, var ikke informert om det slettede avhøret. Problemstillingen med beskyttelse av siktede i straffesaker er en vurdering som statsadvokatene og Riksadvokaten fra tid til annen må ta stilling til. Dette er ikke noe en politiadvokat kan vurdere på egen hånd. Et alternativ kunne vært å trekke eller henlegge saken, sier Qvigstad til Aftenposten.no.

- Det som ikke skal skje, er at man fortier slike opplysninger, fastslår han.

Klaget på henleggelse

Spesialenheten for politisaker henla saken i fjor høst, delvis på grunn av politiadvokatens begrunnelse for å slette avhøret, og delvis fordi saken på ett område var foreldet. Men førstestatsadvokat Lasse Qvigstad klaget avgjørelsen inn til Riksadvokaten, som omgjorde vedtaket.

Det endte med en såkalt påtaleunnlatelse overfor politiadvokaten. Det betyr i praksis at Riksadvokaten mener hun brøt paragraf 120 i straffeloven (se faktaramme til høyre), men at hun ikke får noen straff for lovbruddet.

Både Riksadvokaten og Spesialenheten mener den narkosiktede mannen ikke løp noen høyere risiko enn det som er vanlig ved forklaringer i straffesaker.

Saken fortsetter under bildet.

Johan Martin Welhaven i Spesialenheten for politisaker sier at saken var både krevende og spesiell. FOTO: SCANPIX

FOTO: Poppe, Cornelius

- Saken har reist viktige rettslige problemstillinger, og det har vært en krevende sak å vurdere strafferettslig. Politiadvokaten erkjente de faktiske forhold, men forklarte at formålet var å beskytte den siktede som hadde blitt avhørt. Hun hadde en oppfatning av at det forelå fare for at den siktede kunne bli utsatt for represalier som følge av hans opprinnelige forklaring til politiet, sier assisterende sjef Johan Martin Welhaven ved Spesialenheten for politisaker.

Han understreker at slike saker også er viktige fordi det handler om den generelle tilliten til politiet.

Stort ansvar

Leder for politijuristene i Norge, Curt A. Lier, er kjent med granskningen av den aktuelle politijuristen.

- Vi registrerer at det er blitt gitt en påtaleunnlatelse, og at det dermed er begått et straffbart forhold. Men i denne saken er det gjort i den beste hensikt, sier Lier, som understreker at han ikke kan kommentere en enkeltsak utover det.

Lier sier på generelt grunnlag at politijuristene sitter med et stort personlig ansvar i straffesaker de får tildelt, kombinert med et kraftig tidspress.

Samme jobb

Politiadvokaten er en rutinert jurist som har håndtert flere store straffesaker tidligere. Hun vil ikke selv kommentere reaksjonen fra Riksadvokaten, men henviser til sin forsvarer.

- Det eneste hun kan kritiseres for etter min mening, er at hun ikke på forhånd drøftet saken med statsadvokaten. Hun burde ha henvendt seg dit for å få ryggdekning for den avgjørelsen, sier forsvarer Benedict de Vibe til Aftenposten.no.

de Vibe mener at den narkosiktede mannen ikke var i stand til å bli avhørt, og at det var bakgrunnen for at politiadvokaten beordret avhøret slettet.

- Personen som ble avhørt, var den eneste som ble berørt av det hun gjorde. Min klient mente at han egentlig var ute av stand til å forstå hva det innebar da han avga den første forklaringen, på grunn av store psykiske problemer og en lang ruskarrière. Norge er kritisert av FN for ikke å overholde reglene om human behandling av pågrepne personer i forbindelse med avhør. FN har lenge bedt om at Norge utarbeider retningslinjer for dette, men dette kravet er fortsatt ikke etterkommet, sier hun.

Den aktuelle politiadvokaten jobber i dag i samme avdeling i politiet som hun jobbet i da avhøret ble fjernet i 2006. Det er foreløpig ikke avgjort hvilke konsekvenser saken får for politijuristen. Ledelsen ved politidistriktet der kvinnen er ansatt vil ikke kommentere saken utover dette:

- Vi har fått oversendt saken til orientering. Den vil bli vurdert hos oss, men det er foreløpig ikke tatt stilling til hva som skjer videre.