Politirapportene er blant de viktigste kildene i arbeidet med å etterforske hva som skjedde under massakren på Utøya. De er også helt sentrale i granskningen både politiet selv og 22. juli-kommisjonen skal gjøre av politiets innsats.
Rapportene, som Aftenposten har sett, er detaljerte beskrivelser av hvordan politifolkene selv opplevde utrykningen, hva de gjorde og bakgrunnen for ulike valg de tok.
- Den første politipatruljen fra Nordre Buskerud politidistrikt som ankom fergeleiet ved Utøya, levert sin egenrapport 22. august – en måned etter massakren på Utøya. Rapporten er på fire sider, og beskriver hva som skjer i løpet av minuttene etter at første patrulje ankom på landsiden kl. 17.52.
- Utrykningsrapporten fra polititjenestemennene som sørget for evakuering av skadede og døde, er datert 17. august.
- Rapporten med oversikt over personer som hadde vært på sykehus og legevakt etter Utøya, ble sendt 1. august.
- Prinsipielt sett er det meget uheldig. Enten skrives rapportene så sent med den følge at tjenestemennene har glemt viktige detaljer før de skrives, eller så er det et ulovlig forsøk på å unndra saksopplysninger fra forsvarer som domstolene mange ganger har slått ned på, sier John Christian Elden, som er bistandsadvokat til flere pårørende og etterlatte etter terrorangrepene 22. juli.
Politiet har ikke lov til å holde tilbake opplysninger som foreligger når et fengslingsmøte holdes.
- Det er veldig dumt dersom ikke spillereglene følges i en sak som er en prøvesten for demokratiet, sier Elden.
«Snarest mulig»
Ifølge påtaleinstruksen skal rapporter politiet utarbeider fra åsted, vitner og andre involverte leveres politiledelsen snarest mulig.
«Har det ikke vært anledning til å skrive ned forklaringen på stedet, skal det gjøres snarest mulig», heter det i paragraf 8–14. Påtaleinstruksen fokuserer imidlertid ført og fremst på avhør.
- Det er selvsagt at rapporter skal skrives så fort som mulig. Forutsetningene i en sak endrer seg gjerne etter hvert som tiden går, og rapportskriver kan lett bli påvirket av dette, og gjerne ubevisst tilpasse det som skrives. Dessuten kan det lett skje erindringsforskyvning eller at viktige detaljer glemmes. Dette kan svekke objektiviteten, sier privatetterforsker og tidligere sjef for etterforskningsavdelingen ved Kripos, Ola Thune.
- Det kan selvsagt noen ganger være slik at rapportene av en eller annen grunn ikke kan skrives straks. Da er det viktig å ha gjort gode notater eller lyd-/billedopptak slik at omstendighetene kan rekonstrueres slik de vitterlig var. Spor kan bli borte, og muligheten for kontroll forsvinner raskt. Det er derfor godt politihåndverk å sørge for at rapporter skrives mens inntrykkene er ferske, sier Thune.
Nordre Buskerud
Hva som skjedde ved Nordre Buskerud politidistrikt etter at de første meldingene kom inn om massakren ved Utøya, er et av de viktigste temaene for både 22. juli-kommisjonen og politiets interne evaluering.
I motsetning til Nordre Buskerud, har Beredskapstroppen og Kripos vært mye raskere. Beredskapstroppen leverte sin rapport om utrykningen til Utøya allerede mandag 24. juli, første dag på jobb etter terrorangrepene. Kripos brukte tre dager på å kartlegge absolutt alle personer som holdt til på Utvika camping, samt nærliggende boliger og hytter under massakren.
Ferie først
Anonyme kilder i politiet viser til at ferieavvikling er noe av forklaringen. Dermed ble politirapportene lagt først godt ut i august, selv om de ble påbegynt tidligere.
Nordre Buskerud politidistrikt ønsker ikke å kommentere saken fordi de mener opplysningene stammer fra lekkede dokumenter.
I de fleste politirapportene som er levert, er det nesten ikke angitt noen konkrete tidspunkter for hva som skjedde underveis. Dermed har de også mindre verdi med tanke på hendelsesforløpet, som er avgjørende for at både 22. juli-kommisjonen og politiets egen interne evaluering kan vurdere hvorfor det tok over en time før politiet kom til Utøya.
