Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • To view this page ensure that Adobe Flash Player version 10.1.0 or greater is installed.

    Get Adobe Flash player

    - Kan gå utover polititryggheten

    Aftenpostens politiske redaktør frykter at forhandlingsbruddet mellom staten og politiet kan gi mindre polititrygghet for befolkningen.

    VIDEO:

  • Justisminister Knut Storberget og leder i Politiets fellesforbund Arne Johannesen, har ikke klart å finne en løsning på politikonflikten. Det kan publikum få svi for.

    FOTO: SCANPIX

Politikonflikten: - Publikum taper

Opposisjonspartiene Høyre og Fremskrittspartiet frykter publikum blir den tapende part etter at forhandlingene mellom de politiansatte og Staten kollapset igjen i natt.

Les også:

- Jeg er redd dette betyr at konflikten mellom politiet og politiledelsen vil eskalere, og at publikum blir den tapende part i form av at de kanskje ikke får hjelp når de forventer det, sier justispolitisk talsmann for Frp Jan Arild Ellingsen til Aftenposten.no.

Han kjenner ikke detaljene i det endelige tilbudet Staten la fram i natt, men sier hans inntrykk er at det var et godt tilbud.

- Beløpet som Storberget og regjeringen har lagt på bordet er relativt stort, så jeg håper Politiets Fellesforbund har vært ekstremt nøye på å regne ut om tilbudet faktisk ikke var godt nok, sier han.

FOTO: Bohlin, Gøran

Ellingsen understreker likevel at det er justisiministeren som må bære hovedansvaret for at forhandlingene ikke har nådd fram. Det mener også Justispolitisk talskvinne i Høyre, Elisabeth Aspaker.

- Krisen i poltiet har vart lenge, og jeg mener regjeringen har sviktet befolkningen når de hittil ikke har klart å finne en løsning. Resultatet er at dagens totalt uholdbare politisituasjon er den vi må leve med i uoverskuelig fremtid. Dette er utilgivelig av regjeringen, sier Aspaker.

- Svært dårlig håndverk

Etter en ny runde med forhandlinger ble det natt til onsdag klart at politikonflikten ikke blir løst. Tre timer på overtid gikk partene hver til sitt med uforrettet sak, og den nye omstridte forskriften trådte i kraft.

Forhandlingsleder for Unio og leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, hevder arbeidstakersiden strakk seg svært langt for å få til en løsning.

- Blant annet har vi foreslått at alle politiansatte skal kunne jobbe to og en halv time ekstra hver uke. Men dette sa Staten nei til å betale for. De vil ikke kjøpe mer arbeidstid, men de vil ha mange unntak fra arbeidsmiljøloven som gjør det mer belastende for de politiansatte, sier han.

Ved midnatt var partene imidlertid nære ved å bli enige.

- Alle i hovedsammenslutningen oppfatter at vi egentlig har enighet. Økonomien er på plass, men så tar grådigheten arbeidsgiver, sier Johannesen.

- Det som skjer er at arbeidstaker tar med seg dokumentet vi har kommet fram til ut av rommet, og når de kommer tilbake stiller de helt nye krav. I tillegg vil de ha omkamp på flere punkter vi var ferdige med allerede i forrige runde, sier Curt A. Lier, forhandlingsleder for Akademikerne og leder for politijuristene.

- Så det går ikke an av Knut Storberget (Ap) å si at vi sier nei til 40 000 kroner. Dette er etter vårt syn svært dårlig håndverk, sier Lier.

FOTO: Sørbø, Krister

- Ville gått på tryggheten løs

Ifølge justisministeren var det umulig å gå videre i forhandlingene med de politiansatte.

- Jeg opplevde at staten hadde gitt etter på mange punkter, men til slutt kom det opp at ytterligere bevegelse fra vår side ville gitt dårligere polititjenester og det ville gått utover tryggheten for folk flest, sier Storberget til Aftenposten.no.

Overfor NTB peker han spesielt på at kravene rundt hviletid for polititjenestemenn og bakvaktordningen til politifolk på mindre steder ville skapt en uholdbar og lite fleksibel bemanningssituasjon.

- Har ikke konflikten med politiet allerede skapt mindre trygghet i samfunnet?

- Det er betydelige utfordringer i politi-Norge – men det er ikke mindre trygt. Og vi ønsker å skape enda mer trygghet, sier justisministeren.

Utelukker ikke nye forhandlinger

Den nye forskriften som gjelder fra og med i dag åpner for det Politiets fellesforbund tidligere har omtalt som «ekstreme unntak» fra hviletidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Det er også dette som har vært stridens kjerne i den langvarige konflikten mellom politiet og staten.

Arne Johannesen tror de politiansatte vil reagere negativt på de nye reglene.

- Det blir i alle fall ikke mer fleksibilitet og motivasjon med tvang. Men jeg forventer selvsagt at våre ledere og tillitsvalgte følger reglene, sier han.

- Kan det bli aktuelt med nye forhandlinger?

- Min dør er alltid åpen, men nå er det altså gjort to forsøk her, og jeg registrerer at Politidirektoratet står på akkurat samme syn som de gjorde sist fredag, sier Johannesen.

- Det er vedtatt forskrift og den er gjeldende fra og med i dag, og det foreligger for øyeblikket ingen planer om videre forhandlinger. Nå først får vi summe oss litt, sier Storberget.

Les også

Siste fra seksjon

*Politiets arbeidstidsbestemmelser reguleres ved forskrift fra og med 1. juli 2009. Forskriften inneholder en rekke unntak fra arbeidsmiljøloven. * Hviletiden mellom arbeidsøkter kan reduseres fra elleve til åtte timer i forbindelse med overtidsarbeid. * Hviletiden kan reduseres til mindre enn åtte timer hvis oppdraget kan avsluttes i løpet av en time. * Hviletiden kan reduseres til mindre enn åtte timer hvis det er nødvendig for blant annet å verne liv, helse og vesentlige samfunnsinteresser, samt unngå fare for bevisforspillelse i alvorlige saker, for eksempel i de tidlige fasene av en drapsetterforskning. * Politifolk i reservetjeneste (bakvakt, fortrinns for lensmenn og tjenestemenn som inngår i tjenestelister i de minste distriktene) kan kalles ut i inntil 15 minutter i løpet av 24 timer uten at hviletiden anses brutt.

* Utvidet arbeidstid med 1 time per uke for 9000 ansatte med en godtgjørelse på kr. 15.000 per år (fra 1.10.2009 til 1.8.2012). Dette representerer en ressursøkning på anslagsvis 230 årsverk. * 6150 polititjenestemenn i operativ tjeneste ville fått en samlet økt godtgjørelse på kr. 40.000 per år. * 600 påtalejurister og 400 andre stillinger (sivile stillinger som arrestforvarere, grensekontrollører og transportledsagere)ville fått en samlet økt godtgjørelse på kr. 35.000 per år. * Utvidede unntak som ville gitt større fleksibilitet for tjenesteutførelsen, flere aktiviteter/oppgaver hvor unntak kan benyttes og unntak for noen stillingskategorier (sivile) som ikke har avtalte unntak i dag.(Kilde: Fornyings- og administrasjonsdepartementets hjemmeside.)

Relaterte bilder

Elisabeth Aspaker (H) mener regjeringen svikter befolkningen ved ikke å komme til enighet med politiet om nye arbeidstidsbestemmelser. FOTO: SCANPIX

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tollerne leverte tilbake beslaglagt marihuana

En 40 år gammel mann ble fratatt 30 gram marihuana da han ankom Norge etter en tur til Nederland. Nå har tollerne gitt ham stoffet tilbake fordi han innførte det som medisin.

Arkeologi i fjerde etasje

Henrik Olssøn og Erika Barbieri har brukt tre år på å grave seg ned i hjemmet sitt. Kjøkkenet har de innredet ved å bruke ørene.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger