Rapport: Bussjåfører får ryggplager av fartsdumper

"Mange bussjåfører utsettes for helseskader som følge av gjentatte mekaniske sjokk når de stadig kjører over fartsdumper."

Dette slås fast i en svensk undersøkelse, som Fagforbundet i Norge mener er så alvorlig at Arbeidsdepartementet og Samferdselsdepartementet må ta affære.

Problemet er at ingen av de to departementene ser noe poeng i å møte forbundet.

- 300 fartsdumper på én arbeidsøkt

Til Aftenposten.no forteller Fagforbundets rådgiver Carl Ivar Delingsrud (55) at bussjåfører i norske byer kan passere over 300 fartsdumper bare på ett arbeidsskift.

I 2010 slo bussjåførene i Trondheim alarm om belastningene, og truet med å nekte å kjøre enkelte traseer de mente hadde helseskadelige fartsdumper.

- Det ble ikke iverksatt noen kjørestopp. Men fem fartsdumper ble fjernet, sier Per Erik Kufås (61), nestleder i Buss- og Sporveisbetjeningens forening.

- Dette er fortsatt et betydelig problem. Det går også ut over arbeidsmiljøet. Det kommer stadig opp fartsdumper uten at vi har noen innsigelsesrett, sier Kufås.

Tunge kjøretøyer verre stilt

Når Delingsrud har skrevet til både Arbeidsdepartementet og Samferdselsdepartementet og bedt om møte støtter han seg på den svenske rapporten «Bus Drivers' Exposure To Mechanical Shocks Due To Speed Bumps».

«Sjåfører er en yrkesgruppe som det er dokumentert at har en stor risiko for rygglidelser. Mange typer rygglidelser er forårsaket av vibrasjoner fra kjøring...overveldende dokumentasjon viser en sterk sammenheng her, som øker med at man er oftere utsatt for dette,» heter det i rapporten, som omtaler en rekke ulike rygglidelser.

Spesielt er kombinasjonen av humpete vei og tungt kjøretøy belastende for sjåførene. Selv «snille» fartsdumper har en sterkere effekt på sjåfører av tunge kjøretøyer, enn på privatbilister.

Kompresjons-stress for ryggraden

Skadene knytter seg til vibrasjoner som rammer hele kroppen, og som gir såkalt «kompresjons-stress» for ryggraden.

Rapporten er bygget på laser-scanning av veiens overflate, med målinger av vibrasjon ved bussjåførsetet. En rekke ulike typer fartsdumper ble testet i Täby nordøst for Stockholm. Noen typer dumper, med flate topper, viste «ekstreme sjokk-verdier». Faren for skader øker med antallet dumper bussjåfører passerer per dag. Og med hvor fort de kjører.

Ifølge rapporten innebærer det å passere 300 dumper på en arbeidskøkt en alvorlig helsefare. Bedre setekvalitet skal teoretisk sett redusere helsefaren, men viste likevel liten gevinst, ifølge rapporten.

Rapporten påpeker at dumpene også får følger for passasjerene. Men egne målinger ble ikke gjort for disse setene.

Hjelpeløs arbeidsgiver

Når Carl Ivar Delingsrud har henvendt seg til departementene er det fordi dette handler om et arbeidsmiljøproblem der bussjåførenes egne ledere står hjelpeløse.

Normalt er det arbeidsgiveren som skal ta fatt i helseutfordringer på en arbeidsplass. Men fordi det ikke er busselskapene som bestemmer hvor fartsdumpene skal ligge, hvor mange som skal legges og hvordan de skal se ut, må helt andre myndigheter inn, forklarer Delingsrud.

- Bussjåførene har ingen å henvende seg til, sier han.

Forbød busstrafikk

- Den svenske rapporten fikk det svenske arbeidstilsynet til å forby busstrafikk på utvalgte strekninger belagt med fartsdumper. Når vi får dokumentert at norske sjåfører passerer flere hundre dumper, synes jeg vi har et godt faglig grunnlag for å reise denne problematikken, sier Delingsrud.

Men innpass hos departementene er en fartsdump han ikke har klart å passere.

Vil ikke møte Fagforbundet

I et brev Samferdselsdepartementet har sendt Fagforbundet skriver de at de ikke ser noe poeng i å ha noe møte om fartsdumpene. Dette forklares med at det ikke er departementet som bestemmer hvor dumpene skal plasseres, men lokale myndigheter.

Departementet erkjenner at fartsdumper har en «negativ helsepåvirkning» og dette trafikksikkerhetstiltaket dermed gir en «uheldig bieffekt». I brevet vises det til en håndbok fra Statens vegvesen, som anbefaler at det finner sted en rådføring med alle berørte parter før man bygger fartsdumper. Et rutebilselskap er en slik part.

Kommunene bestemmer

Samtidig medgir departementet at håndboken kun har status som veileder, og at den ikke er bindende. Det vil derfor oftest være opp til kommunene å bestemme hvor dumpene skal legges.

- Vi kan ikke kjøre rundt til hver kommune og ta dette opp. Det må tas et grep fra sentralt hold, sier Delingsrud.

- Hva er din kommentar til at departementene ikke ser noe poeng i å møte dere?

- Det er jeg lite glad for. Når dette myndighetsområdet er delt opp slik det er, og vi som som fagforbund tar opp et så alvorlig problem som dette, synes jeg de kunne møte oss. Men vi kommer ikke til å gi oss med dette, sier Delingsrud.

Han reagerer også på at det har tatt flere måneder før Samferdselsdepartementet har svart på henvendelsen.

- Ikke varige skader

Erik L. Werner (54) er ryggspesialist og seniorforsker ved allmenmedisinsk forskningsenhet i Bergen.

Han sier at det absolutt går an å tenke seg at bussjåfører som utsettes for noen tusen dumper i året rammes av det som omtales som uspesifikke ryggplager.

Men han sier at dumpene neppe kan påføre dem yrkesskader, eller varige skader, som følge av skader på ryggens viktigste strukturer.

- Når vi snakker om ryggplager skiller vi mellom dem som har med strukturene som ligger inne i selve ryggsøylen, som skiver, ledd og nerverøtter, og plager som har med støttevevet omkring, som muskler, bånd og sener, sier han.

- Støttevevet kan påvirkes av fysiske belastinger, som fartsdumper. Spesielt om man ikke steller godt med ryggen kan dette gi ubehag. Men selve skivene vil ikke påvirkes, sier Werner.