Regjeringen: Intet CO2-tak for 2020

Regjeringen setter ikke et tallfestet tak for hvor mange tonn CO2 Norge kan slippe ut i 2020. Det settes kun et mål på hvor mange tonn det skal kuttes i forhold til dagens prognoser.

Mellom femti prosent og to tredjedeler av Norges CO2-kutt frem til 2020 skal tas på norsk jord - inkludert CO2 som vil bindes i norske skoger.

Regjeringens klimamelding legges frem i morgen formiddag. Aftenposten har i formiddag fått tilgang til hovedkonklusjonene for hvordan de rødgrønne vil oppfylle det vedtatte målet om at Norges utslipp av CO2 i 2020 skal være 30 prosent lavere enn de var i 1990.

Den knallharde klimakampen i Regjeringen de siste ukene er løst med kreativ tallbruk.

Regjeringen har forhandlet seg frem til et resultat som gjør at SV og Senterpartiet kan hevde at har fått oppfylt krav om at to tredjedeler av Norges CO2-kutt de neste 13 årene skal tas hjemme. Men samtidig har Jens Stoltenberg sikret seg ved at dette løftet kun forholder seg til dagens prognoser for utslippsvekst.

Blir veksten større ordnes det med at andelen som skal dekkes ved kvotekjøp økes.

Prognosene for Norges CO2-utslipp fremover viser at de i 2020 vil være ca. 59 millioner tonn CO2-ekvivalenter (det vil si alle utslipp av klimagasser omregnet i CO2).

10-13 mill tonn + skog

Regjeringen vil i morgen foreslå at i forhold til denne prognosen skal utslippene reduseres med mellom 10 og 13 millioner tonn. I tillegg tas det med tre millioner tonn som frem til 2020 vil bli bundet i norske skoger. Tilsammen blir det 13-16 millioner tonn.

For å oppfylle målet om 30 prosents CO2-kutt innen 2020 må Norges utslipp i 2020 ikke være større enn 35 millioner tonn. 13–16 millioner kutt og skogtilvekst hjemme vil bety at mellom femti prosent og to tredjedeler tas hjemme. Ved å ta inn skogtilvekst får altså Senterpartiet og SV muligens oppfylt sitt krav om at to tredjedeler av kuttene skal tas i Norge , og at resten skal oppfylles ved kvotekjøp.

Bare halvvering uten skog

Holder man skogtilveksten utenom, og kun ser på Norges utslipp av CO2 fra fossil forbrenning, tas bare mellom 42 og 50 prosent på hjemmebane – resten dekkes med kvotekjøp, viser tallene fra klimameldingen Aftenposten har fått.

Det grepet som imidlertid gjør at mange vil mene at statsminister Jens Stoltenberg står igjen som den egentlige seierherren er at Regjeringen ikke setter noe tallfestet tak på hvor mange tonn CO2 som kan slippes ut fra norsk jord i 2020.

Hele regnestykket baserer seg altså på prognoser for en beregnet utslippsvekst. Dersom utslippsveksten blir større, og prognosene må justeres opp, økes ikke mengden tonn som skal kuttes hjemme. Det betyr i praksis at dersom det åpnes nye olje eller gassfelt som i dag ikke ligger i prognosene eller at det bygges flere gasskraftverk eller at trafikkveksten blir større, så skal den veksten dekkes ved kvotekjøp.

Samme som i 1990?

Å ta inn tilvekst i skog som en del av CO2–regnskapet er forøvrig stikk motsatt av hva både SV og Arbeiderpartiet har ment i forbindelse med de forrige to klimameldingene som er behandlet i Stortinget det siste tiåret. Bare Senterpartiet og Fremskrittspartiet har tidligere akseptert en slik regnemetode.

Dersom prognosene Regjeringen bruker holder, at man bare klarer å kutte ti millioner (nedre del av Regjeringens kutt-mål) tonn og holder CO2 som bindes i skog utenom, vil Norges reelle CO2-utslipp i 2020 være omtrent like store som de var i 1990.