• Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen mener at endringen er en humanisering av systemet.

    FOTO: NTB/Scanpix

Regjeringen åpner for at personer uten ID-papirer skal få bosette seg

Flere hundre personer har i dag fått oppholdstillatelse i Norge, men blir boende lenge på asylmottak på grunn av manglende ID-papirer. I dag gjør Regjeringen om ordningen.

Fra 2009 og frem til i dag har det vært slik at alle som får innvilget opphold på humanitært grunnlag i Norge, må vise frem gyldig ID-papirer for å få permanent oppholdstillatelse og bosetting i norske kommuner.

Det er det ikke alle som har. Derfor, siden innføringen av ordningen for tre år siden, har omtrent 1000 mennesker fått såkalt begrenset oppholdstillatelse. De har med andre ord blitt boende i mottak, uten tilgang på bosetting eller norskopplæring, til de viser frem pass eller annet gyldig ID-papir. 80 prosent av disse tilhører en barnefamilie.

Dette blir det nå en forandring på.

Les også

9000 personer skulle ikke bodd på asylmottak

Nesten 6 av 10 personer som i dag bor i et asylmottak i Norge, skulle egentlig vært et helt annet sted.

 

- I Norge i dag finnes det i underkant av 180 personer som har bodd i mottak lenger enn ett år med oppholdstillatelse i Norge, på grunn av slike begrensninger. Vi er opptatt av at dette er mennesker som kommer til å bli i Norge, og da er det ikke bra for dem eller samfunnet at de blir boende over tid i mottak, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen til Aftenposten.no.

Er dette en oppmykning av systemet?

- Jeg vil kalle det en humanisering, sier Thorkildsen.

Må bo ett år på mottak

Selv om det nå blir åpnet for at personer med begrensninger i sin oppholdstillatelse skal få lov å bosette seg i norske kommuner, opprettholdes det en begrensning.

- De må ha fått fornyet sin oppholdstillatelse én gang. Det vil si at de må ha bodd på et asylmottak i minst ett år. Dette er for å fremdeles ha et klart insentiv om at vi ønsker at de fremskaffer identitetspapirene, sier Thorkildsen.

Forløpig er det fremdeles slik at personer med begrensinger i sin oppholdstillatelse ikke har lov til å delta i introduksjonsordningen. Det ønsker også Thorkildsen å gjøre noe med.

- Vi skal sende en lovendring på høring som gir rett til introduksjonsprogrammet.

- Oppløftende

Silje Sønsterudbråten  har som forsker ved Fafo undersøkt ordningen med begrenset oppholdstillatelse. I sin rapport fant hun at kun en tredjedel av de personer som fikk innvilget en tillatelse med begrensninger, har framlagt pass og fått opphevet disse begrensningene. Konklusjonen var at denne ordningen ikke har fungert slik den var tiltenkt.

Les også

Shahad (9), Abdul (13), Mashael (15), Khaled (11) og Fahad Samahdanas har bodd på Arna mottakssenter i snart fem år. Familien har sagt ja til å reise fra Norge, men har ikke noe land å reise til.

Kraftig økning i antall asylbarn med lang botid

619 asylbarn med endelig avslag hadde ved årsskiftet bodd i Norge i mer enn tre år.

– Å åpne for bosetting er en oppløftende nyhet. Dette vil bety store endringer i deres liv. Dersom det også innebærer at de voksne vil få tilgang på norskopplæring gjennom introduksjonsprogrammet, vil det innebære en betydelig «normalisering» av deres tilværelse. Dette vil utvilsomt ha positiv effekt på deres livssituasjon og det vil samtidig øke sannsynligheten for at de med tid kan integreres i arbeidslivet og gjøre seg uavhengig av statlig støtte, sier Sønsterudbråten.

Hun ser likevel at endringen av ordningen ikke nødvendigvis vil øke andelen som kan fremskaffe pass.

– Ordningen fungerer ikke som et insentiv. Det er ikke kun en mangel på vilje som hindrer personer å legge frem pass. For å få flere til å legge fram ID kreves mer oppfølging, informasjon og dialog med de personene det gjelde. Man bør for eksempel benytte tolk i møte med personer som innvilges denne typen opphold, utgifter knyttet til passfremskaffelse bør refunderes, og det er nødvendig å systematisk kartlegge at det er mulig for vedkommende å legge frem ID-papirer. Dette gjøres ikke i dag.

Les også:

Les også

Siste fra Innenriks

Flere bilder

Thorkildsen: - Vi må rive ned gjerder mellom etater

- Barn må bli hørt i saker som angår dem, sa Inga Marte Thorkildsen (SV) som fredag ble utnevnt som ny barne,- likestilling og inkluderingsminister.

Siste nytt