• 4. april 2011 vedtok det norske Storting å innføre det tidligere direktør i Datatilsynet, Georg Apenes, kalte «totalitært svermeri». FOTO: Aleksander Andersen

    FOTO: Andersen, Aleksander

Regjeringen utsetter innføringen av datalagringsdirektivet

På grunn av terrorangrepet 22. juli blir datalagringsdirektivet, som skal bekjempe terror, utsatt i tre måneder.

Etter opphetet debatt – både i månedene før i media og fra Stortingets talerstol, ble EUs datalagringsdirektiv vedtatt 4.april med stemmene fra Arbeiderpartiet og alle utenom fem av Høyres representanter.

Bakgrunn: Datalagring vedtatt etter maratondebatt i Stortinget

Den norske versjonen av direktivet krever at informasjon om hvor, hvordan og med hvem du kommuniserer på telefon, mobil eller epost lagres i et halvt år. Det er en utvidelse både av lengde og innhold i forhold til dagens praksis. EU innførte dette i 2006, med bakgrunn i terrorangrepene i USA, Spania og Storbritannia tidligere på 2000-tallet. Målet er at de lagrede dataene kan brukes i bekjempelse av terrorisme og alvorlig kriminalitet.

Egentlig skulle dine kommunikasjonsdata lagres fra 1.april. Men gjemt i statsbudsjettet for 2012 ligger nyheten om at innføringen av datalagringsdirektivet er utsatt i tre måneder.

Les også: Dette er datalagringsdirektivet

Politiregisterlov

Årsaken er at en betingelse for innføringen av datalagringsdirektivet er at politiregisterloven skal være innført. Den nye loven omfatter de personopplysningene som politiet behandler, og erstatter hjemler i andre lover. Men arbeidet med de siste forskriftene ti den loven er utsatt på grunn av terrorangrepet mot Regjeringskvartalet.

«Ikrafttredelser utsatt fra 1. april til 1. juli 2012 på grunn av vanskelige arbeidsforhold og noe redusert aktivitet i departementet etter terrorangrepet 22. juli.», står det i statsbudsjettet.

Datatilsynet får også styrket sitt budsjett med 1,5 millioner kroner på grunn av ekstraarbeidet som kommer med Datalagringsdirektivet.

-Første av flere utsettelser

Anders Brenna, leder av interesseorganisasjonen Stopp datalagringsdirektivet, sier til Aftenposten.no at han ikke tror at dette blir den første utsettelsen av datalagringsdirektivet.

- Med mindre de har tenkt å bryte avtalen Arbeiderpartiet har gjort med Høyre.

Brenna mener at det som står i avtalen som går på sikkerhet vil være nær sagt umulig å gjennomføre.

- Om de får det til, kan vi slutte å eksportere olje, og heller eksportere Aps og Høyres IT-kompetanse, fortsetter Brenna.

Les også: Stortingspolitikere drapstruet etter DLD-vedtak

Han setter ikke i tvil begrunnelsen for denne utsettelsen og er glad for det

- Det betyr at det tar enda litt tid før dette overvåkingsregimet blir banket gjennom.

Aftenposten.no har vært i kontakt med justisdepartementet, men de ønsker ikke å kommentere det Brenna sier eller svare på spørsmål om konsekvensene av utsettelsen av datalagringsdirektivet.

Høyre-politiker gikk mot eget parti: Derfor stemmer jeg nei

Aftenposten.no bemerker at Anders Brenna nå jobber i Aftenposten som produktsjef for digitale annonser.

Les også

Siste fra Innenriks

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Datalagringsdirektivet

EUs datalagringsdirektiv krever lagring av trafikk-, lokaliserings- og identifiseringsdata fra bruk av telefon, Internett og e-post i minst seks måneder. Hensikten er å forebygge og oppklare grov kriminalitet og terrorisme. Motstanderne mener direktivet vil uthule personvernet.

Siste nytt