Rekordmange barn bortført fra Norge

– Hele livet mitt dreier seg om denne kampen.

Det sier Tommy Hoholm. Fem og et halvt år har gått siden de to sønnene, som da var tre og fem år gamle, ble bortført ulovlig til Slovakia av moren deres. Til tross for at både norske og slovakiske domstoler har avgjort at barna skal bo hos Tommy, er det fire år siden sist han kunne gi dem en klem.

– Hun holder dem skjult. I perioder får de ikke gå på skole. Jeg kan ikke engang sende julegaver, så de vet at de har en far som bryr seg. Det er ekstremt sårt og vanskelig, sier Hoholm.

Dobbelt så mange

Nye tall Aftenposten har fått tilgang fra Justisdepartementet, viser at han ikke er alene. Aldri før er så mange norske barn blitt bortført til utlandet. På bare ett år er antallet barnebortføringer fra Norge doblet – i fjor ble 61 barn bortført til utlandet. Kjell Schevig, som leder nettverket Bortført.no for foreldre med bortførte barn, er ikke overrasket over veksten.

– Jeg tror de virkelige tallene er enda høyere. Og vi regner med at økningen bare kommer til å fortsette.

– Hvorfor det?

– Fordi norske myndigheter legger til rette for barnebortførere. Ved å kidnappe sitt eget barn risikerer man lite – og belønnes økonomisk av den norske stat, mener han.

Økonomisk vinning.

Flere eksperter Aftenposten har snakket med, tror økonomiske fordeler er motivet bak mange av bortføringene. For så lenge barnet oppholder seg hos den ene av foreldrene, skal den andre betale barnebidrag – selv om norske domstoler har slått fast at barnet er ulovlig bortført.

– Det begynner å ryktes i utlandet at det er god butikk å bortføre norske barn. Jeg vet om flere saker der bortføringene sannsynligvis har vært planlagt allerede før barnet ble unnfanget, sier Martin Waage i sikkerhetsselskapet ABP World Group.

Han har spesialisert seg på barnebortføringssaker og jobbet med mellom 40 og 50 barnebortføringssaker i 2010. I de vanskeligste tilfellene har han hentet bortførte barn hjem gjennom væpnede aksjoner.

Betaler bidrag

Tommy Hoholm er sikker på at det er pengene som holder barna hans i Slovakia.

– Min ekskone bor ikke engang sammen med guttene. Likevel tvinger Nav meg til å betale barnebidrag – og sender henne barnetrygd, sier han.

I Slovakia utgjør 4000–5000 kroner i måneden en alminnelig god inntekt. En av dommerne vi har hatt i saken, sa at min ekskone tjente tre ganger så mye på kidnappingen som han tjente på å være dommer, sier Hoholm.

Vi regner med at økningen bare kommer til å fortsette Kjell Schevig, leder i nettverket Bortført.no

Hans ekskone avviser overfor Aftenposten at hun har tatt med barna for pengenes skyld. Hun sier at pengene den siste tiden har gått inn på en norsk konto hun synes det er vanskelig å få dem ut av. Hun sier også at barna nå går på skolen, men at de har fått undervisning hjemme tidligere. Barna bor også sammen med henne, opplyser hun.

Millionutgifter

Tommy Hoholm mener det hovedsakelig er fedre som må støtte barnebortførere gjennom bidrag. Sammen med Bortført-nettverket har han klaget saken inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Han håper fortsatt å få barna hjem ved hjelp av rettssystemet.

– I begynnelsen trodde jeg på løftene fra Justisdepartementet. Dermed ble nedturene desto større. For det viste seg at de egentlig ikke var interessert, sier han.

I 2009 ble Hoholms tidligere kone arrestert i London. Tommy Hoholm var sikkert på at barna skulle komme hjem igjen. Slik gikk det ikke. En doktoroppgave som senere er skrevet av en ansatt i Justisdepartementet, tyder på at departementet kan ha gitt signaler til Storbritannia om å la moren returnere – fordi barna ellers ble stående uten omsorgspersoner i Slovakia.

– Det er to norske statsborgere som er kidnappet til et annet land. Likevel får jeg mindre hjelp enn jeg hadde fått hvis bilen min ble stjålet, mener Hoholm selv.

Da Aftenposten snakker med ham, er han på Gardermoen på vei til Slovakia. Han har allerede brukt mellom 1 og 1,2 millioner kroner på kampen på å få tilbake barna sine. Nå drar han ned igjen, til enda en rettsrunde.

– Jeg har fortsatt håp. Og jeg må bare fortsette å kjempe. Ellers går jeg til grunne.

Prioriterer disse sakene

Også statssekretær Astri Aas-Hansen (Ap) i Justisdepartementet tror norske bidragsregler kan bidra til barnebortføringer.

– Vi har en gjennomgang av dette nå og ser på mulighetene for å stoppe barnetrygd og offentlige ytelser ved barnebortføringer. Vi ser at de kan være med på å bidra til at barn blir bortført og opprettholde bortføringer som allerede har skjedd, sier statssekretæren. Det jobbes også med å gjøre om reglene slik at barnebidrag som betales inn blir stående på sperret konto frem til det er endelig avgjort hvor barnet skal bo.

– Hvorfor øker antall barnebortføringer så kraftig nå?

– Det er vanskelig å svare på. Men vi tror mye skyldes at det er flere forhold over landegrensene. Vi ser at mange barn bortføres til land som vi har stor innvandring fra, sier hun.

Aas-Hansen understreker at Justisdepartementet prioriterer barnebortføringer svært høyt. De siste årene er det blant annet nedsatt en arbeidsgruppe som jobber med hver enkelt sak. Politiet har også fått kursing i hvordan barnebortføringssaker skal håndteres. Man jobber også for å få flere land til å slutte seg til Haagkonvensjonen, som har regler for barnebortføring.

– Men mange land, som Slovakia – der Tommy Hoholms barn er – følger ikke opp disse reglene?

– Nei, og dette er et problem. Vi har satt dette på dagsorden i internasjonale fora. Norge har for eksempel arrangert et seminar om barnebortføring for dommere og andre i de baltiske landene.