- Vi har gjort noe i dag som vi mener er riktig. Vi har tilskrevet Gjenopptagelseskommisjonen som har hatt Treholt-saken tidligere, og anmodet at den starter undersøkelser og etterforsker pengebeviset, sa Busch.
- Vi trer tilbake og lar kommisjonen gjøre det arbeidet som det skal gjøre. Vi håper den tar anmodningen vår til følge, la han til.
Riksadvokat Tor-Aksel Busch innkalte til pressekonferanse på sitt kontor i Oslo i ettermiddag for å kommentere habilitetsklagen fra Arne Treholt.
Inn på sporet
Busch presiserer at han ikke ber om gjenåpning til fordel for Arne Treholt, men for å undersøke den saken som i sin tid gikk i rettssystemet.
- Det mener vi får saken inn på det sporet den hører hjemme, sa Busch.
- Beskyldningene som er knyttet til pengebeviset har vi tatt på stort alvor. Jeg har derfor anmodet at Gjenopptakelseskommisjonen starter undersøkelser for å klargjøre faktum, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch.
Det store spørsmålet er ikke habiliteten til en skarve riksadvokat eller statsadvokat, men om det er jukset med bevis. Riksadvokat Tor-Aksel Busch
Ikke inhabil
Busch sa på pressekonferansen at han ikke erklærte seg inhabil.
- Jeg oppfatter meg som habil. Som tjener av rettsstaten har jeg følt et press til å bidra til å skape ro. Det store spørsmålet er ikke habiliteten til en skarve riksadvokat eller statsadvokat, men om det er jukset med bevis, sa Busch.
Busch sa at en ikke blir inhabil gjennom å ha behandlet en sak tidligere.
- Det er normalen i slike saker. Men jeg utelukker ikke at det kan bli aktuelt å finne en annen statsadvokat etter en vurdering av gjenopptakelseskommisjonen, sier Busch.
- Og dersom jeg og Qvigstad skulle være inhabile, forplanter ikke det seg nedover i organisasjonen. Alle statsadvokater er i utgangspunktet habile i denne saken, la han til.
Sendte klage
Treholts advokat Harald Stabell skrev tirsdag brevet hvor han kommer med innsigelser mot habiliteten til både riksadvokat Busch og førstestatsadvokat Lasse Qvigstad.
Både Qvigstad og Busch satt i aktoratet da Treholt ble dømt for spionasje i 1985.
- De særlige forhold i saken nå, er at det er reist godt underbygde påstander om at ett sentralt bevis (pengebeviset) som faktisk kom fra politiet (POT) den gang, og som nettopp Busch og Qvigstad fremla i retten, er forfalskninger. Det kan derfor, i ettertid, reises spørsmål om ikke påtalemyndigheten den gang, før og under hovedforhandling, selv burde ha stilt spørsmål ved bevisets ekthet og foretatt undersøkelser for å avdekke dette, skriver Stabell i brevet.
Dette (skjult overvåking red. anm.) har ingen betydning for skyldspørsmålet. Jeg mener kommisjonen bør prioritere pengebeviset. Riksadvokat Tor-Aksel Busch
- Tvilsomt
Advokaten skriver også at det kan reises spørsmål ved om de to har håndtert tidligere påstander om at pengebeviset var falskt "på en tillitvekkende måte".
- Det anføres på denne bakgrunn som tvilsomt om offentligheten kan ha tillit til at Busch og Qvigstad vil kunne vurdere de samme påstandene og deres nye grunnlag objektivt, uten overhodet å skjele til konsekvensene for sin egen og påtalemyndighetens aseelse, skriver Stabell.
Riksadvokaten var tydelig på at det aldri ble brukt skjult overvåkning, skjult lyd eller annet som bevis i saken.
- Det var aldri tema. Jeg så aldri dokumenter om dette da jeg kom inn i saken, sier han.
- Og dette har ingen betydning for skyldspørsmålet. Jeg mener kommisjonen bør prioritere pengebeviset, la han til.
Kan ta måneder
På spørsmål om hvor lang tid det vil ta før kommisjonen kan komme med noen konklusjon, svarer Busch slik:
- Det er et vell av informasjon å sette seg inn i. Det er snakk om måneder, snarere enn uker.
Busch understreker at kommisjonen vil få tilgang av alt av materiale.
På spørsmål fra pressekorpset om det er noe han angrer på, svarte Busch:
- Ja, kjære vene. Vi var unge. Jeg håper vi har blitt klokere. Men mer om dette hører hjemme i mine memoarer.
