• Fortsatt massive ødeleggelser i Regjeringskvartalet

    150 personer har jobbet siden august med opprydningsarbeid. Fortsatt er Regjeringskvartalet en byggeplass, tirsdag fikk pressen omvisning.

    VIDEO: Aftenposten Video

  • Dette møterommet i Justisdepartementets lokaler, som ligger i 7. etasje, ble fullstendig rasert i terrorangrepet.

    FOTO: Junge, Heiko

Riksantikvaren krever at Høyblokken blir stående

- Høyblokken kan utbedres, derfor skal den bli stående, sier riksantikvar Jørn Holme. Han ber Regjeringen om å frede bygningen.

Riksantikvaren sammenligner Høyblokken med Slottet og Stortinget.

Jørn Holme sier angrepet 22. juli gjør det tydeligere enn noen gang at myndighetene ikke må kaste vrak på bygningen han omtaler som et nasjonalt symbolbygg, på linje med Slottet og Stortinget.

- Vårt faglige råd er at Regjeringen må frede Høyblokken. Det må komme helt nye og avgjørende opplysninger om blokkens tilstand, for at jeg skal endre oppfatning. Jeg forventer at Regjeringen vil legge stor vekt på vårt faglige råd i saken, sier Holme.

Ut fra de opplysningene Riksantikvaren har fått fra Statsbygg, er Høyblokken i en slik stand at den kan gjenoppbygges.

- De byggtekniske undersøkelsene viser nå at bygningskonstruksjonen ikke er avgjørende skadet og den integrerte kunsten er fortsatt intakt. Da skal Høyblokken etter min mening bli stående. Vi kan ikke kaste vrak på det beste og det fremste vårt land klarte å reise i 1950-årene, sier han.

Les også

Storberget: - Det var her jeg hadde mine flotteste opplevelser

Slik ser det ut i det bombeherjede møterommet til justisdepartementet. Tidligere justisminister Knut Storberget har selv sett de store skadene.

 

 

Jobbet med verneplan før 22. juli

For første gang gir Holme et intervju om Høyblokkens skjebne. Riksantikvaren har tidligere bekreftet at de var i gang med å sluttføre den statlige verneplanen for Regjeringskvartalet. Her skulle blant annet Høyblokken og Y-blokken fredes med alle betongutsmykningene. Arbeidet ble stilt i bero etter 22. juli-angrepet.

- Høyblokken har høy kulturell status, er av historisk og arkitektonisk verdi og er det viktigste bygget i norsk etterkrigshistorie, sier Holme.

Rett etter nyttår skal departementsråd Ingelin Killengreen gi sine samlede anbefalinger om Høyblokken til fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap). Statsråden vil da redegjøre for disse. Aasrud sier at avgjørelsen om Regjeringskvartalets fremtid ikke blir tatt før en rekke faglige råd er innhentet og Regjeringen har gjort en politisk vurdering.

Video

Dette var Storbergets kontor

Slik ser det ut inne på daværende justisminister Knut Storberget sitt kontor i 7. Etasje i Høyblokka.

 

Søndag skrev imidlertid VG at Rigmor Aasrud nærmest har bestemt seg for at Høyblokken skal rives. Avisen hadde ingen navngitte kilder, men hekter opplysningen på sentrale, anonyme kilder i regjeringssystemet. Tunge argumenter for riving skal blant annet være at skadene er så store at det vil bli billigere og sikrere å bygge nytt, samt at bygningen trenger et helt nytt trappeløp gjennom de 17 etasjene for å få flere rømningsveier.

- Ikke vakker

I går var det befaring i Regjeringskvartalet. Aasrud ønsker ikke å kommentere opplysninger om at de bærende konstruksjonene i Høyblokken er intakte.

- Men det er slik at halvparten ønsker at Høyblokken består, den andre ønsker at den rives. Så det betyr at halvparten blir misfornøyd. Et annet punkt er om politiet ønsker å ha Regjeringskvartalet spredt eller samlet, sier statsråden.

- Du er ikke så glad i gamle betongkonstruksjoner fra 1950-tallet?

- Jeg synes debatten om bygningene er uvesentlige i en situasjon hvor mange mennesker ble drept. Så må jeg innrømme – jeg er vokst opp på landsbygda og synes ikke sånne betongblokker er vakre. Men det lover jeg ikke skal være avgjørende for den beslutningen jeg tar og de rådene jeg gir mine ansatte, sier Aasrud og fortsetter:

- Sikkerhet blir viktig og teller høyt for meg. Funksjonaliteten er også viktig. Slik som situasjonen er nå, at vi er spredd rundt, går det mye tid på å reise rundt i stedet for at vi kan gå mellom kontorene her. Antikvariske ting er vi nødt til å vurdere. Det er mye kunst og historie knyttet til det symbolbygget Høyblokken er. Ansattes følelser er også viktig.

Les også

Høyblokken blir trolig revet

Det går trolig mot riving av høyblokken i regjeringskvartalet, for å gi plass til et mer moderne og sikrere regjeringskvartal.

 

 

Kan endres innvendig

Riksantikvaren har ingen sanksjonsmulighet overfor Regjeringen.

- Hvis Regjeringen mot formodning ikke følger tilrådningen fra Riksantikvaren, må vi bare ta den beslutningen til etterretning. Men skulle Høyblokken bli reddet, vil vi selvfølgelig bidra konstruktivt til at store deler av bygget innvendig kan tilpasses vår tids krav til energibruk, sikkerhet, ventilasjon og adkomst, sier Holme.

Det er miljøvernminister Erik Solheim (SV) som er fagstatsråd for kulturminner. Han er for tiden på ferie, men gjennom politisk rådgiver Audun Garberg svarer han følgende på spørsmål om han vil stille seg bak Holmes råd:

- De kulturminnefaglige verdiene som knytter seg til Høyblokken må inngå i det samlede vurderingsgrunnlaget for byggets videre skjebne, men jeg må avvente den videre behandlingen av fagrapportene.

Video

Se ødeleggelsene i Høyblokka

Slik ser det ut inne på et av kontorene i 14. etasje i Høyblokka, fire måneder etter at bomben gikk av i Regjeringskvartalet.

 

wenche.fuglehaug@aftenposten.no

Les også:

Les også

Siste fra seksjon

Terrorangrepet

  • Fredag 22. juli 2011, kl. 15.25.22, eksploderte en bombe plassert i en varebil utenfor inngangen til Høyblokken.
  • Åtte personer ble drept og rundt 30 personer ble såret.
  • Anders Behring Breivik (32) har erkjent å stå bak bomben. Han fortsatte videre til AUFs sommerleir på Utøya i Tyrifjorden hvor han skjøt ned og drepte 69 personer og såret rundt 60 personer.
  • Den 950 kilo store bomben førte til omfattende skader på flere av bygningene. Spesielt Høyblokken, R4, S-blokken og Y-blokken ble rammet.
  • Syv departementer, samt Statsministerens kontor, har måttet finne nye midlertidige lokaler etter angrepet.
  • Rundt 2600 personer arbeidet i Regjeringskvartalet. Da bomben gikk av 22. juli, skal det kun ha vært 190 personer igjen på jobb i hele Regjeringskvartalet. (NTB)

Flere bilder

Statsministerens kontor i 15. etasje ble i liten grad berørt av bomben. FOTO: Heiko Junge / Scanpix

Siste nytt