Tirsdag la Riksrevisjonen frem en rapport om politiets arbeid med vinningskriminalitet.
Vinningskriminalitet, som innbrudd og tyverier, dominerer det totale kriminalitetsbildet og utgjorde 59 prosent av all anmeldt kriminalitet. Likevel er disse de minst oppklarte lovbruddene, og tallet er synkende.
Oppklaringsprosenten sank jevnt fra 2006 til 2010, selv om Stortinget mener politiet bør oppklare mer. Oppklaringsprosenten var på 16,6 prosent i 2010, mot 17,2 fire år tidligere. Blant annet blir ni av ti boliginnbrudd aldri oppklart. Justisdepartementet har som mål at oppklaringsprosenten for alle typer kriminalitet skal være 38 prosent.
Nå gir riksrevisor Jørgen Kosmo politiledere kritikk for ikke å prioritere vinningskriminalitet høyt nok.
Ikke fornøyd
- Riksrevisjonen er av den oppfatning at denne oppklaringsprosenten er for lav, og ikke i tråd med det Stortingets justiskomite har forutsatt. Det er særlig bekymringsfullt at oppklaringsprosenten for grove tyverier fra bolig, som må ses som en alvorlig integritetskrenkelse, har ligget stabilt på 13 prosent i perioden fra 2006–2010, skriver riksrevisor Jørgen Kosmo i sin rapport.
Kosmo mener derimot at lav oppklaringsprosent kan ha sammenheng med at vinningskriminalitet prioriteres for lavt av noen politidistrikter: «Lav oppklaring kan være et resulatet av at bekjempelsen av vinningskriminalitet i noen politidistrikter ikke er tilstrekkelig prioritert i ledelsen», heter det i rapporten.
Funnene er basert på spørreundersøkelser til alle landets politidistrikter og intervjuer med ledelsen.
Justis- og politidepartementet poengterer i sitt svarbrev til
Riksrevisjonen at om oppklaringen av boliginnbrudd er lav, så oppklarer
politiet et betydelig antall helerisaker, hvor tyvegodset blir funnet.
Departementet mener oppklaringsprosenten er kunstig lav, fordi mange oppklarte
innbrudd blir kategorisert som heleri.
Det tviler Riksrevisjonen på, og framholder at enkelte
politidistrikter prioriterer vinningsforbrytelser for lavt.
Lite samarbeid
Rapporten hevder at lav oppklaringsprosent kan skyldes at det ikke er satt av dedikerte ressurser til vinningskriminalitet, eller at det er lite samarbeid på tvers av politidistriktene.
- Riksrevisjonen er av den oppfatning at det er mulig å forbedre arbeidet med disse forholdene, og dermed øke oppklaringen av vinningskriminalitet», heter det.
Riksrevisjonen mener også at fordi politiet har fått nye verktøy, for eksempel DNA-analyser, bør oppklaringsprosenten være høyere.
Svak tillit til politiet
Riksrevisjonen mener også at publikums tillit til politiet når det gjelder etterforskning av vinningsforbrytelser er urovekkende svak. Dette kan føre til at folk ikke politianmelder saker. Tilliten svekkes dessuten ytterligere når folk først kontakter politiet.
Riksrevisjonen mener at forskjeller i oppklaringsprosent
ikke kan forklares med at noen har mer ressurser enn andre. Det henger heller
sammen med måten politidistriktene jobber på. Politiet selv mener at suksesskriterier
blant annet er dedikerte grupper, forebyggende arbeid, forankring i ledelsen,
analysekompetanse og kvalitet i åstedsundersøkelsene. Rapporten trekker også frem eksempler på vellykkede
prosjekter mot vinningskriminalitet.
Vellykkede prosjekter i Oslo og Bergen
Det ene er Majororstua-prosjektet, et samarbeid
mellom alle Oslos politidistrikter. På halvannet år
etterforsket avsnittet 450 saker der 84 personer ble straffedømt og 55
personer utvist. Gjengangeravsnittet i Hordaland politidistrikt er et
annet eksempel, og ifølge politidistriktet er noe av årsaken til suksessen at etterforskerne
og juristene fristilles annet politiarbeid. Operasjon Grenseløs i Vestfold har
fått over 400 straffesaker for retten. 80 personer er dømt til lengre straffer.
Også i Vestfold sier de at prosjektet har vært en suksess fordi etterforskene
har vært fristilt fra andre oppgaver.
Riksrevisjor Jørgen Kosmo
