Rosenholz-filenes historie
Sikkerhetspolitiet Stasi hadde som ideologi at all informasjon kunne komme til nytte. Det meste er bevart i det gigantiske arkivet. Rosenholz-filene er et unntak.
AV: ingrid brekke, aftenpostens korrespondent i berlin , eirik wallem fossan (multimediaproduksjon)
- Stor Stasi-aktivitet i Norge
- - «Lanze» var en svært viktig kilde
- Her er svenskene som jobbet for Stasi
Stasi overvåket ikke bare østtyske innbyggere, men hadde spioner og agenter i mange land, også Norge.
Avdelingen HVA (Hauptverwaltung A) i Berlin var ansvarlig for spionasjen i utlandet. HVA førte et eget kartotek over sine agenter og såkalte uformelle medarbeidere (IM).
Da Muren falt, 9. november 1989, falt også hele det østtyske systemet sammen. Fra januar 1990 ble alle avdelinger i Stasi oppløst.
HVA fikk derimot lov til å avvikle seg selv, helt frem til juni 1990. I denne tiden ødela de det meste av sitt eget arkiv, og dermed muligheten til å finne ut hvor omfattende spionasjen var, og hvem spionene var.
Havnet hos CIA
Men i 1988 hadde HVA mikrofilmet kartotekkortene sine og lagret dem på 381 CD-rom-plater. Disse har siden 1992 befunnet seg hos den amerikanske etterretningstjenesten CIA, og ble av CIA gitt navnet Rosenholz-filene. De består av tre typer dokumenter: F 16-kortene, F 22-kortene og de såkalte statistikkarkene (se illustrasjon).
Summen av informasjonen i disse tre kategoriene gjør det mulig å identifisere en person. Dermed kan også alt som finnes om personen og agentvirksomheten spores i arkivet i Berlin. Uten disse kortene og registreringsnummeret er det umulig å identifisere hvem som arbeidet for Stasi utenfor DDR.
Les også: Her er nøklene til Stasis hemmeligheter
Mystiske dødsfall
Hvordan Rosenholz-filene havnet hos CIA, vet man ikke sikkert. En teori er ifølge Wikipedia at informasjonen ble overlevert fra Stasi til KGB-offiseren Alexander Prinzipalow, stasjonert i Karlshorst i Berlin, i desember 1989. Stasi regnet daværende kommunistiske Sovjetunionen som det eneste mulige trygge oppbevaringsstedet.
Gjennom CIAs kontakt til Prinzipalows kollega Alexander Sjubenko endte filene opp hos CIA i forvirringen da Sovjetunionen falt i 1992. Begge de to russerne døde rett etterpå under mystiske omstendigheter. Forskere regner imidlertid denne historien som en myte.
Bare tyskere
Tyskland måtte forhandle med USA i over ti år før de fikk filene utlevert, i 2003. Men CIA ville bare overlevere informasjonen som handler om tyske statsborgere, altså spioner og agenter for Stasi i Vest-Tyskland, til Tyskland.
Informasjoner om andre lands statsborgere må landene selv sørge for å få utlevert. Og uten Rosenholz-filene kan historien om Stasis utenlandsvirksomhet ikke skrives. Derfor ønsker Stasi-arkivet at også disse filene skal være tilgjengelige i deres arkiv.
- Ber Regjeringen åpne norsk Stasi-arkiv
- SV og Ap vil åpne norsk Stasi-arkiv
- Forskere: Statsråden feilinformerer om Stasi-dokumenter
- Høyre: Norske Stasi-dokumenter ligger hos CIA, nå må de hentes hjem til Norge
Les også
Siste fra seksjon
-
Fire har funnet drømmebåten - én vil kvitte seg med sin på finn.no
Nordmenn elsker båtlivet - men hvilken båttype er den rette?
27 mai 2012 18:42
DDR og Stasi
Deutsche Demokratische Republik (DDR) oppsto i oktober 1949 og opphørte i oktober 1990, ved Berlinmurens fall.
Landet var et diktatur der kommunistpartiet, Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED) hadde all makt.
Ministerium für Staatssicherheit (Stasi eller MfS) var kommunistpartiets hemmelige politi og etterretningstjeneste.
Stasi drev omfattende overvåkning av landets egne borgere. Etaten hadde 89.000 ansatte og 179.000 eksterne agenter og rapporterte direkte til kommunistpartiet og til Moskva.
Det aller meste av Stasi-arkivet er bevart. Det rommer 111 hyllekilometer med dokumenter, 1,4 millioner fotografier og 34.000 film- og lyddokumenter.
På forsiden akkurat nå
Siste nytt
Mest lest
Tollerne leverte tilbake beslaglagt marihuana
En 40 år gammel mann ble fratatt 30 gram marihuana da han ankom Norge etter en tur til Nederland. Nå har tollerne gitt ham stoffet tilbake fordi han innførte det som medisin.
Arkeologi i fjerde etasje
Henrik Olssøn og Erika Barbieri har brukt tre år på å grave seg ned i hjemmet sitt. Kjøkkenet har de innredet ved å bruke ørene.

