• Justisminister Grete Faremo (Ap):Sa nei til innsyn 2700 ganger. Avslagsprosent: 37,5 %.Anslag basert på at Faremo fra september til desember 2012 ga helt eller delvis avslag i 37,5 prosent av 719 saker.

    FOTO: Larsen, Håkon Mosvold

  • Fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap):Sa nei til innsyn 1172 ganger. Avslagsprosent: 34,8 %.

    FOTO: Aas, Erlend

  • Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen:Sa nei til innsyn 1034 ganger. Avslagsprosent: 22,7 %.

    FOTO: Junge, Heiko

  • Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap):Sa nei til innsyn 987 ganger. Avslagsprosent: 37,5 %.

    FOTO: Braastad, Audun

  • Nærings- og handelsminister Trond Giske (Ap):Sa nei til innsyn 872 ganger. Avslagsprosent: 27,8.

    FOTO: Signe Dons

  • Arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap):Sa nei til innsyn 776 ganger. Avslagsprosent: 38,8 %.

    FOTO: Larsen, Håkon Mosvold

  • Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV):Sa nei til innsyn 699 ganger. Avslagsprosent: 19,2 %.

    FOTO: Espedal Jan Tomas

  • Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap):Sa nei til innsyn 677 ganger. Avslagsprosent: 11,2 %.

    FOTO: Åserud, Lise

  • Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap):Sa nei til innsyn 644 ganger. Avslagsprosent: 21,8 %.

    FOTO: Kallestad, Gorm

  • Kulturminister Hadia Tajik (Ap):Sa nei til innsyn 635 ganger. Avslagsprosent: 11,1 %.

    FOTO: Varfjell, Fredrik

  • Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre (Ap):Sa nei til innsyn 542 ganger. Avslagsprosent: 12,1 %.

    FOTO: Rudjord Fartein

  • Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp):Sa nei til innsyn 489 ganger. Avslagsprosent: 25,2 %.

    FOTO: Ellingsen, Tommy

  • Samferdselsminister Marit Arnstad (Sp):Sa nei til innsyn 486 ganger. Avslagsprosent: 25,7 %.

    FOTO: Lyngstad Martin Slottemo

  • Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap):Sa nei til innsyn 416 ganger. Avslagsprosent: 19,9 %.

    FOTO: Storfjell Ingar

  • Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp):Sa nei til innsyn 347 ganger. Avslagsprosent: 33,4 %.

    FOTO: Aas, Erlend

  • Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV):Sa nei til innsyn 273 ganger. Avslagsprosent: 9,3 %.

    FOTO: Bjørge Stein J

  • Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp):Sa nei til innsyn 237 ganger. Avslagsprosent: 19,2 %.

    FOTO: Stein J Bjørge

  • Statsminister Jens Stoltenberg (Ap):Sa nei til innsyn 134 ganger. Avslagsprosent: 11,1 %.

    FOTO: Bjørge Stein J

Så ofte sier statsrådene nei til åpenhet

Stoltenberg-regjeringen nektet i fjor innsyn i 13.000 saker. En av statsrådene som oftest sier nei, er justisminister Grete Faremo. Hun er samtidig ansvarlig for loven som skulle sikre åpenhet, gjennomsiktighet og demokrati.

- Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet, sa statsminister Jens Stoltenberg i sin historiske tale etter 22. juli.

En kartlegging Aftenposten har gjort av hvordan Regjeringen har praktisert åpenhet i 2012, gir et annet bilde:

  • Stoltenberg-regjeringen nektet i fjor innsyn i 13 000 saker etter at enkeltpersoner, bedrifter, organisasjoner og selskaper ba om innsyn i offentlige dokumenter.
  • Om lag en av fire får nei når de ber om innsyn.

Skulle gi mer åpenhet

Offentlighetsloven gir alle rett til å få tilgang til informasjon, også informasjon som politikerne ikke liker. Stortinget forandret loven i 2006 for å gjøre Norge til et mer åpent samfunn.

Det motsatte har skjedd.

Siden politikerne lovet mer åpenhet, har antallet avslag fra statsrådene økt med 51 prosent, fra 8600 avslag til 13 000 saker.

Flere vil ha innsyn

Den viktigste årsaken til økningen er at stadig flere vanlige mennesker ber om innsyn.

I 2010 ble det mulig for hvem som helst å be om innsyn via nettet, noe som har ført til en kraftig økning.

I fjor mottok departementene 59000 innsynssaker fra privatpersoner, bedrifter og organisasjoner.

Men samtidig viser Aftenpostens kartlegging at antallet avslag øker mer enn veksten i innsynskrav. Andelen avslag har økt med 12,8 prosent, fra 19,5 i 2006 til 22 i 2012.

Faremo sier mest nei

Justisminister Grete Faremo er den statsråden som gir avslag i flest saker.

37,5 prosent av innsynssakene som Justisdepartementet mottok i perioden september til desember 2012, ble avslått helt eller delvis.

I løpet av året fikk departementet 7200 innsynskrav.

Derfor sier de nei

Også Grunnloven ble endret – i 2004 -for å sikre mer åpenhet: «Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer».

Grunnloven understreker at det bør tungtveiende grunner til for å nekte innsyn.

Aftenpostens kartlegging viser at 6 av 10 ganger statsrådene sier nei, er begrunnelsen at man mener dette er «organinternt»  eller nødvendig av hensyn til «intern saksbehandling».

Vet ikke hvorfor de sier nei

Syv av statsrådene er ikke i stand til å svare på hvordan de praktiserte loven. Begrunnelsen er at de har skiftet datasystemer, eller at de synes det er for arbeidskrevende å finne ut hvordan loven blir praktisert.

Det gjelder blant annet også Faremo, som selv har øverste ansvaret for å praktisere loven.

Hos de statsrådene som i det hele tatt har oversikt over sin praksis, økte antallet avslag med 20,9 prosent i 2012, var 5996 avslag til 7247 avslag.

Venstre: - Arrogant holdning

Venstre-leder Trine Skei Grande fikk støtte fra Høyre, FrP og KrF da hun før jul prøvde å få Stortinget til å endre offentlighetsloven, slik at det skulle bli mindre hemmelighold. SV, Sp og Ap gikk i mot.

Skei Grande mener statsrådene unntar mange dokumenter hver dag uten en reell vurdering.

- Jeg mener 22. juli saken er et eksempel på at mange dokumenter unntas selv om det bare er noen få enkeltopplysninger som er hemmelig, sier Grande.

Regjeringen mente det ikke var behov for endringer fordi man mener loven praktiseres riktig i dag

- En arrogant holdning. Regjeringen er mer redd for å gi innsyn i ett dokument for mye enn ett for lite. En utvidelse av offentlighetsloven ville vært en stor styrke for tilliten til demokratiet, sier Grande.

Slik svarer Regjeringen

Aftenposten stilte følgende skriftlige spørsmål til justisminister Grete Faremo:

1) Hva mener Justisdepartementet om at så mye som 13.120 saker ble unntatt offentlighet av departementene i 2012?

2) Kommer departementet til å se på mulighetene for innføre mer innsyn?

3) Hvordan kan dere evaluere loven når de ikke selv vet hvordan dere praktisere loven?

4) Synes statsråden at dette er i samsvar med statsminister Jens Stoltenbergs ønske om mer åpenhet?

Aftenposten fikk følgende svar på e-post:

«Det er vanskelig å gi en generell vurdering av praktiseringen av offentlegloven på bakgrunn av tallene Aftenposten viser til. Skal en kunne si noe om praktiseringen, må en gå nærmere inn på hva slags dokumenter de aktuelle innsynskravene gjelder og se på anvendelsen av regelverket i forbindelse med det. En slik begrenset statistikk vil alene ikke gi tilstrekkelig informasjon.

Vi tar sikte på at den forskningsbaserte evalueringen av offentlegloven skal foreligge sommeren 2014. Forskerne står fritt til å velge metode, men det vil være naturlig å gjøre tilgjengelig materialet dersom de ønsker å foreta en manuell gjennomgang, lage statistikk mv. Et av de områdene det er aktuelt å se nærmere på, er mulighetene for mer innsyn, sier statssekretær Kristin Bergersen.»

Les også:

Les også

Siste fra Innenriks

Loven om rett til innsyn

Hensikten med offentlighetsloven fra 1970 «er å legge til rette for at offentlige virksomheter er åpne og gjennomsiktige, for slik å styrke informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske deltagelsen, rettssikkerheten til den enkelte, tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten».

Loven ble endret i 2006 for å gi mer åpenhet.

Nå skal Justisdepartementet gjøre en evaluering av loven.

Offentlighetsprinsippet er fra 30. september 2004 lovfestet i Grunnlovens paragraf 100 femte ledd:

«Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer».

«Det kan i Lov fastsettes Begrænsninger i denne Ret ut fra Hensyn til Personvern og av andre tungtveiende Grunde.»

Siste nytt