Se hvor din vei står på Veivesenets liste

Les også:

Utredningene beskriver tilstanden på landets viktigste rutenett for vei, bane, luft og sjø, behov for oppjustering og nybygg frem mot 2040, og hvilke strekninger som bør prioriteres først.

Rapportene utgjør et helt sentralt bidrag til arbeidet med ny Nasjonal transportplan for årene 2014-2023. Den skal legges frem i 2013.

Ulike prioriteringer

Veivesenet har selv delt inn riksveistrekninger i tre ulike grupper, ut fra prioriteringer om når det bør og må gjøres noe med dem. Gruppe 1 har førsteprioritet, Gruppe 2 må vente enda litt, mens veiene i Gruppe 3 må leve med dagens standard ”en lengre tid” ennå.

Dette innebærer Veivesenets ambisjoner, ikke nødvendigvis arbeider som allerede er vedtatt og finansiert.

Ved å klikke deg inn på Veivesenets rapporter kan du finne ut hvor din lokale vei, din vei til feriested eller til andre reisemål står på Veivesenets liste.

Finn veiene her: Sjekk Veivesenets rapport!

Dette er visjonene

Veivesenet har for øvrig følgende visjon for hvordan det norske riksveinettet bør fremstå i 2040:

• Trafikksikkerheten er blitt betydelig bedre gjennom en sterk satsing på virkemidler som bidrar til å redusere antall ulykker.

• Riksveier utenfor byer og tettsteder med trafikk over 12 000 kjøretøy per døgn og fartsgrense 80 km/t eller mer har fire eller flere kjørefelt og midtrekkverk.

• Riksveier utenfor byer og tettsteder med 8 000-12 000 kjøretøy per døgn og fartsgrense 80 km/t eller mer har to kjørefelt, forbikjøringsfelt og midtrekkverk.

• Riksveier utenfor byer og tettsteder med 4 000 og 8 000 kjøretøy per døgn og fartsgrense 80 km/t eller mer har to kjørefelt med forsterket midtoppmerking.

• Riksveier utenfor byer og tettsteder med lavere enn 4 000 kjøretøy per døgn og fartsgrense 80 km/t eller mer har en veibredde på 8,5 meter med unntak for strekninger i kostbart og sårbart terreng hvor det kan gis dispensasjon for smalere vei.

• Teknisk forfall på riksveinettet er eliminert og vil ikke oppstå igjen fordi det bevilges nok penger til drift og vedlikehold.

• Det er ingen punkter på riksveinettet med høy eller middels risiko for skred. For punkter med lav risiko er det som minimum etablert gode systemer for varsling og stenging ved skredfare.

• Det er svært få punkter/strekninger på hovedårene mellom regioner og landsdeler som oppfattes av næringslivet som fl askehalser for tungtransporten.

• Riksveinettet har gode koblinger til godsknutepunkter av nasjonal betydning som sikrer størst mulig overføring av godstransporten til tog og båt.

• Det er etablert kontrollstasjoner og kontrollplasser i et omfang som sikrer et tilfredsstillende kontrollnivå for alle kjøretøygrupper.

• Det er et godt tilbud langs riksveinettet for alle grupper av gående og syklende og et sammenhengende hovedvegnett for gående og syklende i byer og tettsteder.

• Kollektivtrafikken i byer og tettsteder har god fremkommelighet og kapasitet til å konkurrere med bilen. I storbyene er dette oppnådd gjennom mange ulike virkemidler, blant annet etablering av sammenhengende hovednett for kollektivtrafi kken med god framkommelighet.

• Nasjonale turistveier og kulturminner i Nasjonal verneplan for veier, bruer og veirelaterte kulturminner er ivaretatt gjennom årlig drift og vedlikehold.

• Riksveinettet er sikret tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming av alle viktige elementer i henhold til nasjonale krav.

Ny tunnel på E6 bilde ved tunnelåpning i sør, ved Øyervekta. Fotograf: Arild Løkken, Statens vegvesen.

FOTO: Arild Løkken, Statens vegvesen