• Jenny Klinge i Senterpartiet mener omskjæring av gutter er et overgrep.

Senterpartiet vil forby rituell omskjæring av gutter

- Det er et sterkt signal om at jøder ikke er ønsket i Norge, sier leder i Det Mosaiske Trossamfund.

Helse- og omsorgsdepartementet vurderer innstramminger i lovverket for å gjøre omskjæring tryggere.

Men både innad i Regjeringen og innad i de rødgrønne partiene er det stor uenighet om synet på omskjæring i religiøs sammenheng.

Noen vil ha forbud, mens andre vil at dette skal være et tilbud i regi av det offentlige helsevesenet.

Nå har Senterpartiets (Sp) stortingsgruppe vedtatt at de ønsker forbud mot rituell omskjæring av gutter.

- Et overgrep

Justispolitisk talsperson Jenny Klinge i Sp kaller omskjæring et overgrep:

- Prinsipielt er det ikke forskjell på omskjæring av jenter og gutter. Omskjæring er et overgrep uansett kjønn. I begge tilfeller er det risiko for komplikasjoner, og noen blir skadet for livet. Seksuallivet til de som er heldige og ikke blir skadet av inngrepet, blir også påvirket i større eller mindre grad, sier hun til Aftenposten.no.

- Det handler om små barns rettigheter. Man skal ikke skjære i friske kjønnsorganer til forsvarsløse barn, fortsetter Klinge.

- Unødvendig lidelse

Aftenposten.no har vært i kontakt med to omskårne menn som er uenige om den offentlige helsetjenesten skal tilby rituell omskjæring. Ingen av dem ønsker å stå frem med navn.

- Omskjæring er ikke et ubetydelig inngrep. Det har stor innflytelse på viktige forhold i livet og påfører mange en lidelse som er helt meningsløs og unødvendig, mener den ene mannen (57), som selv ble omskåret av medisinske grunner.

- Uten at det er medisinsk nødvendig er det meningsløst å omskjære små gutter som ikke selv kan velge. Det er nesten det verst tenkelige sted å skjære. Det er et overgrep mot små barn. Dersom man har respekt for Guds skaperverk, hvorfor skal man sette kniven i friske mennesker? sier 57-åring.

57-åringen, som er høyt utdannet, er gift og har barn, forteller at han ble mobbet som barn og har opplevd komplikasjoner i voksen alder på grunn av inngrepet.

Han forteller at han ble avfeid med at «alle amerikanere gjør det» når han forsøkte å fortelle foreldrene at han følte seg annerledes. I USA har det stor utbredelse, og mange guttebarn omskjæres på klinikkene kort tid etter fødselen.

- Ut fra min egen erfaring er det ingen positive effekter av dette. Tvert imot, sier han.

- Ikke veien å gå

En annen omskåret mann (53) ble omskåret fordi foreldrene, som er professorer i henholdsvis medisin og biologi, på 60-tallet mente at omskjæring var gunstig. Han forteller at han var fire år da inngrepet skjedde, og at han ikke husker noe av det:

- Jeg har aldri senere hatt noe ubehag av noen art. Det kan jo ha vært kommentarer i barndommen, jeg var jo den eneste gutten som var omskåret i mitt miljø, men i så fall ikke noe jeg husker som mobbing, sier 53-åringen til Aftenposten.no.

Han aksepterer det prinsipielle i at omskjæring kan bidra til en bedre hygiene og forhindre infeksjoner, og tror at det er slike medisinske og hygieniske synsmåter som ligger til grunn for den store utbredelsen omskjæring har i USA, men han deler også motforestillingene:

- Det dreier seg om lemlesting, selv om det er et lite inngrep, og etter min oppfatning er det noe man ikke bør gjøre dersom det ikke foreligger medisinske årsaker. Jeg er imot ethvert slikt kirurgisk inngrep på friske organer, også de som er av kosmetisk art, sier han.

Men han har forståelse for at det kan være kulturelle forhold som tilsier at man må akseptere rituell omskjæring, og har ingen tro på et lovforbud mot dette.

- Et forbud er ikke veien å gå, det vil bare skape problemer. Praksisen vil fortsetter, men i det skjulte, og kanskje under omstendigheter som setter liv i fare, mener han.

53-åringen hilser derfor velkommen det nye lovforslaget fra Regjeringen hvor sykehus skal kunne tilby rituell omskjæring.

Sammenligner med «jødeparagrafen»

Forslaget om lovforbud får Ervin Kohn, leder og forstander i Det Mosaiske Trossamfund, til å se rødt.

- Det vil være helt forferdelig, og vi vil være det første landet i verden til å gjøre noe sånt. Det er som å gjeninnføre § 2 i Grunnloven fra 1814, sier han.

Lovbestemmelsen han viser til er den såkalte «jødeparagrafen» som nektet jøder adgang til riket.

- Det vil være et veldig sterkt signal om at jøder ikke er en ønsket minoritet i landet, fortsetter han.

Han hevder at 99 prosent av alle jøder i verden omskjærer sine guttebarn.

- Det er den synlige pakten mellom Abraham og Gud. Det går rett inn på religionsfrihet og at Norge er et tolerant samfunn, sier Kohn, som også viser til at forskning har dokumentert positive helseeffekter av omskjæring.

Ap har ikke konkludert

Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Thomas Breen sier at spørsmålet diskuteres i partiet, men at de ikke har konkludert.

- Jeg tror at de fleste ikke liker praksisen med omskjæring, men i motsetning til kjønnslemlestelse av jenter, er dette noe som står i de fleste hellige skrifter. Det er nok mange i Ap som ønsker en måte å regulere det på, slik vi får en kulturendring i Norge. Men hva vi ender på til slutt vet jeg ikke. Et forbud kan høres fristende ut, men det er en utfordring i forhold til religionsfrihet. Det er ikke gitt at et forbud står seg etter en rettslig prøving i Menneskerettighetsdomstolen, sier han.

I saken som har vært på høring har det kommet forslag om nedre aldersgrense på 15 år

- Rent personlig kunne jeg tenke meg muligheten for enten å forby eller sette aldersgrense, men dilemmaene er ikke kartlagt godt nok, sier Breen.

- Omskjæring er brudd på religionsfrihet

Jenny Klinge i Sp kjøper derimot ikke argumentet om religionsfrihet.

- Religionsfriheten til enkeltmennesket skal settes høyt, og ikke minst også respekten for andre mennesker sin kropp. Gutter som omskjæres kan aldri fjerne den religiøse markøren omskjæringen innebærer dersom de skulle velge å konvertere til en annen religion eller få et ikke-religiøst livssyn. Jeg kjøper derfor ikke argumentet om at det å forby omskjæring er et brudd på religionsfriheten, fordi en slik frihet må innebære å kunne velge selv, sier hun.

I forslaget om å endre omskjæringsreglene, som ble sendt ut på høring i fjor, foreslås imidlertid ikke et generelt forbud. Her er det skissert to modeller.

Barneombudet vil ha aldersgrense

I begge forslagene blir det lovfestet at alle som ønsker det skal få mulighet til å få utført rituell omskjøring gjennom de regionale helseforetakene på en forsvarlig måte, og i hovedsak i forbindelse med en fødsel.

I den ene modellen åpnes det for at andre enn leger også skal kunne utføre omskjæring. I det andre forslaget har bare leger lov til å gjennomføre omskjæring.

Blant de som har uttalt seg er Humanetisk Forbund for et forbud. Barneombudet mener det bør settes en nedre aldersgrense:

«Barneombudets holdning er at guttebarn ikke skal kunne omskjæres før de selv har mulighet til å gi et reelt samtykke til inngrepet. I stedet for å lovregulere noe som Barneombudet mener er en krenkelse av barnets rett til å bestemme over egen kropp, bør Helse- og omsorgsdepartementet sette en nedre aldersgrense på omskjæring av gutter», heter det i høringsuttalelsen.

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra seksjon

Omskjæring:

Bør rituell omskjæring av gutter forbys?

Forslaget

«Senterpartiets stortingsgruppe går inn for at rituell omskjering av gutar blir forbode.

Sekundært, dersom det ikkje blir fleirtal for eit lovforbod, ønskjer gruppa at det skal vera obligatorisk at omskjeringa skal utførast av lege i norsk spesialisthelseteneste. Den som samtykkjer til at omskjering skjer utanfor spesialisthelsetenesta, eller som utfører omskjering utan å vera lege, skal straffeforfølgjast. Ved alvorlege skadar og død som følgje av ulovleg omskjering, må strafferamma vera like høg som ved omskjering av jenter med desse følgjene».

Siste nytt