Gro Anett K. Nicolaysen sitter ved siden av Tristan. Fireåringen har sklidd og blør bitte litt fra kneet. Mamma sitter i telefonen, men trykker samtidig forsiktig på skrubbsåret med en serviett. Det er pappa som er i andre enden, med en beskjed om barnedåpen til lillebror.
Tobarnsmoren jobber i Røde Kors i Asia og må ta jobbtelefonen i tilfelle det er store kriser. Hun har derfor alltid to telefoner med seg.
- Men jeg er bevisst bruken av mobiltelefon og forklarer alltid Tristan hvis jeg må snakke, sier Nicolaysen.
Byggesett
Tobarnsmoren fra Oslo er bare én av flere foreldre som sjekker mobiltelefonen i Frognerparken denne sensommerdagen. En toåring sitter på fanget, mens pappa leser avis på telefonen, og et annet barn hviner av fryd idet hun stiger mot himmelen, mens huskedytteren ler hjertelig av en kommentar på øret.
Norske psykologer ber nå foreldre være mer oppmerksomme på sin mobilbruk.
Sangen «Tyven, tyven skal du hete, for du stjal min beste venn!» bør være et minnevers for bevisstgjøring om all bevisstløs bruk i barnas nærvær, mener Raundalen.
- Det mangler nemlig ikke på barn som opplever at noen bryter inn i foreldrenes bevissthet og stjeler dem, sier han.
- Når mobilen reduserer samtaletid og oppmerksomt samspill med barnet mange ganger om dagen, stjeler foreldre IQ-poeng fra barnet.
Han begrunner dette med at barnehjernen er bruksavhengig, et byggesett som blir bygget av erfaringene.
- Språket er det viktigste verktøyet for byggingen av en intelligent hjerne. Språket er under konstant utvikling, og det utvikles ikke særlig av å høre foreldre snakke i mobilen, og aldeles ikke av at de taster på den.
Psykologen har lenge vært bekymret for at dagens barn snakker for lite med voksne.
Alene sammen
Sherry Turkle er en amerikansk forsker og forfatter. Hun har undersøkt 300 barns forhold til foreldrenes mobilbruk. Barna forteller at de er sjalu på tiden foreldrene bruker, og at de føler seg såret når mamma og pappa ser på displayet og ikke på dem. I boken Alone Together beskriver hun hvordan barna skjuler dette for foreldrene sine.
Psykolog og redaktør av tidsskrift for Norsk Psykologforening, Bjørnar Olsen, som selv er småbarnsfar, mener bruken av digitale medier og ikke minst mobilbruk endrer vår psykologi og kanskje vår hjerne.
- I verste fall gjør nettet oss mindre konsentrerte, mindre til stede for hverandre og mindre empatiske, sier Bjørnar Olsen.
Han er bekymret for hva dette betyr for barns oppvekst, og forstår at det sårbart for de små når de må konkurrere om oppmerksomheten, og tror dette kan virke inn på barnas evne til å lære empati – medfølelse med andre.
– Empati krever både tid og tilstedeværelse. Det må være tillatt med langsomhet når du skal være til stede i andres liv. I psykologien bruker vi det gamle begrepet «stillas». Barn får til mer når de har voksne rundt seg som støtter og kan hjelpe dem til å komme et steg videre. Gi dem utfordringer slik at de kan strekke seg litt lenger. Hvordan kan vi voksne vite hva som er neste skritt, hvis vi sitter begravd i mobilen, spør Olsen.
- Den gode diskusjonen blir drept
- For bare få år siden var alle enige om at man ikke ringte noen etter klokken 22. Nå er alle regler brutt – nye må etableres.
- Det er blitt viktigere å være på «nett» enn å koble ut og være nær. Antall «likes» ditt siste innlegg fikk på Facebook, får mer oppmerksomhet enn barnets søken etter oppmerksomhet. Er vi på fest eller på byen eller har venner på besøk, ligger mobiltelefonen på bordet. Et ubesvart spørsmål i et sosialt lag slås enkelt opp via Google eller Wikipedia og er med på drepe den gode diskusjonen. Mobiltelefonen stjeler vår tilstedeværelse, sier Helge Steen-Johnsen, rådgiver om kommunikasjon og bruk av mobile tjenester.
Han minner om at etableringen av denne adferd har skjedd raskt. iPhone ble lansert i 2007 og har gjort det enkelt å koble seg til tjenester og applikasjoner. Han tror at mobiltelefonen blant annet vil bli vår lommebok, elektroniske billettbærer og bank.
- Vi må sette grenser og være til stede i den gode diskusjonen og samtalen både på jobb og privat. Disse vanene må vi være med å etablere, sier han.
Gro Anett K. Nicolaysen tar telefonen, det er pappaen til Tristan (4år) som ringer. Kameraten Liam (5 år) sitter bøyd over et spill.
