«Siste del av livet bør ikke være styrt av en galopp etter nye muligheter for livsforlengelse»

Sosialmedisiner og samfunnsdebattant Per Fugelli har selv vært døden nær på grunn av kreft det siste året. Han fikk konstatert kreft i tykktarmen med spredning til lungen for litt over ett år siden. Siden da har han vært igjennom cellegiftkurer og to operasjoner.

–Mye har vært vellykket, og er jeg heldig så går dette bra. Men det er fortsatt usikkert, sier han.

Aftenposten skrev i helgen om at helsevesenet i fremtiden vil bli nødt til oftere å si nei til forskjellige typer dyr behandling, mye av det livsforlengende. I dag brukes millioner på å forlenge livet med dager, måneder og år for pasienter som allerede har fått dødsdommen

Godtar døden.

Fugelli mener at jakten på litt mer tid kan virke forstyrrende på det å forsone seg med at døden kommer.

–For meg er det viktigere å lage en stemning og virkelighet preget av fred og verdighet rundt siste del av livet. Alle har selvsagt lyst til å leve mer. Men siste del av livet er en viktig akt. Den bør ikke være styrt av en galopp etter nye muligheter for livsforlengelse. Vi må godta at døden kommer.

Fugelli har liten forståelse for dem som nå kritiserer helsedirektørens utspill.

–Jeg er begeistret og imponert over helsedirektøren. Jeg føler ikke at han setter en prislapp på liv, men at han snarere driver en form for oppdragelse.

Han mener at det ikke nytter å forvente det aller ypperste i verden når man blir syk, men at vi heller må lære oss å være fornøyd med et helsevesen som står til karakteren «Meget pluss».

–Men folk i dette landet er ikke bortskjemt, min erfaring er at de fleste er realistiske og nøkterne. De som driver kravmentaliteten fremover er leger og kommersielle interesser som den farmasøytiske industrien og legemiddelfirmaene.

«Siste del av livet er en viktig akt. Den bør ikke være styrt av en galopp etter nye muligheter for livsforlengelse»

Desperat jakt.

Fugelli forteller at han i løpet av det siste året har sett hvordan kreftsyke er på desperat jakt etter det store underet.

–Mange reiser verden rundt i jakt på et mirakel i stedet for å la den siste tiden være fredfull og verdig.

Han peker på vår tidsånd og moderne mentalitet som årsaken til at vi er så redde for å dø, og er villige til å ta i bruk nesten alle midler for å få noen ekstra dager eller uker.

–Så lenge vi tenker at «høyere, raskere og sterkere» er det som gir menneskeverd, så blir døden ganske utålelig. Den blir det endelige nederlag, et tegn på svakhet. Noe vi forakter.

Sosialmedisineren mener vi i større grad enn før, mye på grunn av rikdom og teknologiske muligheter, prøver å styre naturen.

–I dag har vi en kravstorhet i retning av at vi vil ha null lidelse, null aldring og null død. Det forsøker vi å styre oss bort fra, og dermed kommer også denne ekstreme forventning at vi har rett på det aller beste til enhver tid.