Aftenposten og syv andre aviser i de nordiske og baltiske land har stilt seg bak en konkurranse for journaliststudenter i regi av FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR). Temaet for konkurransen var "Refugees at our doorstep – Why are they here?" (Flyktninger ved vår dørterskel. Hva gjør de her?). Her er det norske vinnerbidraget, skrevet av Uzma Rana:
Shree har nå ventet i 18 måneder på å få svar etter et syv timers langt intervju hos UDI. Han jobber idag på to restauranter på Grünerløkka. Språket er en utfordring, han har ikke tatt norskkurs, derfor jobber han på kjøkkenet.
– Jeg jobber for å overleve og for å få nok til mat og bolig, forteller han. – Jeg har opplevd store påkjenninger, men jeg føler meg trygg akkurat nå, og det er jeg glad for, forteller han. Men å planlegge fremtiden tør han ikke. Hvis han ikke får oppholdstillatelse, vil han anke og ta saken til domstolene. Shree sier han vil bruke alle muligheter for ikke å bli sendt tilbake.
Torturen
– Jeg ser kun min død ved tanken på å vende tilbake til Nepal, sier Shree.
I 1996 gjorde maoistene geriljaopprør mot den kongelige regjeringen. Shree forteller at maoistene sa rett ut at de som ikke ville delta i kamphandlingene, måtte donere penger. Pengebeløpene økte for hver gang. De ble beskyldt for å være kongevennlige og tystere.
Den 15. juni 2006 ble Shree kidnappet og torturert. To dager senere ble han fraktet tilbake til landsbyen. Der ble han ble bundet slått og torturert foran en folkemengde. Nakken ble hardt skadet, et stort kutt i låret måtte repareres med 32 sting.
–Mange begynte å gråte, forteller Shree. Media og menneskerettighetsaktivister kom til landsbyen Lokanthali. Maoistene lot Shree gå etter press fra aktivistene og journalistene. Ifølge Shree skremte maoistgeriljaens mafiavirksomhet vekk femti prosent av landsbybeboerne.
Flukten
Flukten til Norge tok nesten et år. Fra Nepal til India, videre med fly til Russland, og videre med bil fra Russland til Nord-Norge. I den perioden han var på flukt, skjedde det endringer i Nepal. Fredsavtalen var allerede trådt i kraft. Shree tror den lange perioden det tok han å komme til Norge påvirket mulighetene for å få rask behandling av søknaden om oppholdstillatelse.
– Selv om helsen min ikke var god nok til å reise, så reiste jeg – sulten - i en lastebil til India, forteller han. En agent i India ordnet med papirer og dokumenter til reisen. Det var ikke mulig å ordne i Nepal. Han tenkte hele tiden på at han ville leve, det var tråden som førte ham til Norge. Et land med fungerende menneskerettigheter, ifølge Shree.
I dag sitter han i en hybel på Hasle og venter og håper på oppholdstillatelse.
Forklaring på lang ventetid
Kommunikasjons rådgiver Agnieszka Bryn UDI forteller at saksbehandlingstidene i asylsaker varierer ettersom hvor komplisert saken er.
– I flere asylsaker er det nødvendig å foreta undersøkelser i landet søkeren kommer fra. Det fører til lengre saksbehandlingstid. Andre ting som kan forsinke saksbehandling kan være språkutfordringer, aldersundersøkelse, og verifisering av identitetsdokumenter, legeerklæring og innhenting av annen informasjon, sier Bryn.
– I tillegg har vi resistanser som gjør at vi ikke kan behandle alle saker med en gang. Ifølge Bryn økte antall nepalske asylsøkere fra 46 til 144 fra 2007 til 2008. Tall fra UDI viser at kun en av fem asylsøkere fra Nepal fikk opphold i Norge i fjor. Tallene fra 2006 viser det samme. Direktoratet mener at asylsøkerne ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at de vil bli utsatt for forfølgelse hvis de reiser tilbake. Dette er forklaringen på det høye avslagstallet, ifølge Bryn.
– Vi foretar en fremtidsrettet vurdering, selv om vi legger asylhistorien til grunn. Tidligere forfølgelse betyr ikke at de vil bli utsatt for forfølgelse i fremtiden, forteller Bryn. Ifølge Bryn tar UDI stort sett hensyn til anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger(UNCHR) når de behandler søknadene.
Mangel på beskyttelse
– Det er mulig å vende tilbake til Nepal i dag, sier Rolf Vestvik samfunns og informasjonssjef ved Flyktninghjelpen. Han mener personlige årsaker bør behandles individuelt.
– Overordnet problem for flyktninger er mangel på beskyttelse. Mangel på trygghet og beskyttelse driver dem bort, sier han. Utfordringene Norge har med flyktninger og asylsøkere er knøtteliten i forhold til verdensbasis, sier Vestvik.
Nepal i dag
– Situasjonen for folket i Nepal er ikke stabil ennå. Jord og eiendom ble okkupert og inndratt fra folket i løpet av den tolv år lange opprørsperioden. Og eiendommene er ennå ikke gitt tilbake, sier Vishwa Thada utvekslingsstudent fra Nepal. Han hevder at mye av næringslivet har stoppet opp i Nepal. Opprør i Terai-regionen gjør fremtiden uklar og ustabil.
– Det er synd at mange ikke får innvilget opphold, de blir sendt tilbake til en usikker fremtid, sier Thada.
Svaret Shree får av UDI, er avgjørende for hele hans fremtid. Han kan ikke gjøre annet enn å vente.
Shree sitter og venter på sin frihet i hybelen sin.
