Her er listen som kan gi den rødgrønne Regjeringen problemer når statsminister Jens Stoltenberg skal prøve å bremse den voldsomme veksten i offentlige utgifter. De rødgrønne statsrådene ga i 2009 i alt 48 toppsjefer i staten en høyere lønnsvekst enn de vanlige statsansatte.
På to år er antallet sjefer i staten med over en million kroner i årslønn mer enn doblet – fra 33 i 2007 til 70 i 2009. På 8. mars er det dessuten et interessant poeng at mannlige direktører kommer best ut – bare en av fire lønnsvinnere er kvinner. Det viser en kartlegging Aftenposten har gjort av lønnspolitikken til Regjeringen overfor toppsjefene i statlige virksomheter.
SV ga mest til sjefene
Samtidig som den rødgrønne Regjeringen har oppfordret til moderasjon, har flere av statsrådene gitt svært gode lønnsopplegg for sine egne sjefer. Om lag halvparten av de største lønnshoppene kom da statsrådene ansatte nye sjefer, selv om nesten alle de nye sjefene ble hentet fra offentlig sektor. Og de høyeste tilleggene kom fra SV-statsråder.
Lønnen for direktørstillingen i Pensjonstrygden for sjømenn økte med 165000 kroner da tidligere SV-statsråd Heidi Grande Røys hentet inn i ny sjef i fjor. Riksantikvarlønnen økte med 177000 kroner da miljø- og utviklingsministeren ansatte tidligere PST-sjef Jørn Holme. Direktøren for Universitetet for miljø og biovitenskap fikk en lønnsøkning på 105000 kroner sammenlignet med sin forgjenger. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) var ansvarlig for 6 av de 20 høyeste lønnstilleggene.
Krevde nullvekst
Flere fylkesmenn fikk også en klar inntektsvekst da lønnen ble hevet til 984000 kroner. Tidligere SV-politikere som Inge Ryan og Øystein Djupedal fikk dermed 7400 kroner mer enn sine forgjengere i jobben som fylkesmenn i Nord-Trøndelag og Aust-Agder, en lønnsøkning på 8,1 prosent.
Under finanskrisen oppfordret SV og partileder Kristin Halvorsen sjefene til null lønnstillegg ved lønnsoppgjøret. «Alle ledere i samfunnet må vise moderasjon i forbindelse med neste års lønnsoppgjør på grunn av den krevende økonomiske situasjonen», vedtok SV.
Lønnsveksten i samfunnet var i fjor på 4,1 prosent. De statsansatte hadde en vekst på nesten 4,5 prosent.
Store forskjeller
. Regjeringen forsvarer lønningene, og mener sjefene i staten har et anstendig lønnsnivå.
–Det er den enkelte statsråd som er ansvarlig for den endelig lønnsfastsettelsen på sitt område. Men siden 1998 har lønnsutviklingen til de 300 lederne som er med i statens lederlønnsordning vært på linje med lønnsutviklingen i samfunnet ellers, sier fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud.
–Noen har gått litt mer opp, men det er også flere som ligger lavere. Du kan nok finne enkeltpersoner som har hatt en høyere lønnsvekst, men det store bildet viser en jevn utvikling på linje med de øvrige ansatte i staten, sier Aasrud.
– Veldig overrasket
–Dette er uhørt. Jeg er veldig overrasket over at så mange sjefer i staten har så høy lønnsvekst, sier lederen for YS Stat, Pål N. Arnesen.
–Sjefene i staten hadde også i 2007 et kraftig lønnshopp. Da lovet Regjeringen at det var en engangsforeteelse. Det er ekstra spesielt at det skjer ved nyansettelser. De færreste stedene i staten hadde lokale forhandlinger i fjor, og da er det uhørt med så store lønnshopp for mange stillinger, sier Arnesen.
–Dette kan umulig være gode tall for Regjeringen. Slike lønnshopp gjør det vanskeligere å kreve moderasjon av våre medlemmer. Moderasjonen må gjelde for alle, på alle nivåer. Skal vi være med på dugnad, så må alle være med, sier informasjonssjef i LO Stat, Stein Erik Syrstad.
Tall for lønnsveksten til sjefene i departementene kommer ikke før til sommeren. Lønnen til sjefer i statlige selskaper som NSB, er heller ikke med i oversikten.
Kommentarer