Skader oss for 167 milliarder

Emma Siberg Nakken sitter på gulvet og spiller spill med venninnen Caroline Brattsberg Bivall (9). For 16 dager siden falt Emma av hesten på ridetrening og brakk overarmen. Dermed er hun en av mange i den dystre norske skadestatistikken. - Det var en jente foran meg som skulle bremse en hest, men noe skjedde og hun falt av hesten. Da ble hesten jeg satt på skremt, og jeg ble kastet av og inn mot en vegg, forteller Emma. Det gjorde vondt med en gang, men nå er det helt greit. Ulykker i hjem og fritid koster samfunnet årlig svimlende 167 milliarder kroner. Det er seks ganger mer enn trafikkulykker som koster noe under 26 milliarder kroner. I alle aldersgrupper dominerer hjem-, skole-, og fritidsulykkene klart. De utgjør mellom 72 og 96 prosent av alle ulykker. Trafikkulykkenes andel varierer fra 11 prosent i aldersgruppen 15-24 år til tre prosent blant eldre. Arbeidsulykker utgjør 17 prosent i aldersgruppen 25-64 år.

Farligst hjemme.

Aller farligst er det faktisk å være hjemme. Det er her at flest ulykker som bringer oss til legebehandling skjer. Hjemmeulykker er den dominerende ulykkestypen spesielt for barn og unge samt eldre. Mange blir også skadet i forbindelse med fritidsaktiviteter, idrett og mosjonsaktiviteter. Noen få opplever også at uhellet er ute under utdanning.For første gang i Norge er omfanget av kostnadene forbundet med hjem og fritidsulykker kartlagt. Resultatene er presentert i den ferske rapporten "Hva koster skader på grunn av hjemmeulykker, utdanningsulykker, idrettsulykker og fritidsulykker det norske samfunn". Rapporten er utarbeidet av forskere ved Transportøkonomisk institutt (TØI), på oppdrag fra Sosial-og Helsedirektoratet.

Høye tall.

Undersøkelsen avdekker blant annet at:* Det er beregnet at mer enn 292 000 nordmenn skader seg i ulykker i hjemmet eller på fritiden hvert år. Antallet er økt med 20 000 på ti år. * Mer enn 1300 nordmenn dør hvert år etter slike ulykker.* Ulykkene koster samfunnet 167 milliarder kroner i året. - Det er høye tall, og det er all grunn til å anta at omfanget av denne typer ulykker kan reduseres. Det er imidlertid ikke noe vi har sett på i våre undersøkelser, sier forsker Knut Veisten, TØI. Sammen med forskerkollega Åse Nossum er han ansvarlig for den nye rapporten. Det finnes ikke nasjonal statistikk for denne typen ulykker og skader, så forskerne har estimert omfang og kostnader basert på tilgjengelig statistikk og ulike undersøkelser. Det gjør at resultatene er forbundet med en viss usikkerhet. Likevel mener Sosial-og Helsedirektoratet at tallene er viktige.

Stort samfunnsproblem.

- Det er store tall som viser omfanget og hvor alvorlig samfunnsproblem dette representerer. Selv når vi tar høyde for at det er forbundet usikkerhet med tallene, så viser dette at antallet som skades og deres pårørende er mange. Det har store økonomiske konsekvenser for samfunnet som helhet, sier divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp, i Sosial-og Helsedirektoratet. Konsekvensene av skadene for den enkelte varierer stort fra mer ufarlige skader, til alvorlige skader som krever langvarig sykehusbehandling, men hvor den skadede blir helt frisk, til skader som gir livsvarige mén og eventuelt et liv med stort pleiebehov.

Aldri mer hest.

Emma er ganske så typisk for skader i fritiden. Hun brakk armen, men alt tyder på at hun blir helt frisk igjen. En ting er i alle fall helt sikkert:- Jeg skal aldri ri igjen, avslutter Emma bestemt. Pappa Pål Nakken legger til at når man har aktive barn, så må man regne med at de skader seg fra tid til annen.