Skal måle Oschlo-språket

Her kan du ta "Oschlo-testen"

Øystein Pettersen

FOTO: Trond Tandberg

–Det er ikke mange halvkriminelle snowboardere fra Groruddalen som vinner OL-gull, var uttalelsen da han hadde «vinni». En ekte Oschlo-gutt som vinner OL-gull er umåtelig populært, ikke minst når han snakker som en ekte groruddøling.

Ingen annen norsk by har så stort språkskille som Oslo. Samtidig er det også her forandringene i språket kommer først. En undersøkelse fra 70-tallet viste en klart språkdelt by. Preben fra Ullern snakket et helt annet språk enn Johnny fra Stovner. Nå er forskjellene visstnok ikke så store lenger.

–Vi vet at skillelinjene er der på mange måter ennå. Men ikke i like stor grad. Det har skjedd veldig mye med språket i Oslo. Vi vet blant annet at øst- og vestdelingen ikke er så fremtredende, sier Karine Stjernholm (31). Sammen med Ingunn Indrebø Ims (32), begge doktorgradsstipendiater i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo, skal de kartlegge Oslo-språket pr. 2010. Stor hjelp skal de få fra Aftenpostens lesere. Fra og med i dag finner du Språkomaten på Aftenposten.no .

Mer «bannan» før

–Det var mer bruk av «Kløyvd infinitiv» før. Det ble i større grad sagt «værra» og «gjørra» på østkanten enn i dag. Og det var mer vanlig med trykk på første stavelse som i «bannan» for eksempel. På vestkanten var det tydelige trekk som at man sa «språg», nu og frem. Dette finner du ikke i samme grad i dag, sier Stjernholm.

De mange innvandrerne fører også med seg nye ord inn i hovedstadsspråket.

Ingunn Ims jobber spesielt med ungdomsspråket i flerkulturelle miljøer i Oslo.

I vest er det engelsk som i størst grad påvirker slang i ungdomsspråket, og her er heller ikke skillet mellom gutter og jenter så stort. Ingunn Ims

– Det gjør blant annet at vi har fått ulik type slang i øst og vest. I øst finner vi innslag fra språk som arabisk, tyrkisk og berbisk (for eksempel ”wolla”), og denne type slang brukes i større grad blant gutter enn blant jenter. I vest er det engelsk som i størst grad påvirker slang i ungdomsspråket, og her er heller ikke skillet mellom gutter og jenter så stort.

Språk lager identitet.

Skillet mellom øst og vest er altså mindre enn før. Andre ting enn bosted er blitt viktigere for hvordan du snakker. Først og fremst ikke hvem du er, men hvem du vil være.

–Språket preges i like stor grad av hvor du jobber, hvem du omgås med, hvem du identifiserer deg med. Kjønn, inntekt og utdannelse spiller også inn. Språk er identitet, sier Stjernholm.

Vi er dessuten ikke lenger bare østkant eller vestkant i språket vårt. Vi kan variere ettersom hvem vi er sammen med.

–Når en fra vestkanten drar på fotballkamp er han trolig annerledes i språkbruken enn ellers. Man spiller på ulikt register avhengig av hvilken situasjon man er i. En fra østkanten kan bruke flere a-endelser enn vanlig bare for å understreke hvem han er, sier Ims.

En fra øst og en fra vest