Skjema avdekker vold

I 2006 og 2007 har spesialister innen rettspsykiatri gjort forsøk med bruk av et skjema som psykiatere fyller ut i møte med pasienter. Målet har vært å sjekke om pasienten er mer eller mindre tilbøyelig til å foreta voldelige handlinger.

Verktøyet er prøvd ut på tusen pasienter ved Aker universitetssykehus og Ålesund sykehus. Ifølge spesialistene har treffsikkerheten vært god, og målet er å utvikle verktøyet videre.

Spesialist i klinisk psykologi, professor Stål Bjørkly ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst, har vært med på å utarbeide og teste ut dette skjemaet, som har fått navnet «V-RISK-10».

– Verktøyet er laget for å supplere og styrke den kliniske vurderingen. Det er viktig å tilegne seg kunnskap om hvilke grupper pasienter som under gitte omstendigheter kan ty til vold og samtidig vite hvor vanskelig det er å identifisere enkeltpersoner i disse gruppene, sier Bjørkly.

Ifølge ham blir skjemaet i dag brukt litt tilfeldig her og der, uten at det er noen faste rammer rundt bruken.

Samme for utskrevne

I 2006 ble det gjort undersøkelser på pasienter som var innlagt ett år, og ifølge Bjørklys kollega, spesialist Pål Hartvig, viser deres undersøkelser at det var god sammenheng mellom hvem de trodde ville være voldelige og hvem som viste seg å være det. Dette resultatet ble omtalt i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2006.

Senere har de også gjort undersøkelser på 1000 pasienter i tiden etter at de har vært utskrevet. Resultatene for denne undersøkelsen er ikke offentliggjort ennå, men viser ifølge Hartvig de samme resultatene.

Ukjent med bruk

Helsedirektoratet anbefaler bruk av skjemaer som vurderer risiko i tillegg til den vanlige kliniske vurderingen, blant annet i et rundskriv fra 2007. Selv om direktoratet har fått tilbakemeldinger fra klinikere om at sjekklisten med 10 konkrete spørsmål for voldsrisiko er et godt verktøy, vet ikke direktoratet om det blir brukt.

– Vi jobber med hvordan vi kan bidra til at det brukes, sier direktør Bjørn-Inge Larsen.

Direktoratet sørger nå for at fagmiljøene gjennomfører revisjon med hverandre. Målet er å forsikre seg om at retningslinjene er i bruk slik at det gjøres gode vurderinger for hvor farlig en pasient eventuelt er.

– Vi kan ikke pålegge noen å bruke verktøyet, da måtte det bli en lov, det er bedre å få med seg fagmiljøene. Vi forventer at det blir brukt. De som ikke bruker det, må vise til at de har bedre metoder, sier Larsen.