Skole på timeplanen

HELGA HJETLAND

har ledet Utdanningsforbundet siden 2001. Før den tid ledet hun fra 1994 Norsk Lærerlag, som i 2001 ble slått sammen med Lærerforbundet. Hun er utdannet adjunkt og har yrkeserfaring både som lærer og rektor i grunnskolen. Hun har også vært ansatt hos skoledirektøren i Sogn og Fjordane.
1. Hva gjøres feil i grunnskolen?
– Skolen blir pålagt for mange endringer over for kort tid. Lærerne er tildelt en mengde oppgaver som ikke har med undervisningen å gjøre. Kommuner og fylkeskommuner tar for lite ansvar for rekruttering av lærere og utvikling av lærernes kompetanse. Staten har over tid gitt fra seg så mange styringsredskaper at det er vanskelig å få gjennomslag for nasjonal utdanningspolitikk. Det har lagt grunnlag for en svekkelse av ressursinnsatsen mange steder og dermed økte forskjeller.
2. Hva synes du er mest positivt i norsk skole?
– At vi fortsatt har en skole som i all hovedsak er felles og inkluderende, som arbeider ut fra brede, verdiorienterte målsettinger. At kunnskap og dannelse er sentralt, men også dannelse. At vi har en skole som gir barn egenverdi og selvtillit. At skolen vektlegger et demokratisk og internasjonalt perspektiv, der vi skal tenke globalt og ta medansvar for en mer rettferdig verden. At vi har en skole som inviterer til et tett samarbeid med hjemmene.
3. Kan du gi tre konkrete råd for å gjøre skolen bedre?

• Sørg for at lærerne gis større tillit, blant annet større råderett over egen tid og eget arbeid. La lærerne bruke mer av sin arbeidskraft på gjøremål som har direkte med undervisning og elever å gjøre.

• Sørg for vilkår som fører til god rekruttering og tilstrekkelig lærerdekning i hele landet.

• Sørg for politisk styringsevne og at skolefaglig kompetanse gjenopprettes på kommunenivå. Styr deretter slik at alle skoler sikres et godt og forutsigbart ressursnivå som gir grunnlag for langsiktig forbedringsarbeid.

FRØYDIS HERTZBERG

er professor i norsk didaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. Hennes hovedområder er skriveforskning, klasseromsforskning og arbeid med muntlighet. Til daglig underviser hun masterstudenter på universitets- og adjunktprogram. For tiden leder hun et prosjekt om fagskriving.
1. Hva gjøres feil i grunnskolen?
– Siden mange av problemene i skolen kommer av at vi lever i et samfunn hvor skole har lav status, blir det galt å snakke om feil. Én ting er likevel at læreren kunne «styre» mer, for eksempel ved å sørge for strammere rammer rundt elevaktivitetene, å gi elevene hyppigere tilbakemeldinger og å engasjere dem oftere i faglige oppsummeringer.
2. Hva synes du er mest positivt i norsk skole?
– At norske lærere har godt forhold til elevene sine og behandler dem med respekt og humor. Ellers vil jeg peke på det positive som har skjedd med skriveundervisningen. Når elevene får utfolde seg innenfor genrer som avisinnlegg, kåserier og noveller, skriver de kreative og spennende tekster. Det er også et fremskritt at elevene trenes i å lage presentasjoner der ord, lyd og bilde spiller sammen. På universitetet merker vi at studentene er mye bedre til muntlige fremlegg enn vi var i min tid, og dette må skolen ta æren for.
3. Kan du gi tre konkrete råd for å gjøre skolen bedre?

• Kunnskapsløftets krav om grunnleggende ferdigheter bør suppleres med ordninger som muliggjør lærersamarbeid om dette. Spesielt skriving bør være et fellesanliggende for språklærerne og faglærerne, det vil både lærere og elever tjene på.

• Leseundervisningen bør forbedres på tre måter: ved å utvikle spesialistkompetanse for de første årstrinnene, ved viderekommen leseundervisning og ved aktiv trening i lesing av fagstoff.

• På tross av distriktshensynene synes jeg man skal endre dagens ordning med at lærere på ungdomstrinnet helt legitimt kan settes til å undrevise i fag de ikke har utdanning i.

KAARE SKAGEN

er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Universitetet i Tromsø. Han er også forskningsleder for NFRprosjektet om undervisning på barnetrinnet.Han har over flere år talt for lærerautoritet og faglig kunnskapsfokus i skolen og utga i 2006 fagromanen "Læreren som elsket å undervise", om norsk skoleutvikling.
1. Hva gjøres feil i grunnskolen?
– Skoleutviklingen er for politiker- og byråkratstyrt. På mange skoler opplever lærere tvang, press og pålegg som forstyrrer faglig virksomhet. For lite fokus på undervisning og læring i skolehverdagen. For mye angst for faglige tilbakemeldinger til elevene, karakterer og eksamen. For mye bråk, rot og sløsing med tid. Manglende profesjonell sikkerhet skaper tidvis rolleforvirring, og undervisningen kommer i klemme.
2. Hva synes du er mest positivt i norsk skole?
– Modige og engasjerte lærere som tør å hevde standens erfaringer og si fra om avsporinger. Evnen til å behandle alle elever godt og gi like sjanser til alle. Viljen og engasjementet til å skape en god skole. Lærernes rettferdighetssans og utholdenhet. Skoleledere som tør å gå mot strømmen.
3. Kan du gi tre konkrete råd for å gjøre skolen bedre?

• Mer struktur, orden og målrettet arbeid for elevene i skolehverdagen. Selvdisiplin og gode arbeidsvaner er en del av elevenes dannelse. Elevene hungrer etter god autoritet, retning og mestring. Sett det pedagogiske håndverket i sentrum.

• Mindre bruk av alskens planer, møter og prosjekter. Reduser på bruk av arbeidsplaner. Bli kvitt planleggingstyranniet. Frihet for lærerne til å konsentrere seg om undervisning.

• Ut med konsulenter og all den eksterne halvfagligheten som brukes i etter- og videreutdanning og prosjekter. Ta inn nøktern og realistisk skoleforskning. Kvalitetssikring av all kompetanseheving. Gjenskap skolen som sted for intellektuell debatt.