Skuffet over skolens faglige innhold

• Nettprat med Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland tirsdag 22. januar kl. 11.

---

Flere enn før er misfornøyd med nivået på det faglige innholdet i skolen. Det viser en meningsmåling Respons AS har utført for Aftenposten. For snaut tre år siden mente litt over fire av ti at det faglige nivået i skolen er blitt dårligere. Nå mener 57 prosent av de spurte at det står dårligere til med de faglige kunnskapene i skolen i dag enn for ti år siden. Det til tross for at politikerne i mellomtiden har innført en ny reform, Kunnskapsløftet, som skulle bøte på de feiltrinn mange mente ble begått i Reform -97. Hovedbudskapet i Kunnskapsløftet er økt satsing på basisfag og klarere mål for hva elevene skal lære.

Få fornøyd med innholdet.

Bare 7 prosent mener det faglige nivået i skolen er blitt bedre i siste tiårsperiode. I mars 2005 - altså før innføringen av den siste reformen - mente 12 prosent at nivået var blitt bedre de siste ti årene. - Det er ikke overraskende at det oppleves slik. Jeg håper og tror at utviklingen ikke vil fortsette slik og at pilene vil snu, sier Ine M. Eriksen Søreide (H), leder av Stortingets kirke- og utdanningskomité. Hun mener Kunnskapsløftet inneholder riktig medisin, men at man ikke vil se resultatene før om noen år. - Spør igjen om ti år. Da tror jeg vi vil være bedre stilt, sier hun.Politikernes trøst kan være at de som har barn i skolen selv, er litt mer fornøyd med det faglige nivået enn de som ikke har barn. De mest misfornøyde velgerne finnes i Venstre, Høyre, Frp og i ett av regjeringspartiene: Sp.

Regjeringens politikk.

Folket ble også spurt om sitt syn på Regjeringensarbeid med skole- og utdanningspolitikken. Resultatet er nedslående. Bare én prosent mener den gjør en svært god jobb. 18 prosent svarer en ganske god jobb.I den andre enden av skalaen er det langt flere: Drøyt fire av ti mener Regjeringen gjør en ganske dårlig eller svært dårlig jobb.- Jeg forventer ikke at folk skal være fornøyd, når så mange elever ligger under kritisk grense i lesing. Vi må være forberedt på at folk er utålmodige etter resultatene fra PISA-undersøkelsen og de nasjonale prøvene, sier Anniken Huitfeldt, Aps skolepolitiske talskvinne. Hun mener meningsmålingen gir uttrykk for at folk har forventninger til at noe blir gjort. - Men vi må ikke svartmale. Det gjøres mye bra også, sier hun.

Mest positive i Ap.

Velgerne til Venstre, Høyre og Frp er merkbart mer misfornøyd med Regjeringens innsats enn de andre partienes velgere. Men ikke engang i Ap og SV mener flertallet at Regjeringens innsats er svært god eller ganske god. Mest positivt innstilt er Aps velgere: Mer enn fire av ti av dem mener Regjeringen gjør et svært god eller ganske god jobb. Målingen er foretatt i begynnelsen av denne uken. 1000 mennesker over 18 år er intervjuet på telefon.

KRISTIN CLEMET

Kristin Clemet (H) var Kirke-, utdannings- og forskningsminister fra 2001 til 2005. Dagens skolepolitikk er basert på Kunnskapsløftet, en reform som hun la frem, og som den sittende regjeringen gjennomfører - med bare små
endringer. Hun er utdannet siviløkonom, har bl.a. jobbet i Næringslivets Hovedorganisasjon og leder nå tankesmien Civita.

1. Hva gjøres feil i grunnskolen?- De problemene vi har i dag har utviklet seg over lang tid og er primært et politisk ansvar. Den viktigste feilen er at vi har forsømt skolens læringsoppdrag. Lærerutdanningen har vært for dårlig. Det er for lite faglig kompetanse, profesjonskompetanse og lederkompetanse i skolen. Det er dessuten en svak kultur for læring og mangel på ambisjoner i norsk skole. Man har trent for lite på grunnleggende ferdigheter, og man har i for liten grad interessert seg for resultater og derfor ikke visst om skolen nådde sine mål.2. Hva synes du er mest positivt i norsk skole?- Mange elever trives, og elevene er sannsynligvis sterke bl.a. i engelsk muntlig, i kunst- og kultur og i praktisk- estetiske fag. Norske elever har dessuten gode demokratikunnskaper, og de er ofte flinke til å ta ordet i klassen. Satt på spissen skaper norsk skole, sammen med hjemmene, freidige og frimodige forhandlingsbarn med høy selvtillit og svake faglige prestasjoner. 3. Kan du gi tre konkrete råd for å gjøre skolen bedre?
Vi trenger en bedre lærerutdanning og kompetanseutvikling for lærere og skoleledere.
Vi må gi et tydelig mandat til læreren om å stå frem som en faglig autoritet, en tydelig voksen og en synlig leder.
Vi må skape en åpen og god evalueringskultur, der dårlige resultater håndteres konstruktivt og med verdighet, slik at vi kan lære av våre feil og av hverandre.Dessuten er det viktig at politikerne nå konsentrerer seg om innføringen av Kunnskapsløftet. Problemene vi diskuterer nå er ikke nye, og det er satt inn tiltak. Nå trenger skolene inspirasjon og støtte til å gjennomføre reformen!

INGE EIDSVÅG

Inge Eidsvåg er cand. phil. og har vært lærer i grunnskolen, ved Ringve gymnas og ved Nansenskolen på Lillehammer, der han også har vært rektor i mange år. For tiden er han forfatter og lektor ved Nansenskolen. Eidsvåg har skrevet flere bøker om skole og pedagogikk, blant annet "Den gode lærer i liv og dikting" og "Stille stormer - indre bilder".

1. Hva gjøres feil i grunnskolen? - Læringens hellige treenighet er motivasjon, konsentrasjon og repetisjon. Jeg tror det legges for lite vekt på konsentrasjon og repetisjon. Grunnleggende ferdigheter må øves, igjen og igjen - og korrigeres av en tålmodig lærer. Noen lærere tror de er snille, hvis de har små forventninger til sine elever. Ingenting er mer feilaktig. Hvis læreren ikke har forventninger, inspireres heller ikke elevene til å anstrenge seg. Jeg har sett hvor mye elever kan greie, hvis de blir møtt med forventninger, tillit og støtte. Og jeg har sett hvor lite elever makter, hvis de blir møtt med lave forventninger og likegyldighet. 2. Hva synes du er mest positivt i norsk skole? - Vi har en inkluderende skole der elevene opplever trygghet og trivsel. Det er lite mobbing og lite fravær sammenlignet med andre land. Norske elever skårer godt over middels når det gjelder demokratikunnskaper og -holdninger. Deres engelskferdigheter er blant de beste i Europa. 3. Kan du gi tre konkrete råd for å gjøre skolen bedre?"Det hjelper korkje med timeplaner, instrukser eller nokon ting. Det som gjør skulen til det han er, er læraren" sa Arne Garborg. All erfaring viser at han hadde rett. Vi må stimulere lærernes kunnskaper og kreativitet, og vise dem tillit, slik at de går til sitt arbeid med glede.
Nye reformer bør drøftes grundig og utprøves lokalt før de innføres nasjonalt. Når skolen pålegges nye oppgaver, bør man også fortelle hva som skal nedprioriteres. Utdanningsdirektoratet må ta ansvar for at de gode skoleeksemplene blir kjent for alle lærere.

RUNE SLAGSTAD

Rune Slagstad innehar personlig professorat i profesjonsteori og historie ved Høyskolen i Oslo. Han har tidligere vært professor ved Universitetet i Oslo i ulike fag som jus, teologi og statsvitenskap. Slagstad er en intellektuell på den politiske venstresiden og har skrevet flere bøker om norsk utdanning som "kunnskapens hus".

1. Hva gjøres feil i grunnskolen? - Skolen har gjennom år vært kolonisert av pedagogiske reformbyråkrater med en elevsentrert selvrealiseringspedagogikk, under mottoet "ansvar for egen læring". I dag er skolen i ferd med å bli okkupert av NHO-økonomene: Skolen skal omformes til en enøyd kunnskapsbedrift styrt av økonomiske incentiver med standardiserte resultatkrav, indikatorer på læringsutbytte og prestasjonsbasert avlønning. Gi skolen tilbake til lærerne - altså til lærerne, ikke til prosessteknikerne og evalueringsfunksjonærene. Lærerne må vises tillit - og de må vise seg tilliten verdig. Det trengs en grunnskole som verdsetter den møysommelige ervervelse av kunnskap og en læringskultur der arbeidsmoral, disiplin og karakterdannelse ikke er fremmedord. Skolen har en dobbelt oppgave: utdanne til faglig kyndighet og danne til demokratisk myndighet. Denne ambisjonen er ikke tilfredsstillende innfridd i dagens skole.2. Hva synes du er mest positivt i norsk skole? - Det viktigste ved norsk skole har vært dens demokratisk samlende karakter - den har gjort Norge til et robust demokrati. Enhver endring som svekker skolen i denne henseende, må bekjempes. 3. Kan du gi tre konkrete råd for å gjøre skolen bedre?
Fjern lommekalkulatoren fra grunnskolen.
Hiv ut PC-ene av grunnskolen, samt de PC-ene SVs "fornyingsminister" i koalisjon med it-bransjen vil pådytte landets vergeløse førskolebarn. Gjenreis i stedet boken, og oppøv elevene i skriftlig referat. Det er ikke bare journalister som ikke lenger kan referere.
Nedlegg Utdanningsdirektoratet med dets "blekksprutbyråkrati" (Jon Hustad).

MOSSE JØRGENSEN

Mosse Jørgensen er norsk pedagog og mangeårig lærer i den offentlige skolen. Hun var en av initiativtagerne for Forsøksgymnaset (FGO) i Oslo som ble startet i 1967. Forsøksgymnaset var en skole med skoledemokrati, fritt fremmøte og allmøter som besluttende organ. Skolen hadde ikke eksamensrett, så elevene måtte gå opp som privatister. I 2004 ble FGO nedlagt, og Jørgensen startet da friskolen, Nyskolen, i Oslo.

1. Hva gjøres feil i grunnskolen? - Mye gjøres feil i skolen. Kanskje er det symptomer på at det er selve skolen det er noe feil ved. Innkalling av årskull til læring, en over 200 år gammel praksis hentet fra kirken og militærvesenet, ligger i bunnen av vår skolestruktur. Den er dårlig forenlig med hva vi nå vet om læring. 2. Hva synes du er mest positivt i norsk skole? - Det sto i Dagsavisen 4. januar i år: "Norske elever ligger i verdenstoppen i selvtillit og trivsel". Det skal skolen ha sin del av æren for. Norge liker å være i verdenstoppen. Skal denne viktige meldingen drukne i fossen av jammer over at vi ikke er på toppene i lesing og matematikk?3. Kan du gi tre konkrete råd for å gjøre skolen bedre?
Listen for å komme inn i lærerutdanningen må heves. Ikke fordi skolelys nødvendigvis blir gode lærere, men fordi dette yrket ikke må være basert på en nødløsning fra nederste hylle. Motiveringen må være klar. Du må være glad i barn og vise at din lojalitet er hos dem, ikke først hos rektor eller systemet.
Gjør punktforsøk med andre strukturer. Ikke prøv ustanselig nye moter over hele fjøla. Det utmatter lærerne.
Skolen kan bare bli bedre hvis den underveis greier å bevare de verdiene vi nå er best på: Selvtillit og trivsel. Norge har nådd langt med den humane barneoppdragelsen, derfor har mange greid å bevare selvtillit og trivsel. Men den gamle strukturen fra kirke- og militærvesen er vanskelig forenlig med vår barneoppdragelse. Den krever sterk disiplin av en gammeldags sort. Lærerne sitter i en klemme.

LOVELEEN BRENNA

Loveleen Brenna er leder for Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG). Hun er utdannet sosialpedagog, har psykologi grunnfag og videreutdanning i flerkulturell forståelse. Hun har jobbet flere år i barnevernet, de siste årene som konsulent i spørsmål om flerkulturell forståelse. Hun er også forfatter av flere bøker om integrering og kulturelt mangfold.

1. Hva gjøres feil i grunnskolen? - Forskning viser at skolen har ulike forventninger til elevenes prestasjoner avhengig av hvilken sosioøkonomisk status foreldrene har. Skolen må ha større faglige ambisjoner på vegne av alle elevene og forventninger til at alle elever kan lykkes uavhengig av sosial bakgrunn. 2. Hva synes du er mest positivt i norsk skole? - At elevene trives på skolen. Det gir et godt utgangspunkt for læring og gode faglige resultater. Det er mange dyktige lærere og profesjonelle fagfolk i skolen, og det er mange foreldre som engasjerer seg i skolen og bidrar i barns læring.3. Kan du gi tre konkrete råd for å gjøre skolen bedre?
Skolen bør i større grad legge til rette for samarbeid med foreldrene om det faglige. Det er viktig for elevenes læring at hjem og skole samarbeider om å ha tydelige forventninger til barna, og om faglige og sosiale mål. Foreldrene kan gi viktige bidrag til å forebygge mobbing, bråk og uro slik at læring kommer i fokus i skolehverdagen.Styrkingen av lærerutdanningen som er varslet må inkludere mer kunnskap om foreldrenes betydningsfulle rolle i barns læring. Lærerutdanningen må gi lærerne kompetanse som gjør dem trygge og motiverte for å samarbeide med foreldre. Krev høyere fagkompetanse for lærere som skal undervise i norsk, engelsk og matematikk på ungdomstrinnet.Skal vi lykkes med å skape bedre læringsutbytte for elevene, må vi få til en dreining mot et positivt fokus på norsk skole. Da kan man ikke bare konsentrere seg om det som er gått galt, men også se på det som fungerer bra.

PEDER HAUG

Peder Haug er professor i pedagogikk ved Høyskolen i Volda. Han er også ansvarlig for masterstudiet i spesialpedagogikk ved samme høyskole. Han har vært forskningsleder iblant annet evalueringen av Reform 97, og driver nå klasseromsstudier i grunnskolen og studier av lærerutdanningen.

1. Hva gjøres feil i grunnskolen? - Min forståelse er at lærerne nokså lojalt har gjort hva fagpedagogene og politikerne har bedt dem om, gjennom svært lang tid. Når resultatet så viser seg ikke å være i samsvar med intensjonene, er det lærerne og skolene som får kritikken, ikke de som faktisk er og har vært ansvarlige. Det er tegn til ansvarsfraskrivelse i debatten. Jeg er overbevist om at eventuelle nye signaler om hvordan arbeidet i skolen skal være, blir fulgt opp i skolen. Men det vil ta tid. Det er store variasjoner mellom lærere når det gjelder arbeidsmåter, mange steder har virksomheten høy kvalitet, men forskjellene er store. Hovedutfordringen er å sørge for at elevene lærer, og det krever en langt mer aktiv og pågående lærerrolle enn den som har vært anbefalt i offentlige utdanningspolitiske dokumenter helt tilbake til 1960-årene. 2. Hva synes du er mest positivt i norsk skole? - Det mest positive er at skolen tar debatten om kvalitet på egen virksomhet, og at personalet selv er kritiske både til eget arbeid og til mye av det som blir sagt og skrevet om det som foregår. En viktig forutsetning for utvikling er debatt, at saken om kvalitet i skolen er tema for brede meningsutvekslinger. At elevene trives på skolen er svært positivt, og er en forutsetning for videre utvikling. Svært mange lærere legger ned et enormt arbeid for elevene sine, under vilkår som vil undre mange om de hadde innsyn. 3. Kan du gi tre konkrete råd for å gjøre skolen bedre?
at det blir utformet rettledende fagplaner til den nye læreplanen.
at lærerne får nødvendig påfyll, faglig og pedagogisk.
at elever, foreldre og skoleeier støtter endringsprosessen.