Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Ås-ordfører Johan Alnes og plan- og miljørådgiver Cornelia Solheim viser frem kommunens nye ladepunkt for elbiler. Sammen med 21 andre kommuner ble Ås utpekt til å være en Grønn Energikommune. Etter tre år har resultatene uteblitt.

    FOTO: MONICA STRØMDAHL

Skulle bli grønn, lite har skjedd

22 norske kommuner skulle bli fyrtårn og lokomotiver til inspirasjon i klimaarbeidet. Tre år senere er resultatene uteblitt.

- Se, den lyser jo grønt. Grønt for Grønn Energikommune, sier en smilende Ås-ordfører Johan Alnes (Ap).

Utenfor kommunens rådhus har et ladepunkt for elbil reist seg, nå mangler bare et skilt som forteller miljøvennlige bileiere at de kan mate bilen akkurat her.

I 2007 ble Ås kommune, sammen med 21 andre kommuner, utpekt av daværende regional- og kommunalminister Åslaug Haga (Sp) til å være fyrtårn som skulle gå foran og være til inspirasjon i «tidenes klimadugnad».

Ambisjoner

Prosjektet Grønne Energikommuner (GE) ble lansert med store ambisjoner. Store resultater skulle kunne fremvises på kort tid.

«Lokalpolitikerne bør bli med på tidenes klimadugnad hvor de kartlegger klimautslipp i kommunene, setter seg mål for klimareduksjon og lager en strategi for energieffektivisering og omlegging til miljøvennlig energibruk i kommunen», sa Haga.

Hun hevdet at norske kommuner kunne kutte opptil 15 prosent av landets klimagassutslipp med de rette tiltakene.

Tre år senere har resultatene av GE vært beskjedne. Og ved nyttår utløper prosjektet.

Veike

- Vurdert i lys av de ambisjonene statsråd Haga ga uttrykk for da hun lanserte prosjektet, må resultatene av arbeidet med klima- og energiplaner i de Grønne Energikommunene kalles noe veike.

–Det er få kommuner der man på alvor kan snakke om en dugnad, og knapt noen der en kan snakke om en mobilisering som favner en stor del av innbyggerne eller organisasjonene deres.

Slik konkluderer John Hille, konsulent i miljø- og energispørsmål, i en evaluering gjort på oppdrag fra prosjektet selv.

Det var tydelig at etter at statsrådene Haga og Odd Roger Enoksen (Sp) hadde fått ideen til dette, skulle det på plass veldig fort. John Hille, konsulent i miljø- og energispørsmål

Hille mener prosjektet kom skjevt ut allerede i oppstarten.

- Det var tydelig at etter at statsrådene Haga og Odd Roger Enoksen (Sp) hadde fått ideen til dette, skulle det på plass veldig fort. En del av kommunene har gitt uttrykk for at deres deltagelse i prosjektet kom ganske bardus på. Forutsetningene for at dette skulle lykkes, manglet i oppstarten, sier Hille.

Svakheter

Etter å ha gjennomgått 19 av de 22 kommunenes arbeid med energi- og klimaplaner, har Hille funnet vesentlige svakheter både på lokalt og sentralt nivå.

- Dette bærer preg av at to statsråder har fått en idé som ikke er grundig diskutert hverken innad i Regjeringen eller med kommunene. Utvelgelsesprosessen av kommunene var ganske tilfeldig, sier han.

- For å få til en dugnad, må hele samfunnet involveres. Det har de ikke lykkes med. De fleste av kommunene har tenkt i nokså konvensjonelle baner om kommuneplanlegging, og bare i liten grad involvert næringsliv og organisasjoner, sier han.

- Hva skyldes dette?

- En kan nok si at det har vært en mangel på fantasi og nytenkning mer enn en mangel på vilje.

Hille viser til at mange av kommunene har satt seg mål om å redusere klimagassutslipp, men at kun to av kommunene har regnet på om tiltakene de har planlagt, vil føre til at målene nås.

- Planene man har lagt, har ikke alltid vært like realistiske, sier han.

Ås kommune mener ambisjonene i forkant var kjempehøye.

- Det kan høres ut som om det er kommunenes ansvar å sette opp vindmølleanlegg, bioanlegg og fjernvarmeanlegg. Men det er ikke vi som har inngått avtaler om reduksjon i klimautslipp, sier Cornelia Solheim.

- For oss har deltagelsen i GE vært en gavepakke, vi har fått tilbud om bistand og penger som vi aldri ville fått ellers. Men ambisjonene og forventningene var kjempehøye. For oss blir det litt sånn: «Unnskyld meg, men hvem skal gjøre alt dette?» Vi har ikke fått noen ekstra stillinger til å følge opp dette, sier Solheim.

I Ås har de prioritert to større prosjekter: En utredning om klimavennlig arealplanlegging og et fjernvarmeanlegg som skal dekke hele kommunesenteret. Utredningen viste at de hadde færre muligheter for klimavennlige tiltak enn de hadde trodd, fjernvarmeanlegget er blitt lagt på is av eksterne årsaker.

- Vi kommer til å ta med oss innspillene når vi skal totalevaluere prosjektet ved årsslutt, sier prosjektleder Bjørn Johnsen.

Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp) i Kommunal- og regionaldepartementet mener også det er viktig å vente med konklusjonene.

- La dere for mye press på de utvalgte kommunene?

- Vi utfordret dem til å bli fyrtårn. Da må man gå opp nye veier. Derfor blir det mange ubesvarte spørsmål. Det var vi forberedt på, sier Sandbakken.

Les også

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Slik skulle de Grønne Energikommunene se ut om noen år: Ha redusert energiforbruket mye i både kommunale og private bygg og boliger. Ha laget en egen plan for energi – og klimahandlingsplan med klare og ambisiøse mål om utslippsreduksjon og mer effektiv energiutnyttelse. Ha et godt utbygd nett for fjernvarme og lagt om til bioenergi. Ha muligheter for å fylle biodrivstoff og bruke miljøvennlige transportmidler. Biler og busser som brukes av kommunen skulle gå på biodrivstoff eller elektrisitet. Inspirere næringslivet og innbyggerne i kommunen til å innføre ENØK-tiltak og energiomlegging i egne bygg. Drive opplæring i skole og barnehage om miljø og klima. Nye boliger og bygg skulle være lavenergibygg som benytter bioenergi til oppvarming. Bruke avfall til varme og energi og ha kildesortering. Ha gjenbrukstorg og organiserte bytteringer. Kilde: Åslaug Hagas tale 27. februar 2007

6 kommuner har satt mål for reduksjon av energibruk, alle de evaluerte bruker penger i budsjettet på energieffektivisering i egne bygg. 17 har satt mål om reduksjon av klimautslipp, men bare to har regnet på klimaeffekten av tiltakene. 12 har satt mål for ny fornybar energiforsyning. 5 har helt eller delvis brutt ned målene på tiltak. 10 vil innføre krav om fjernvarmetilknytning. 14 vil kjøpe biler med lave utslipp. Kun én har faktisk gått til betydelige innkjøp av slike. 7 involverte andre aktører i planprosessen før høring. Kun én fikk andre aktører til å forplikte seg til tiltak under prosessen. 4 har etablert eller skal etablere klimaforum eller lignende. 4 vil gi innbyggerne tilbud om rådgivning.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger