Noen jakter på grunn av naturopplevelsen. Noen jakter for å sikre seg godt kjøtt. Men det er ikke sånn for alle.
For noen er nemlig troféet det viktigste, for dem handler jakt om å skaffe seg et gedigent gevir på veggen. Kanskje er økt interesse for troféjakt rett og slett et utslag av velstandsutviklingen. Mat kan vi kjøpe på butikken.
- Jeg ser ikke bort fra det, sier Per Ousten, leder i villreinnemnda i Forhollhogna, som er kjent for å ha dyrene med de flotteste gevirene landet.
Signaturen "gaggball", dro ikke på reinsjakt for å skaffe mat til familien, men for å fylle et hull i sin egen trofevégg. "For meg er det trofeet som er viktigst, og kjøttet kommer i 2. rekke. Jeg syntes reinsdyr ikke er noe godt, og gadd derfor ikke å bære med meg mer en høyest nødvendig", skrev han på nettforumet kammeret.no.
Jaktet på horn
"Gaggball" jaktet ikke på mat, men på et gevir. Han forteller at han hadde en diskusjon med en oppsynsmann som befant seg på stedet og som mislikte at kjøtt ble liggende igjen. Men oppsynsmannen kunne ikke med loven i hånd hindre noen i å la kjøttet ligge igjen.
Synspunktene hans har vakt stor oppsikt på forumet, og de aller, aller fleste tar sterk avstand fra dem.
"Når jeg har kjøpt et kort på et reinsdyr, jakter og feller dyret. Så er dyret mitt! Hva jeg gjør med dyret er min sak og ingen andres!?", mener troféjegeren, som ikke skriver noe om hvor og når episoden skjedde.
Etikk og moral
- Rent juridisk er det mulig han har rett, men etisk og moralsk er det klart at byttet skal utnyttes mest mulig, sier Ousten.
- Vi er opptatt av å forvalte bestanden best mulig, derfor må det tas ut forskjellige typer dyr, ikke bare storokser med flotte gevir. Vi er også opptatt av at ressursene skal utnyttes best mulig. Samtidig er det klart at mange er opptatt av trofeet. Det ser jeg ikke noe galt i, så lenge kjøttet blir tatt vare på. For meg kan jegerne gjerne gi det bort, men de kan ikke la det ligge igjen, sier Ousten.
Han kjenner ikke til konkrete tilfeller av slik troféjakt:
- Men jeg har hørt snakk om at det har forekommet.
Butikk
Og han vet at jegere er villige til å betale for et stolt trofé. Hos ham kan storbukkkort selges for 25 000–30 000 kroner.
- Jeg ser ikke bort fra at det kan være de som betaler enda mer.
Selskapet Din Tur tilbyr også jaktpakker for de betalingsvillige. For en tre dagers elgjakt med guide og overnatting kan to jegere for eksempel betale 20 000 kroner hver.
- For et gulltrofé kan troféavgiften alene være enda høyere. Vår erfaring er at det viktig at det er minst ett trofédyr i kvotene vi selger. Uten er det vanskelig å få salg, sier daglig leder Bjørn Gjøvikli.
Uakseptabel trend
- Troféjakt bryter med all jaktetikk og -moral. Det er uakseptabelt, sier leder i Ringebu fjellstyre, Erik S. Winther.
Han har fått rapporter om at det har forekommet troféjakt i Rondane Sør, jakt hvor jegerne kun har tatt med seg hodet.
- Vi har hatt noen episoder, men de er ikke mange, det skjer ikke hvert år. Uansett skal slike jegere lukes ut. Vi aksepterer ikke at de skyter dyr for så bare å ta med seg hodet, sier Winther.
Fjellstyret fattet for noen år siden vedtak om at villreinjegere som feller dyr uten å ta med seg kjøttet, vil bli utelukket fra jakt i inntil tre år. Winther mener troféjakten er en ny trend:
- Jeg har drevet med jakt i 40 år, og det var ikke noe tema før.
For noen er det dette storviltjakten handler om; dyrets hode.
