-
Etter syv år som utenriksminister, ble Jonas Gahr Støre i dag utnevnt til ny helseminister.FOTO: Erlend Aas / NTB
Slakter Støres Europa-politikk
Som utenriksminister har Jonas Gahr Støre gjort lite eller ingenting for å bedre forholdet til Europa, mener NUPIs forskningssjef, Iver B. Neumann. Men Støre får også mye skryt for sine syv år i UD-jobben.
Jens Stoltenberg skiftet i dag ut deler av sitt mannskap i Regjeringen. Etter syv år som utenriksminister, ble Jonas Gahr Støre utnevent som ny helse- og omsorgminister, mens Espen Barth Eide overtar utenriksministerposten.
Ine Marie Eriksen Søreide (H), som leder Stortingets forsvars- og utenrikskomité, ser frem til å jobbe med de nye statsrådene på «sitt» område.
– Jeg ønsker dem velkommen og lykke til. Jeg har hatt et veldig godt samarbeid med Espen Barth Eide tidligere, både i Forsvarsdepartementet og i UD. For Strøm-Erichsen tror jeg en av de viktigste utfordringene blir at hun utnytter sin kompetanse fra helsesektoren til å gjøre noe med veteranenes situasjon. De følges ikke godt nok opp i dag, sier Søreide.
Hun legger til at hun synes gjennomtrekket i enkelte av Stoltenberg-regjeringens departementer har vært stor de siste årene.
– Vi har vel hatt fem arbeidsministre de siste fire årene og fire forsvarsministre på tre år. De har jo hatt flinke folk der, det er ikke det, men vi registrerer at statsrådene er blitt skiftet veldig hyppig ut, sier Søreide.
Og legger spøkefullt til:
– Jeg registrerer at det jo er opposisjonen som representerer kontinuiteten her.
Delelinjeavtalen mellom Norge og Russland trekkes av flere frem som den store triumfen for norsk diplomati under Støres tid som utenriksminister. 15. september 2010 undertegnet Støre og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov avtalen om avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet.
– Delelinjen i Barentshavet har ligget som en verkebyll i årevis og var et vindu etter den kalde krigen som ikke ble brukt. Etter møysommelig arbeid over mange år gikk Støre den siste etappen, og dette er den største fjæren i hatten, sier NUPIs forskningssjef og professor ved London School of Economics, Iver B. Neumann.
Han får støtte av Jan Egeland, Europadirektør for Human Rights Watch, som mener mange ikke fullt ut forstår hvilken triumf delelinjen i Barentshavet representerer for Norge.
– Jonas Gahr Støre har vært en fremragende utenriksminister. Delelinjeavtalen med Russland er den største triumfen for norsk diplomati i hans tid. Skiftende regjeringer har i mer enn 40 år forsøkt å få til dette, sier Egeland.
Neumann peker på at det ikke har vært noen store dramatiske kriser å snakke om under Støre som utenriksminister.
– Det ligger et element av flaks her, men vi skal ikke undervurdere at det ligger masse fotarbeid til grunn. Det er nok å se til den danske karikaturstriden for å forstå at det fort kan blåse godt, sier Neumann.
– Latt seg overkjøre
– Er det noen områder der norsk diplomati har kommet til kort under Støres tid som utenriksminister?
– Norges forhold til Europa, og manglende initiativ i forholdet til EU. Her har det vært mye vingling, tull og tøys. I løpet av de siste syv årene er lite eller ingenting gjort for å bedre forholdet til Europa, mener Neumann.
– Støre avsluttet sin periode med en nyhetssak som ikke slo godt an i Europa. Toll-saken som sådan var en fillesak, men som han visste ville skape mye problemer. Dette er et skoleeksempel på dårlig utenrikspolitikk. Her har han latt seg overkjøre, og dersom han tar mål av seg til å bli vår nye statsminister, så må han kunne ta denne type fighter.
Neumann mener at dersom det er noe Støre virkelig angrer på, så er det utsagnet om at han personlig svært gjerne skulle sett Norge på plass i Europa, men at folkemeningen har gjort dette umulig.
– Passivitet hører ikke til stor politisk lederskap og statsmannskunst. Man skal lede og ikke følge folkestemningen, sier Neumann.
– Det har vært mange gode unnskyldninger, som den finansielle krisen og at det ikke er lett å sitte i en koalisjonsregjering hvor hensynet til Senterpartiet veier tungt, men det som kjennetegner stor statsmannskunst er at man utviser politisk lederskap på tvers av de til enhvert tid gjeldene folkemeningene.
Godt diplomatisk arbeid
Egeland blir på sine utenlandsreiser ofte spurt hvorfor Norge har en så sentral posisjon i fredsarbeid, arbeidet med menneskerettigheter og som initiativtager til humanitært engasjement.
– Norge har en stor og god posisjon i internasjonalt diplomati og er godt representert i internasjonale organisasjoner, og dette er takket vært et godt arbeid fra norske diplomater.
Norsk utenrikspolitikk har gjennom mange år, og ikke minst de siste årene, ligget fast, og Egeland mener at det er en god kontinuitet i arbeidet.
– Dette er et arvesølv diplomatene har. Samtidig er det en stor grad av utenrikspolitisk enighet i Norge.
Egeland mener den mangeårige internasjonale innsatsen i Afghanistan, med norske feltoperasjoner, langt på vei har mislyktes.
– Den største svakheten er etter mitt syn engasjementet i Afghanistan. Innsatsen i kroner og øre står ikke i forhold til resultatene, vi har brukt enorme summer på et land som fortsatt står dypt nede i mange av de samme problemene som afghanerne hadde da man gikk inn i landet i sin tid, mener Egeland.
– Ingen større endringer
– Alt i alt har Støre vært en bra utenriksminister for Norge, mener Neumann, som ikke tror at det vil bli noen stor endring med Barth Eide.
– Hovedlinjen i utenrikspolitikken ligger fast. Barth Eide er en durkdreven utenrikspolitiker i sin beste alder. Han har erfaring fra departementsarbeid, partiarbeid, forskererfaring, analytisk arbeid og frivillig arbeid. Det eneste han mangler er en periode på Stortinget.
Neumann mener det er to utenrikspolitiske temaer som vil være sentrale fremover:
– Norges forhold til EU og innvandring. Dette er det mest presserende resultatet av globaliseringen og de presserende viktige temaene fremover. Her står Espen Barth Eide nær Jonas Gahr Støre.
«Waste of talent» å ha Støre i UD
I miljøet rundt Utenriksdepartementet sier mange fredag at de ikke forventer de store endringene i hverken politikken eller hvordan departementet blir drevet.
– Espen Barth Eides rolle i året før valget blir hovedsakelig å holde skuten på det samme sporet det har vært på under Støre. Dette er jo et område der han kan ekstremt mye, og han kommer til å gå rett inn i jobben, sier en tidligere toppdiplomat, som ønsker å være anonym, til Aftenposten.no.
Diplomaten mener at det var på tide for Støre å gi seg i UD.
– Jobben som utenriksminister i et fredelig land er ikke den mest utfordrende for en person som ham. Det er et «waste of talent» å ha ham der i en tid der Arbeiderpartiet ser ut til å tape valget. Så lenge han går på TV og sier at han er bekymret for utviklingen i et visst land, har han liksom gjort jobben sin. Da er det bedre å ha ham som helseminister, der han kan få bruk for sin evne til å ta til seg store mengder informasjon for så å omgjøre det til politisk kommunikasjon, sier kilden.
Espen Barth Eide får et råd med seg på veien fra den erfarne diplomaten.
– Han har en tendens til å prøve å si alt han tenker på, og han tenker veldig mye. Hvis han klarer å legge vekk forskeren i seg og lysten til å gjøre alt på én gang, kommer dette til å gå helt fint, sier kilden.
