Slik blir din fremtidsby

13 av landets største byer har planene klare for hvordan de skal oppfylle sin del av klimamålene Norge har satt seg. Og i sum ligger de godt foran skjema. Det viser beregninger konsulentgruppen Civitas har gjort for Miljøverndepartementet.

FOTO: Storfjell Ingar

I vinter utarbeidet byene sine egne handlingsprogrammer for hvordan de skal bli mer miljøvennlige og sikre en bærekraftig byutvikling.

I dag samles byene, næringslivet og Miljøverndepartementet til miljøtoppmøte for å diskutere klimautfordringene.

Hvis de følger handlingsprogrammet de har forpliktet seg til gjennom prosjektet «Fremtidens byer», vil de innen 2030 ha klart å redusere de samlede klimagassutslippene med 34 prosent.

Dette vil si at byene overoppfyller klimaforliket Stortinget vedtok januar 2008.

Bor i by.

Over halvparten av verdens befolkning bor i byer. I Norge bor 80 prosent av oss i byer eller tettsteder.

– Derfor er det veldig viktig å få ned utslippene, og vi er glad for at norske byer ønsker å overoppfylle klimaforliket, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Oslo er én av byene som har forpliktet seg til å bli mer miljøvennlig. De har satt seg som mål å halvere klimagassutslippene innen 2030.

– Det er krevende, og det skal det også være, sier byrådsleder i Oslo, Erling Lae (H).

Et konkret prosjekt som er satt igang i Oslo, er det nye kretsløpsbaserte avfallssystemet som tas i bruk i 2012. All plast, matavfall og papir skal sorteres. Plasten går til gjenvinning. Matavfall skal gå til biogass som også blir drivstoff for bussene. Restavfall går til fjernvarme som skal varme opp boligene i byen.

– Vi er kommet godt i gang med tiltak, og jeg tror innbyggerne ser at målet ikke er å plage dem, men skape et bedre bymiljø, sier Lae.

Fyringsgevinst.

Også i Bergen er de i gang med å iverksette handlingsplanen med konkrete tiltak.

– Vi bruker allerede millioner av kroner i året på å gi penger til innbyggere som leverer inn forurensede ovner.

Dermed har utslipp fra fyring gått kraftig ned, sier Lisbeth Iversen (KrF), byråd for klima, miljø, byggesaker og byutvikling i Bergen.

Flere flytter til byer og byregioner i Norge. Men beregningene til Civitas viser at utslippsnivået pr. person i de 13 byene reduseres samlet sett med nesten 60 prosent hvis byene når målene sine.

Solheim mener arbeidet med klimamålene gjør at stadig flere iverksetter og gjennomfører tiltak.

– For ett år siden var det få byledere som snakket om rushtidsavgift. Nå er det på dagsorden stadig flere steder, sier han.

Realistisk.

Både Solheim, Lae og Iversen mener det er realistisk å redusere klimagassutslippene med 34 prosent.

– Det er helt realistiske mål å nå. I kollektivtrafikken skjer det mye positivt. Trikken går oftere, flere bruker den. Vi får en grønnere bilpark. Biltrafikken reduseres, sier Solheim.

Byråden i Bergen mener det er opp til hver enkelt by å få til tiltakene i samspill med innbyggerne. Men at det er byens ledelse som må gå foran.

– Jeg tror vi snakker om et politisk trendbrudd og en ny retning videre for byene. Bypolitikerne må sørge for at dette alltid er på topp på den politiske dagsorden, sier hun.

Hyggeligere.

I Oslo mener de selv at de har satt seg høye miljømål, men de tror også det er mulig å oppfylle dem.

– Vi mener det er realistisk å halvere klimagassutslippene i Oslo og det er viktig at vi går foran som et godt eksempel, sier Lae.

Solheim tror innbyggerne i byene er villige til å bidra for å få ned utslippet og at dugnadsviljen blir enda sterkere når byene har en fornuftig organisering.

– Fremtidens byer innebærer også tiltak som vil gjøre byen hyggeligere å leve i. Vi får ikke bare en global gevinst, men også en lokal.

FOTO: (Ill: Dagne Vaa/Making Waves)

• Alle parkeringsplasser ved de store kontorene i sentrum er borte. Dermed må folk gå, sykle eller kjøre kollektivt til jobb.
• Flerbruk: Barnehage, skole og bydelskafé i samme hus. Et større hus lekker mindre varme enn tre større hus.
• Selvvarmende hus: Passivhus bygget og lagt i landskapet slik at de lekker mindre varme og nesten ikke trenger energi utenfra. Aktivhus bruker energi skapt av dine bevegelser i huset.
• Strømsparing: Tettere byer gir færre veikilometer og mindre behov for belysning. Tettere hus gjør det også lettere å knytte flere til fjernvarmeanlegg.
• Elektriske, luktfrie biler. Rushtidsavgift begrenser biltrafikken og gir mer penger til kollektivtrafikken.
• Butikkene skal legges til sentrum slik at innbyggerne kan gå og ikke kjøre til shopping.
• Mektige forbrukere som stiller krav. Innkjøpssjefene i kommunen går foran med strenge miljøkrav til alt fra papir til transporttjenester.
• Varme fra solceller på taket eller fra avfallsforbrenning. Produseres sentralt og fraktes til huset ditt via fjernvarmeanlegg.
• Buss på elektrisitet eller drivstoff fra søppel. Flere kollektivfelt skal gi raskere busser.
• Bekker ut av rørene gir liv til byene, tar imot regnvann og blir populære naturinnslag.
• Sykkel: Mer konsentrerte byer gir mindre behov for biler. Færre biler skaper tryggere forhold for syklister.
• Søppelposene puttes ned i jorden og suges til en sorteringssentral. Det betyr at søppelbilene og søppeldunkene forsvinner.