Gjentar historien fra siste istid seg, blir Norge både varmere og våtere.
Fra boreprøver fra Grønlands innlandsis vet man at brå klimaendinger med opptil 10-12 graders temperaturstigning forekom med rundt 1500 års mellomrom under siste istid.
Forskere ved UNI Research/Bjerknessenteret i Bergen har forsøkt å finne svaret på hvorfor klimaskiftene inntraff så hurtig.
Lenge trodde man disse skyldes endringer av havsirkulasjonen i det nordlige atlanterhav, med for eksempel en sterkere eller svakere golfstrøm. Nå heller man imidlertid til at det også kan ha vært dramatiske endringer i sjøisens utbredelse som utløste klimaskiftene.
Under istiden var store deler av det nordlige atlanterhavet og alle de nordiske hav islagt. De dramatiske klimaskiftene kan ha oppstått som følge av at havisen smeltet til et visst punkt og at utviklingen tippet over, det vil si havisen forsvant helt eller nesten.
Det har trolig utløst en eksplosjon av varme fordi en isfri havoverflate ble eksponert for atmosfæren. Ved å avgi ikke bare fuktighet, men også varme fra hav til luft, fikk man hurtig et langt varmere klima.
- Slike klimaendringer kunne inntreffe i løpet av fire-fem år, noe vi karakteriserer som brått, før man gikk inn i en varm periode på noen hundre år avløst av en ny kuldeperiode på igjen noen hundre år, opplyser forsker Trond M. Dokken ved UNI Research/Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen. - Av slike store klimaskifter har vi registrert i alt 17 under siste istid. Selv om havsirkulasjon påvirket endringene, synes disse å ha blitt forsterket av tilstedeværelse av sjøis eller ikke.
Mye elvevann
Et lag med mye kaldt ferskvann under den arktiske sjøisen bidrar til å holde sjøisen stabilt på plass. Det mye ferskere havvannet like under sjøisen stammer i hovedsak fra de mange russiske og nordamerikanske elvene som tømmer sine vannmengder ut i nordpolsbassenget.
Under ferskvannslaget er det imidlertid en vanvittig tilførsel av varmere saltvann som kommer fra Atlanterhavet. Denne tilstrømningen vil, hvis sjøisen i Arktis forsvinner, kunne kommer i kontakt med atmosfæren, og føre til enorm varmeutveksling mellom hav og atmosfære. Med mindre utbredelse av havis i Arktis vil dette kunne bli en realitet.
- Skulle det samme skje igjen, vil den såkalte polarfronten flytte seg nordover, og med den lavtrykksbanen inn mot Norge, sier Dokken.
- Vestlandet vil kunne få mindre nedbør, men denne vil i stedet for treffe lenger nord. Dette kan bli dårlig nytt for områdene fra Trøndelag og videre nordover langs kysten. Her blir det våtere og villere. Vi vil trolig se økt nedbør fordi en varmere atmosfære vil holde lengre på nedbøren før denne slippes ned i møte med land. Generelt vil hele Norge bli både varmere og våtere, sier han.
Med en kraftig temperaturstigning i Arktis og i nærliggende landområder vil også permafrosten slippe taket, med enorme utslipp av klimagassen metan til atmosfæren.
cato.guhnfeldt@aftenposten.no
Kommentarer