Slik kan brevskriveren bli avslørt

På mandag mottok Gerd-Liv Valla et trusselbrev med ukjent avsender. Brevet ble sendt både til Folkets Hus og til Valla personlig, i tillegg til Aftenposten og enkelte andre medier.

Politiet etterforsker nå truslene mot Valla. Onsdag ettermiddag avhøres LO-lederen om innholdet i trusselbrevet.

I de tre brevene som politiet har samlet inn, kan avsenderen ha etterlatt seg verdifulle spor:

Undersøker for fingeravtrykk

Et eller flere av brevene kan inneholde fingeravtrykk. Brevet som kom til Aftenposten, ble åpnet på vanlig måte i postmottaket. Da det ble klart av brevet inneholdt en drapstrussel, ble det brukt engangshansker.

LO ble gjort oppmerksomme på at en versjon av brevet trolig lå i Vallas bolig og kan derfor ha håndtert brevet ekstra varsomt for ikke å ødelegge bevis.

For å avsløre om det er fingeravtrykk på konvoluttene eller brevpapiret, kan politiet bruke for eksempel kjemiske bad som setter i gang en kjemisk prosess. Når papiret tørker, kan fingeravtrykk bli fremkalt nærmest som et bilde.

Grunnen er at fettstoffer i papillarlinjene på fingrene, lett binder seg til blanke overflater.

DNA

Trusselbrevet var skrevet på vanlig, hvitt A4-papir, der fingeravtrykk lett fester seg. Avsenderen etterlater med stor sannsynlighet spor også hvis vedkommende har brukt hansker.

Det kan også være mulig å finne DNA-spor på brevene. DNA kan finnes i overflateceller som finnes på huden og i slimhinnene. Det kan også finnes hår i konvolutten uten at avsenderen har sett det. Hvis vedkommende har slikket på frimerket eller konvolutten, kan dette gi etterforskerne avgjørende bevis.

På konvolutten som ble sendt til Aftenposten, er det brukt et frimerke med bilde av skipet Skibladner, verdt kroner 6,50. Dette frimerket ble gitt ut i stort opplag i juni i fjor.

- Profesjonelt skrevet

Adressen til mottaker er ikke skrevet for hånd, men er printet ut på en klistreetikett. Oppsettet for å printe ut etikettadresser finnes i Word, men krever at brukeren har bedre kjennskap til Word enn gjennomsnittsbrukeren.

Det fanger skriftgransker Reidun Wilhelmsens oppmerksomhet. Wilhelmsen har tidligere jobbet i Kripos.

- Mange skriver jo for hånd utenpå konvolutten. Det at man printer ut adresser på etiketter, viser at man har peiling. Det er veldig profesjonelt og bevisst for å unngå å bli oppdaget. Man må vite at programvaren er på pc-en for å bruke det, jeg tror ikke alle vet at det finnes et sånt program, sier hun til Aftenposten.no.

Spesiell skrift

Wilhelmsen reagerer også på at skrifttypen i brevet ikke er standard, som for eksempel Times New Roman eller Arial.

- Det kan være at personen vanligvis bruker en spesiell skrifttype, eller at personen pleier å bruke en uvanlig type og derfor bytter til en annen uvanlig type ved denne anledningen, sier hun.

- Jeg tror brevet er sendt av en som er vant til å skrive. Lappen på konvolutten og måten brevet er satt opp på, er profesjonelt. Margen er smal, den kan være tilpasset for å få alt inn på ett ark. Det tyder på at det er en oppegående person som er vant til å skrive formelle brev. Vedkommende dokumenterer det han eller hun skriver, noe som ikke er nødvendig. Språket tyder på en godt voksen person med dannet østlandsmål.

Kan spore laserprintere

Avsenderen har sendt flere eksemplarer av brevet. Hvis vedkommende har brukt laserprinter, har politiet tilgang til registre for identifisering av laserprintere.

Da kan etterforskerne finne frem til typen maskin som er brukt og kanskje også se om avsenderen har skrevet ut brevene på jobb. Det samme gjelder hvis noen av arkene er blitt kopiert fra originalen.

- Man kan for eksempel komme frem til at brevet er skrevet ut på en stor kontormaskin, forklarer Wilhelmsen.

Vanskeligst er det hvis alle brevene er printet ut på en blekkskriver. Disse er svært vanskelige å spore opp. Etterforskerne kan imidlertid være heldige og oppdage feil som kjennetegner en enkelt printer eller kopimaskin, for eksempel riper i glassplaten eller spesielle mønstre.