Med økende bruk av PC-er og Internett i undervisningen, kommer også nye måter å overvåke og kontrollere elevenes aktiviteter.

–Vi er redd for at holdningen vi skaper i skolen til personvern blir den som kommer til å prege samfunnet i fremtiden, sier Håvard Vederhus, leder i Elevorganisasjonen (EO).

Det er ikke bare overvåkingskameraer skolene bruker for å følge og kontrollere elevene:

* Dataovervåking: Programvare gjør det mulig å kontrollere hva den som bruker datamaskinen gjør. Kontrollerer at skolens maskiner blir brukt til undervisning og ikke nettsurfing.

* Filtilgang: Lærere og dataansvarlige på skolene har tilgang til elevenes filer, ofte også på datamaskiner som elever selv eier.

* Bevegelsesregistrering: Enkelte skoler begynner å ta i bruk nøkkelkort. Systemet vil da til enhver tid registrere hvor eleven befinner seg på skolen.

* Urintesting: Mediene har de siste årene meldt om flere skoler som har innført eller ønsker å innføre urintesting av elever for å avsløre narkotikamisbruk.

–Vi mener dette i mange tilfeller er overgrep mot elevene, fordi de ikke kjenner sine egne rettigheter, sier Vederhus.

Helt greit.

Elever i medieklassen på Elvebakken videregående skole i Oslo deler ikke EOs bekymring. Hvis overvåkingen har et formål om å avdekke alvorlige hendelser eller skape mer trygghet, synes de det er greit.

–Vi blir ikke overvåket her på skolen. Det hadde vært helt greit at lærerne kunne se aktiviteten på de stasjonære skole-PC-ene. Men ikke på de bærbære, som vi bruker privat, sier Maria Nathalie Oberti Tyldum (18).

–Bør skolen kunne lese e-post?

–Nei. I hvert fall ikke privat e-post.

Da Alexander Thorsen (18) gikk på Sogn, grep lærerne inn hvis de for eksempel spilte på PC-en.

–Da kom det opp melding på skjermen fra læreren om at de ikke var det vi skulle drive med, sier han.

Elevorganisasjonen mener overvåkingsmetodene blir mer og mer utbredt i de norske skolene.

–Det er grunn til å ta det svært alvorlig, fordi vi ser at det i andre land kan bli mye mer ekstremt enn det allerede er.

I USA og Storbritannia bruker enkelte skoler elektroniske RFID-brikker sydd inn i klærne til elevene, for å få informasjon om når barna kommer til og forlater skolen og tar skolebussen, ifølge Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Lite kompetanse.

Teknologirådet registrerer mye usikkerhet og varierende kompetanse rundt på skolene i forhold til databruk.

–Vi ser ikke nødvendigvis noen trend i mer overvåking, men vi merker at det er stor usikkerhet på skolene. Hva er lov? Hva er ikke lov?, sier Christine Hafskjold, prosjektleder i Teknologirådet.

For å bevisstgjøre 15- og 16-åringer har Teknologirådet sammen med Datatilsynet og Utdanningsdirektoratet laget et hefte om personvern kalt «Du bestemmer» som tar opp hva læreren har rett til å vite, hva skolen skal vite og hva foreldre kan og bør vite.

–Gjennom heftet og oppgavene har elevene fått reflektere rundt personvern og overvåking, både i skolen og samfunnet generelt. Derfor er det veldig gledelig at det er elevene selv som tar opp denne saken, sier Hafskjold.

Elevene på Elvebakken har ingen motforestillinger mot kameraovervåking på skolen.

–På ungdomsskolen jeg gikk, burde det vært kameraer overalt. Da kunne lærerne kontrollert mye bedre alt som foregikk, sier Maria Nathalie Oberti Tyldum.

–Her på skolen er det masse tyverier og da kunne kameraer vært bra for å avsløre tyvene, sier Susanne Gustavsen (19).

Elevenes eneste krav er at de blir informert.

–Er det greit å få sydd inn radiosendere i klærne for å kontrollere bevegelser?

–Det er absurd. Da blir det fengsel. Men for små barn, på barneskoler og i barnehager, er det jo bare bra. Det skaper trygghet.

Kritisk.

De politiske ungdomspartiene er kritiske til overvåking.

–Vi må ikke glemme at retten til en privat sfære er en elementær menneskerettighet og den gjelder også for elever, sier Anne Solsvik, leder i Unge Venstre.

–Skolen skal ikke være et fengsel, sier Unge Høyre-leder Henrik Asheim.