Forfatterne av boken «Forfalskningen - Politiets løgn i Treholt-saken» mener en tape-bit på Treholts berømte koffert beviser at det såkalte pengebeviset er falskt. Boken, som slippes i dag, er skrevet av Geir Selvik Malthe-Sørensen og Kjetil Bortelid Mæland.
Rester av tapen er synlig både på kofferten i dag, og det som skal ha vært bilder fra to ransakninger i 1983. Det var her pengene skal ha blitt funnet. Men på det siste bildet, som viser Arne Treholt med kofferten, er ikke taperestene med.
Forfatterne mener at det beviser at bildene må ha blitt tatt etter pågripelsen av Treholt. Et eple-klistremerke fra Treholts sønn har blitt essensielt for å kunne hevde at det er snakk om samme koffert.
Klistremerket med et eple på ble satt på kofferten av Treholts da fem år gamle sønn. Det er dette klistremerket som viser at det er samme koffert, og at bildet er tatt fra samme side, slik at det ikke kan være tvil om at tapebiten er satt på etterpå, ifølge Treholt selv
.
- Politiet jukset med pengebeviset. Vi har fremskaffet ugjendrivelig bevis for at bildene som skulle dokumentere pengefunn i Treholt leilighet før han ble arrestert, i virkeligheten må ha blitt tatt etter at Treholt ble pågrepet. Bildene er rett og slett konstruert i ettertid. De er ikke tatt i Treholt leilighet. Sannsynligvis i overvåkingspolitiets lokaler i politihuset på Grønland i Oslo, sier Malthe-Sørenssen.
I vinduet over kan du se forfatteren Geir Selvik Malthe-Sørenssen illustrere og forklare tape-biten på kofferten.
Les mer om Treholt-saken:
- Konstruert i ettertid
Dette såkalte pengebeviset har vært sentralt i alle Treholts forsøk på å få saken gjenopptatt, noe han har forsøkt tre ganger, første gang i 1988.
- Pengebeviset fremkommer gjennom det politiet påstår er ransakinger i Treholt leilighet 17. og 22. august 1983, altså høsten før han ble pågrepet. Bildene fra denne påståtte ransakingen avslører tydelige rester etter tape på Treholt koffert. Dette er merker som vi nå med sikkerhet kan fastslå ikke fantes på kofferten frem til Treholt ble arrestert. Den eneste forklaringen er at pengebeviset er konstruert i ettertid. Det er altså et ugyldig bevis. Og dermed rakner hele Treholt-saken, sier Malthe-Sørenssen.
Treholts forsvarer, Harald Stabell, er krystallklar på at saken nå må gjenåpnes.
- Dokumentasjonen er meget overbevisende. Forfatterne har gjort en fantastisk etterforskningsjobb.
Politisk redaktør Harald Stanghelle oppsummerer Norges største spionsak.
Om nederlaget i Gjenopptakelseskommisjonen 2008:
POT-medarbeider tipset Malthe-Sørensen
Malthe-Sørenssen sier hans arbeid med Treholt-saken begynte i mars 2006 da en tidligere ansatt i overvåkingspolitiet ringte ham og angivelig ville lette på samvittigheten. Tipseren sa det var begått urett mot Treholt for 25 år siden.
Møtet med tipseren, som Malthe-Sørenssen kjenner fra sin tid som krimjournalist, er som hentet ut fra en spionroman fra den kalde krigens dager. Forfatter og tipser møttes på fjellet, etter at forfatteren først hadde kjørt til en bensinstasjon hvor han så ble dirigert videre til endelig møtested.
- Sporet (med pengebeviset, red.anm.) Haugestad fulgte, var feil spor, sier tipseren, under møtet på fjellet.
- Hva? Er det ikke noe galt med pengebeviset, spør Malthe-Sørenssen.
- Jo, men han lette på feil sted. Beviset er falskt. Helt falskt. Bildet ble aldri tatt i Treholts leilighet. De ble tatt i åttende etasje på politihuset etter at Treholt ble pågrepet.
- Hva? Er de tatt på politihuset? Det er jo ren svindel. Hvordan vet du dette? spør forfatteren.
- Fordi jeg var til stede.
- Tar det på alvor
- Dette tar vi ytterst alvorlig, sier Lasse Qvigstad, daværende aktor i Treholt-saken.
Qvigstad sier han kort ble presentert for påstandene om juks tirsdag, av en av forfatterne selv; Geir Selvik Malthe-Sørensen.
- Vi må nå først få lest boken og satt oss nærmere inn i påstandene før vi tar stilling til hvilken måte saken skal følges opp på, sier han til Aftenposten.
Jostein Erstad, daværende leder for Politiets overvåkingstjeneste (POT), sier at det kan bevises at pengene var der, og avviser opplysningene om at politiet skal ha konstruert bildet som «tull».
