Slåsskamp i vuggen

- Neste gang må OL-ilden tennes i Trysil! Det var jo her det startet! Folk har gått på ski lenge, men i det vi begynner å organisere, gjøre det til skisport, da er det Trysil.

Det murrer i de dype skoger. Bygdefolket er ute på tokt. De har sekkene fulle av ammunisjon, de har målet i sikte. Og de har ikke tenkt å gi seg med det første. For her står en solid dose ære på spill: Hvor sto egentlig skisportens vugge? Hvor oppsto den moderne skiidretten? Hvem skal hedres? Og hvem skal kunne rope til verden at det var her det skjedde; kom hit alle entusiaster, kom hit alle turister!

OL-ild tre ganger

- Jeg må jo innrømme det, drivkraften for meg har vært Morgedal! Tryslingen Roar Vingelsgaard ler godt.

Blidere mann finner du knapt i Trysil, men han har ergret seg lenge. Over at Morgedal kalles skisportens vugge, over at OL-ilden tre ganger (1952, 1960, 1994) er tent i den vesle bygda i Telemark. At telemarkingene har stukket av med både æren og et knippe turister.

Nå har jo ikke Trysil stort å klage over på turistfronten, her er landets største alpinskisenter, men det er liksom noe annet, da. De vil være med i Historien.

Så derfor har Roar og Jon Storfjord stått sentralt i en historiegruppe som det siste året har gravd dypt i bøker og arkiver og overleveringer. Og de har funnet ut at legenden Trysil-Knut ikke var noen legende, han var både levende og historisk, han kan til og med ha vært to personer. Som begge het Knut, som begge deltok i datidens militære skiløperkompanier og som med sine skiferdigheter ga dikterne noe å spinne videre på. Ikke nok med det, den mest sannsynlige Trysil-Knut, som het Knut Knutsen Ørbekkedalen og levde i årene 1765-1823, herjet i skiløypene mer enn 50 år før Sondre Norheim hoppet over kuler og hustak i Morgedal.

- Da Sondre kom til Kristiania og viste sine skikunster, het det at ingen hadde sett slikt før. Det korrekte var at ingen der hadde sett slikt før! Men det hadde vi jo forlengst sett i Trysil, sier Jon Storfjord. Han mener at flere skihistorikere er skeptiske til Morgedal, fornøyd har han registrert Thor Gotaas' formulering;  "Et fåtall skriveføre menn la grunnlaget for myten". 

Først, først, først

Og Roar har mer ammunisjon i børsa:

- Vi har det første moderne skirenn her, slik de blir arrangert i dag, i 1862. Vi har den første skipremien, fra 1857. Vi har den første skiklubben, i 1861, verdens første skiklubb! Og vi hadde den første skijenta, Ingrid Olsdatter Vestby. Hun hoppet her 150 år før Anette Sagen!

En grusom salve, intet mindre. Med smellet ennå i ørene ringer vi derfor Morgedal for å høre hvordan det føles å bli skutt nærmest sønder og sammen. Det står oppsiktsvekkende godt til.

- Om vi skjelver i buksene? Nei. Hvor skisportens vugge sto, kan selvsagt diskuteres. Trolig brukte de ski i Arkhangelsk 3–4000 år før de kom til Norge, og det er neppe noen tvil om at Trysil, Rødøy i Nord-Norge og samene brukte ski lenge før morgedølene. Men ingen kan ta fra oss den moderne skisporten, at det var her den oppsto, sier Tarjei Gjelstad, daglig leder på Norsk skieventyr, museet i Morgedal.

- Sondre Norheim brukte ski med innsving og hælbinding, i tillegg viser han frem sine kunster og deltar i skirenn. Folk etterligner ham, han setter noe i gang, sier Gjelstad, heller ikke stemmen skjelver.

- Tryslingene sier de hadde skikunster og konkurranser mye tidligere, i skiløperkompaniene der Trysil-Knut(ene) var? Og at disse kompaniene var satt sammen av distriktets allerede dyktige løpere?

- Kompaniene var jo militære, dette var eksersis. Mennene der var ikke vanlige borgere. Nei, denne diskusjonen er ikke ny. Den kommer med jevne mellomrom. Og den er vi klare til å ta!

- Kan noen avgjøre hvor vuggen sto?

- Ingen kan vedta dette. Men reiser du ut av Norge, er dette et ferdigdrøftet tema. Utenlandske fagfolk er ikke i tvil om hvor moderne skisport oppsto. De nevner ikke engang Trysil.

- Hvor viktig er egentlig betegnelsen "Skisportens vugge"?

- Den er viktig for en liten bygd, sier Tarjei Gjelstad. Som hvert år kan se at ca. 30 000 personer er innom museet. Samtidig ser morgedølene at deres "skiaura" kan utnyttes bedre, i dag jobber de med prosjektet "Telemark 2.0" i spann med Vierli og Gaustatoppen for å tiltrekke seg flere skikjørere.

Langrennere

Bortsett fra at snøen for øyeblikket mangler både her og der, ligger Trysil som kjent langt foran i skituristløypa. Bygdas motto er "Et stavtak foran", og når historiegruppen i morgen legger frem sine funn på en "historietime" på skimuseet der, er målet at mange skal bli enda bedre kjent med Trysils ski-aner.

- Det er jo egentlig langrennere vi er, sier Vingelsgaard og Storfjord. Og viser mer enn gjerne frem skiene tidlig-tryslingene brukte.

De er et syn verd. For mens Sondres innsvingte ski i Morgedal ligner en del på dagens utgaver, er Trysil-utstyret, som kalles østerdalsski, mer eksotisk.

Den ene skien, langskien, kunne være opptil 3,5 meter lang. Den andre skien, kalt andor, var ca. to meter, altså ikke ulik dagens skilengde. Dette umake paret (uten innsving, med hælbinding) var primært laget for å gå langt og raskt, men tryslingene skal også ha kommet seg vakkert ned bakker og over hopp.  Skiene dugde dessuten til eksersis og skyting mot fienden – som jo var de velkjente svenskene.

Bør skihistorien skrives på nytt? Tryslingene har uansett ingen planer å ta all ære. For alle, både hedmarkinger og telemarkinger og resten av vårt skirike, er enige om at selve skigåingen er flere tusen år gammel.

Det er vendepunktet det skal slåss om; når det hele ble forvandlet fra nytte til sport, fra transport til lek. Men om tryslingene skulle klare å skyve morgedølene ut av vuggen, vil de nok ikke få oppleve noen "ekte" OL-ild bli tent i bygda. Etter 1994 har Hellas lagt beslag på seremonien, også for vinterlekene. Men starten på en fakkelstafett har tryslingene neppe noe imot.  

lars-ludvig.roed@aftenposten.no