Småttiser med stil

- Vi prøver å kle henne slik vi synes ser bra ut. Så lenge hun er tørr og varm, gjør det jo ingenting at det ser bra ut i tillegg, sier Nikolai Halle.

- Men vi er nok litt konservative i stilen. Ikke noe crazy.

Halle har pappapermisjon og triller datteren Olivia Madeleine på ni måneder rundt i Stokke-vognen ute på Fornebu. Hun har en lyserosa lue fra Gant, Polo-genser og boblevest fra Moncler. Dersom far og datter har god tid på morgen- stellet, prøver han å sette sammen et antrekk som matcher.

- For eksempel at sokkene har samme farge som en sløyfe i håret. Det er de små detaljene som er morsomt. Men Olivia er glad i sterke farger, så vi er nok litt uenige iblant.

Inne i leiligheten, på barnerommet, henger de pene kjolene på rekke i skapet. Det meste er hvitt og rosa, selv om de nå «prøver å komme litt vekk fra den rosa stilen». I kommodeskuffene: bitte små plagg fra Polo, Armani og Petit Bateau. Mye handles i utlandet.

Halle innrømmer at han kanskje er mer opptatt av barneklær enn andre fedre.

- En far kan jo ikke bare utføre pliktene, man må få gjøre det som er gøy også! Det er kanskje litt sånn «pappas lille jente», smiler han.

Grenseløst utvalg

Utover 2000-tallet har markedet for barnetøy eksplodert. Store designere produserer miniutgaver av sine luksusplagg, og hos billigkjeder som Zara og H&M lander sesongens trender lynraskt i barneavdelingen. På nettet får mammabloggerne som skriver om interiør og hjemmebakst, selskap av stadig flere mammaer som blogger om barnemote.

FOTO: Kathrine Nordli

- Dagens forbrukere står overfor enorme valgmuligheter, og foreldrene har større interesse for designprodukter til barna sine i 2012 enn noensinne. Vi er en generasjon som i tråd med et mer generelt forbruksmønster er blitt utrolig involvert i hva slags produkter vi velger til barna våre, enten det gjelder klær, barnevogner eller hvordan vi innreder barnerommene, sier Sarah Wood, kurator ved Victoria and Albert (V&A) Museum of Childhood i London. Wood var blant annet kurator for utstillingen Top to toe: Fashion for kids, som viste hvordan barnemoten har forandret seg gjennom 300 år.

I fjor kom undersøkelsen «Little Miss Fashionista», som kartlegger britiske foreldres innkjøpsvaner. Ifølge undersøkelsen eier mer enn en tredjedel av alle engelske barn et designerplagg før de har fylt to år. 39 prosent av foreldrene svarer at de synes det er viktig å holde barnet sitt oppdatert på motefronten, og 36 prosent er redd barnet skal bli mobbet dersom garderoben ikke er bra nok.

- Barnemarkedet er fortsatt i en vekstperiode, og konkurrerer nå på lik linje med mote for voksne. I Storbritannia har det vært en markant økning i både produksjon og markedsføring av barneklær. Både i moteblader og i avisenes helgebilag ser vi nå at mange designere velger å reklamere for barnekolleksjonene sine heller enn klær for voksne, forteller Wood.

Pris og nabolag

Der franske og engelske foreldre lenge har hatt for vane å kle barna sine som små voksne, har skandinaviske foreldre sverget til funksjonelle klær, gjerne i sterke farger og - i en lang periode - med en snev av syttitallsnostalgi. Et populært merke er svenske Polarn O. Pyret, som har mer enn doblet omsetningen sin i Norge de siste fem årene.

Men det er fremfor alt to ting som preger det norske kjøpsmønsteret: Prislapp og sosialt miljø.

- Norske foreldre vil ha fine klær som ikke er for dyre, sier Line Hawken og Camilla Smith i Major Fashion for Minors, klesagent for barnemerker som Chillnorway, Tina Wodstrup og Pepe Jeans.

- Samtidig vil de gjerne være individualister, men er ikke veldig glad i å prøve ut nye ting.

Derfor selger klær som foreldrene kjenner igjen fra aktiv annonsering eller som er brukt av kjendisbarna i pressen, bra i Norge.

- Norske foreldre vet hva de vil ha. Vi bruker mye tid på henvendelser fra mødre som har sett annonser i magasiner og lurer på hvor de kan kjøpe dét og dét plagget til barna sine, forteller de.

- Men når alt kommer til alt, handler det om nærmiljø: Vi vil ha det samme som naboen, rett og slett. De dyreste merkene går best på Oslo vest og Nordstrand, og i Bergen og Stavanger. Det handler om image, enten du kjører en stil med økologisk bomull og busserull eller designerklær.

For det er selvfølgelig ikke poden som maser om et nytt antrekk fra Baby Dior eller Bonpoint. Eller som innbiller seg at en ullbody fra Nøstebarn, som må håndvaskes for hver eneste gulpeflekk, er bedre enn en ullbody fra Cubus.

- Barnas klær er et utvidet uttrykk for foreldrenes smak og verdier. Jeg tror ikke dagens foreldre bruker så mye mer penger på ungene enn tidligere generasjoner gjorde, men det er uten tvil et mye større marked og flere valgmuligheter og et større press på å se bra og oppdatert ut, mener Sarah Wood ved V&A Museum of Childhood.

Stilikoner

Da amerikanske Julia Samersova fikk en datter i 2009, ble hun oppmerksom på hvor mange velkledde barn det var å se i gatene i New York. Hun tenkte: Hvorfor ikke lage en gatemoteblogg for barn? Samersova tok med kamera ut på gaten og lanserte nettsiden Planet Awesome Kid. Etter hvert som bloggen ble kjent i utlandet, begynte foreldre over hele verden å sende inn bilder av barna sine.

- Barn, og spesielt når de blir store nok til å kle på seg selv, har en fantastisk måte å uttrykke seg selv på gjennom stil, mener Samersova.

Hun understreker det ikke finnes noen regler for hva som er god stil hos barn. Det handler heller ikke om pris, men, som hun sier, om å «rock it with your inner style».

- Vi prøver å vise bredden i barnemoten, fra luksuriøst til enkelt og billig. Mote er uttrykksfrihet, ren moro i en dønn seriøs bransje, og barndommen er en fantastisk tid. Når ellers i livet kan du dra på deg et strutteskjørt eller noe annet morsomt, og likevel se kul ut? spør Samersova. Som mener at tross økonomiske nedgangstider over store deler av den vestlige verden er utstyr til barna noe av det siste vi ofrer. Dessuten vil interessen for små stilikoner holdes ved like så lenge kjendiser formerer seg og mediene trykker bilder av avkommene (Suri Cruise, Shiloh og Maddox Jolie Pitt, Romeo Beckham m.fl.).

-  Å være gravid og få barn har aldri vært mer trendy enn det er i dag! fastslår Samersova.

Det er noe skandinavisk over å mene at mote ikke har noe med barn å gjøre. Barna er forbrukere, uansett hvordan man ser det.

Tabu interesse

Helena Schütz aner ikke hvor mange kjoler datteren Lykke (2) eier. Eller hvor mye penger hun bruker på klær til henne, bare at det «sikkert er altfor mye». Lykkes klær er blitt en så sterk lidenskap at hun nå bruker mye av fritiden på bloggen The Junior.no, der hun skriver om barnemote og livet med datteren. Det startet da Schütz ble gravid og ville oppdatere familie i utlandet på livet i Oslo, men med flere og flere lesere ble den raskt til noe mer; en lang rekke delikate antrekk, tips om ukjente merker og designere, ispedd snapshots av datteren.

- Jeg ville aldri gått med rosa joggedress eller genser med en svær logo på selv, så hvorfor skal Lykke ha det? spør Schütz.

Hun mener Norge henger etter, mens det i land som USA, England og Danmark etter hvert er mange dyktige bloggere som skriver om barnemote.

- I Norge er folk opptatt av praktisk sportsutstyr, barnemote er liksom litt tabu å være opptatt av.

Adjø Kitty

Selv om Lykke foretrekker gulltightsen fra American Apparel, har moren helt andre favoritter: «en god mix av vintage og franske merker». Det meste handles på nettet og på utenlandsturer.

- Gucci, Dior og Versace til små barn er ikke helt meg. Noen foreldre bruker barn som en statusmarkør, det er ikke det jeg står for, sier Schütz, som tror det er større bevissthet blant foreldre i storbyer fordi de har flere butikker og barnemagasiner innen rekkevidde.

Av andre årsaker nevner hun at dagens foreldre er eldre når de får barn, flere småbarnsforeldre bor i byen og har flere anledninger til å bruke fine klær.

- Jeg vil at klærne til Lykke skal speile hennes personlighet. Men så klart er det mest min smak foreløpig. Jeg merker at jeg ikke er helt klar for Hello Kitty-perioden, når den kommer. Jeg vil heller at Lykke skal eksperimentere og være kreativ og finne sin egen stil.

- Men er en toåring moteinteressert?

- Nei, selvfølgelig ikke. Men de liker å være kreative. Lykke elsker å kle seg ut, for eksempel. Man skal ikke ta det for seriøst, barn skal få lov til å være barn, men må de gå i joggebukse for det? Kan de ikke ta på en fin skjorte i stedet? Den stilbevisste moren er noe vi vil se mer til, tror jeg. Folk vil gi slipp på allværsjakka etter hvert.

Helena Schütz innrømmer at hun bruker mye penger på å fylle datterens garderobe. - Jeg er svak for grått, og for småblomstrete ting. Ikke for søtt. Det er ikke min stil, og da synes jeg ikke det passer for Lykke heller.

FOTO: Kathrine Nordli

Nye trendy magasiner

Mens norske mødre foreløpig må nøye seg med tradisjonelle mammablader som Foreldre & Barn og Mamma, har danskene tatt et steg videre. Da motemagasinet Cover i fjor lanserte barneversjonen Cover Kids, et magasin rettet mot trendy småbarnsforeldre, ble det kritisert for å handle om foreldrenes søken etter identitet og fellesskap gjennom barna. «Barn er blitt foreldrenes ypperste visittkort og enhver power-womans foretrukne accessory, foran både Gucci-vesker og Louboutin-stiletter», skrev historiker Ulla Tofte i avisen Berlingske Tidende.

Kritikken var som forventet, mener sjefredaktør av Cover Kids, Sara Sievers. Hun forteller at bladet, som også selges i Norge, tross sin korte tid har solgt langt over forventning.

- Noen er så klart kritiske til at barna innlemmes i en forbruksverden. Det er noe skandinavisk over å mene at mote ikke har noe med barn å gjøre. Barna er forbrukere, uansett hvordan man ser det. De skal ha klær på hver dag. Da må man heller kritisere forbrukerkulturen som sådan, mener Sievers.

Hun er heller ikke enig i at de kan sammenlignes med barnemoteblader som Vogue Bambini og Milk Magazine, fordi disse går lenger i å iscenesette barn som moteobjekter.

- Vi skriver aldri at «i sommer er det leopardprikker som gjelder». Vi ser ikke på barn som små voksne, og vi bestreber oss på ikke bare å vise dyre klær, men også klær fra billigkjedene. Dessuten har vi mange relevante artikler som behandler klassisk foreldreproblematikk i tillegg. Jeg tror vi lager et magasin som er i tråd med hvordan moderne foreldre ser på seg selv, sier Sievers.

Datteren Lykke er mest glad i gulltightsen sin fra American Apparel. Barnehagesekk fra svenske Fjällreven er også en hit blant trendy småbarnsforeldre.

FOTO: Kathrine Nordli

Og har ikke foreldre alltid vært opptatt av klærne til barna sine? Eller var det vi selv som insisterte på å gå i knestrømper og sandaler? Eller velur-overallen med sleng? Ifølge Sarah Wood ved V&A Museum of Childhood er moteriktige barneklær et langtfra moderne fenomen.

- Spesielt fra midten av 1800-tallet fikk vi tydelig populære barnemoter i Storbritannia. En av trendene var militærinspirerte matrosdresser, som oppsto fordi dronning Victoria kledde sønnen, prins Albert Edward, i en matrosdress til et offisielt portrett malt av den tyske maleren Franz Xaver Winterhalter.

- Dronning Victoria kledde ofte barna sine i tradisjonelle skotske dresser, og slike ble raskt populære blant massene, forteller hun.

Offisielle rollemodeller har fortsatt å påvirke måten vi ønsker å kle barna våre på gjennom historien. Slik er stilikon- babyene til filmstjerner og kjendiser bare en forlengelse av fortidens kongebarn, ifølge Wood.

Bursdag hver dag

Line Hawken i Major Fashion for Minors tillater seg likevel et hjertesukk.

- Når jeg ser jenter i skolegården i dag, synes jeg det ser ut som om de skal i bursdag hver eneste dag. Da vi fikk barn, var det ingen moter innen vogner eller parkdresser. Nå kommer alt i sesongens farger og mønstre. Jeg er faktisk glad jeg var småbarnsmor i en tid der vi bare måtte velge mellom rødt og blått. Som fersk mor i dag er det jo nesten skummelt, alt du føler du må ha. Personlig må jeg si at jeg elsker den ubevisste moren, hun som kler opp barna litt mer tilfeldig.

Også pappa Nikolai Halle tenker at det ikke må bli for mye av det gode. Selv om han elsker å kle opp lille Olivia.

- Det er jo noe vi tenker på. At vi er med og bygger opp om merkepresset. Vi vil ikke hun skal komme i et miljø der klærne er i hovedfokus. Høres det selvmotsigende ut?

- Litt.

- Vi må jo på et tidspunkt lære henne at det ikke er merket på genseren som er viktig. Det er viktigere at hun føler seg trygg og selvsikker. Selv om det er gøy å kle henne opp, er det ikke viktig i den store sammenhengen. Som det meste annet er klær og merkeklær en balanse som vi vil vurdere hele veien for å holde det innen rimelighetens grenser. Men man er ikke et dårlig menneske selv om man har god stil.

Halle heiser Olivia Madeleine, i Polo-body og cardigan fra Harrods i London, opp i fanget. Han holder henne mens hun øver på å stå.

- Skal du bli en jålejente, Olivia? Nei, det skal du ikke, det.