Solberg: - De pårørende har krav på å få vite mer

Les også:

• PST frykter at noen vil følge i Behring Breiviks spor
• - Breivik hadde ikke tenkt å overgi seg  
• Politiet: Breivik pågrepet senere enn antatt
• - Forventer innrømmelse av at vi som nasjon feilet

I dag møtte justisminister Knut Storberget og forsvarsminister Grete Faremo i Stortinget for å redegjøre for spørsmål knyttet til terrorangrepene 22. juli.

Får ros og ris

Opposisjonen roser Storberget og Faremo for å komme med flere detaljer rundt tidspunkter og kommunikasjon mellom etatene. Partiene mener likevel at det blir for lenge å vente på 22.juli-kommisjonens rapport som legges frem 22.juli neste år, spesielt gjelder dette tiltak for å redusere responstiden i kritiske situasjoner.

Høyre-leder Erna Solberg uttalte at det som skjedde 22.juli, viste svakheter ved vår beredskap.  Hun pekte på, som flere i opposisjonen, at vi ikke må lete etter syndebukker, men kunnskap.

- For å kunne trekke endelige konklusjoner om noen ikke har fulgt opp det de skulle, trenger vi alle fakta på bordet. Det får vi når 22.juli-kommisjonen leverer sin rapport. Men det er et voksende krav fra pårørende å få vite mer. Fire måneder etter 22.juli har de krav på å få vite mer om hva som skjedde. Det oppleves som beskyttelse av etatene når de ikke får vite mer enn det de har fått, sa Solberg på talerstolen i Stortinget.

Samordning

Hun utdyper til Aftenposten.no:

- Jeg tror ikke de pårørende er fornøyd med det som kom frem. De er opptatt av tidslinjen, og hva som  skjedde når deres pårørende ble drept. Etter fire måneder burde det nå være mulig å gi den informasjon de pårørende trenger og har etterlyst. Det gjelder lydlogger og en oversikt over tidslinjen – hva som faktisk skjedde da politiet rykket ut til Utøya

Hun viser til nødvendigheten av å få realitetene på plass nå; ikke bare på papiret.

- Alle nød- og beredskapsetater må jobbe bedre sammen, uttalte Solberg.

Også Per Sandberg (Frp), krever at nødetatene samordnes bedre. Han viser til at det tok 3,5 timer før den første av fem bistandsanmodninger kom til Forsvaret.

- Når man ikke greier å fange opp og reagere raskere, må vi gå gjennom bistandsordningen for å se om vi kan hente ut kortere responstid ut fra det. Når vi hører hvordan fem politidistrikt, Forsvaret, Heimevernet, E-tjensten, fylkesmannen og AMK involvert, må vi se på en annen måte å samordne systemet på, sa Sandberg, som mener beredskapen viste store mangler til tross for flere trusselvurderinger de siste årene..

- Bra med PST-gjennomgang

Høyre-lederen mener imidlertid at det er bra at man får en ekstern vurdering av Politiets Sikkerhetstjeneste, PST.

Hun mener Stortinget har et stort behov for å få vite mer om hvilke ressurser og muligheter PST har for å gjøre et grundig arbeid og derved avverge terror og alvorlige voldshandlinger som truer samfunnet.

–Vi tok opp dette før jul, etter opplysninger om at PST bare har kapasitet til å overvåke tre mistenkte om gangen. Det var overraskende, og gjorde det naturlig å spørre hva slags kapasitet PST egentlig har, sier Solberg til Aftenposten.

Store mangler

Venstre-leder Trine Skei Grande gikk lengst i å kritisere justisministeren etter hans orientering.

- Vi må innrømme at systemet faktisk sviktet denne dagen. Mange gjorde mye mer enn det som kunne forventes av dem. Men vi fikk ikke sikret flere liv. Sivilsamfunnet fungerte godt, helsesystemet fungerte bra, uttalte Venstre-leder Trine Skei Grande.

Hun mener det er viktig å se åpent på det som ikke fungerte.

- Jeg frykter at vi har hatt et for stort fokus på islamsk ekstremisme. Justisministeren må vise at dette fokuset blir helt annet fremover. Jeg er også bekymret for stor fascinasjon av masseinnhenting av informasjon, når vi ser at dette har feilet gang på gang på gang, uttalte Venstre-lederen.

Grande synes det er positivt at justisministeren hadde en åpen tone og la frem mye informasjon.

- Vi har nok fremdeles mange spørsmål, men tonen i innleggene i dag er bra. Vi er åpne for at vi har systemer som ikke fungerte bra den dagen, og vi skal se på hvordan dette kan bli bedre.

Forsvarets rolle

Venstre-lederen mener dagens høring var starten på en politisk prosess i Stortinget som handler om å gjøre systemene bedre, erkjenne systemfeil, og hindre at  noe slikt skal kunne skje igjen.

Du sa på forhånd om at du ønsket en erkjennelse om at vi som nasjon feilet 22. juli?

- Vi fikk en innrømmelse av at vi ikke hadde klart å sikre mange nok liv denne dagen, og det har justisministeren også  gjentatt. Han har erkjent at dette var en dag vi ikke klarte å sikre norske liv. Da må vi som fellesskap se på hvordan vi skal sikre disse systemene fremover slik at dette ikke skjer igjen.

- Jeg er fornøyd så langt, men vi kommer til å ha noen spørsmål å stille videre. Det området jeg synes er mest uklart fremdeles er forsvaret rolle, forsvarets responstid, forsvarets kommunikasjon med politiet og at heimevernsavdelingen bruker så langt tid på å mobilisere seg.

Hun mener dette avspeiler en situasjon hvor forsvaret bruker for lang tid på mobilisering.

- Det tror jeg ikke vi skal basere oss på i fremtiden.

Oppsummering

- Redegjørelsene i seg selv vil jeg karakterisere som en oppsummering av alt vi har fått stykkevis og delt gjennom  presse og media siden  22. juli. Men når det er sagt, er det veldig bra at vi har fått disse redegjørelsene, for da kan vi oppfatte det som fakta, sier Per Sandberg (Frp).

Justiskomitéens leder sier at en stortingskomité vil følge prosessen videre og arbeide for raskest mulig å få tettet noen av de svakhetene i beredskap og sikkerhet som er avdekket.

- Blant annet det som går på bistandsinstruksen mellom politi og Forsvaret, PSTs forståelse av når man kan gripe inn og registrere enkeltpersoner på bekymringsmeldinger, og det som går på "skyting pågår"-instruksen. Vi er enige om at trusselnivået er det samme i dag som før 22. juli, og da kan vi ikke vente på 22. juli-kommisjonen, sier Sandberg.

Dette er noen av hovedpunktene i Knut Storbergets redegjørelse:

• Beredskapstroppen og Nordre Buskerud politidistrikt Politiet: Breivik pågrepet senere enn antatt for når Anders Behring Breivik ble pågrepet.
• Nødnettet fungerte dårlig under angrepene. Nordre Buskerud politidistrikt opererte på analogt nett, mens Oslos polidistrikt kommuniserte på det nye nødnettet. Det er ikke mulig å kommunisere mellom nytt og gammelt nett.
• Trusselen fra anti-islamister er økende, og PST frykter at noen vil følge i Behring Breiviks spor . Men PST mener fortsatt at ekstreme islamister utgjør den største trusselen.
• Justisministeren mener beredskapstroppen hadde hentet inn lite tid ved å bruke helikopter.
• Ingen ting tyder på at Breivik hadde til hensikt å overgi seg da han ringte politiet, ifølge justisministeren.