• Mohammed Usman Farah (39) jobber som tolk. Etter jobb liker han å møte venner på Caramel Bazaar på Grønland i Oslo.

    FOTO: Jon Hauge

Somaliere henter mest familie til Norge

Somaliske flyktninger henter flest familiemedlemmer fra hjemlandet. Én ble gjenforent med 11 slektninger i fjor.

Nesten alle somaliere som søker om beskyttelse i Norge nå, får opphold. Mange av dem vil også hente ut barn og ektefelle fra det krigsherjede landet. KS innser at kommuner sliter med å bosette alle.

I 2011 fikk 1331 somaliere komme til Norge som familieinnvandrere, etter søknad fra 654 somaliere bosatt i Norge.

Året før var det 685 personer som ble gjenforent med 443 somaliere i Norge.

De aller fleste som hentes hit fra Somalia er barn, resten er ektefeller eller samboere. Det viser tall som Utlendingsdirektoratet (UDI) har hentet ut for Aftenposten.

Thailand og Filippinene er nummer to og tre på denne listen, men de trenger ikke bosetting i kommunene fordi de som oftest er gift med en norsk borger eller kommer som au pair.

De fleste somaliere får innvilget gjenforening med ett familiemedlem. Men en god del søker om å få hit langt flere. For eksempel hentet 34 somaliere i Norge åtte familiemedlemmer hver, tilsammen 170 personer.

Fire somaliere hentet ni slektninger, mens én somalier i Norge ble gjenforent med 11 familiemedlemmer.

Jeg er bekymret for at vi får hit familier og barn som ikke har ferdigheter til å tilpasse seg et liv her - Ubah Abduqadir i Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene

Mange avslag

Men ingen andre grupper får heller flere avslag enn somaliske flyktninger når de søker om å bli gjenforent med familien – 51 prosent – mot gjennomsnittet på 73 prosent. Årsaken til at flere somaliere får avslag er at de ikke fyller kravet om høy nok inntekt, men det kan også være tvil om identitet og tvil om familietilhørighet, opplyser UDI.

Sliter med bosetting

Nina Gran, spesialrådgiver i KS, har ikke full oversikt over hvor mange kommuner som sliter med å bosette flyktningene.

– Men vi vet at veldig mange kommuner sliter med å skaffe bolig til flyktninger. Familieinnvandring skaper et ekstra press på kommunene, sier hun.

– Små kommuner merker presset mest. De har kanskje bosatt fire enslige flyktninger, og kort etter kommer ektefelle og barn.

Også Ubah Abduqadir, som selv har somalisk bakgrunn, og er nestleder i Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM), er bekymret. Hun tror økt familieinnvandring fra Somalia skyldes situasjonen i landet.

– De kommer fra et krigsrammet land og søker trygghet for seg og sin familie.

Integrering av flyktningene mener hun avhenger av familiebakgrunn, hvordan de er villige til å akseptere et liv i et fremmed land, og om det offentlige er godt nok rustet til å ta i mot folk som har vært i krig og som er analfabeter.

– Er kommunene rustet?

– Jeg har mine tvil, i noen tilfeller er de ikke det. Jeg er bekymret for at vi får hit familier og barn som ikke har ferdigheter til å tilpasse seg et liv her.

– Kan være utfordringer

Hun mener kommunene bør kartlegge somaliernes behov, hva de trenger for å være en ressurs for seg selv og samfunnet.

– Hvis samfunnet møter dem med plikt til å bli en del av fellesskapet, vil integreringen gå mye enklere, sier Abduqadir.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) bosetter flyktninger i kommunene. Assisterende regiondirektør Bente Blytt i IMDi Vest sier at det ikke byr på problemer å bosette flyktninger selv om de gjennom familieinnvandring henter hit mange slektninger fra hjemlandet.

– Finner dere store nok hus når det blir behov for å huse ytterligere åtte, ti eller elleve personer?

– Det kan være utfordringer i enkelte tilfeller der det kommer veldig mange, men vi finner stort sett en løsning, sier hun.

– Godt å få kone og barn hit

På Grønland i Oslo ligger Caramel Bazaar, et nytt kjøpesenter spesielt tilpasset somaliere.

I kafeen sitter Mohammed Usman Farah (39) og kameraten Abdul Mohamed (39). Farah er blant somalierne som har fått asyl i Norge, og deretter fått innvilget familiegjenforening med kone og to barn. Han kom til Norge som 22-åring i 1994.

– Jeg forlot en toåring og et barn som ennå ikke var født i Mogadishu. Det var vanskelig. Etter at jeg kom til Norge, tok det tre år før jeg klarte å få familien hit, forteller Farah.

Han forteller at han kjenner mange som har fått familien til Norge på samme måte.

– Det er helt normalt, for de fleste asylsøkere fra Somalia har familie fra før. Men det er en del papirarbeid, og enkelte har problemer med å oppfylle kravene til bolig og inntekt, forteller han.

De to vennene er ikke overrasket over at Somalia er på topp over nasjonalitetene som fikk innvilget flest familiegjenforeningstillatelser i fjor. De har merket at den somaliske befolkningen i Oslo vokser.

– Det er mange somaliere som flytter hit fra andre steder i landet også, konstaterer Farah.

Han mener det at de blir flere, gjør det lettere for somalierne å få selvtillit, bli integrert og engasjere seg i samfunnet.

– Det er dette senteret et godt eksempel på. De fleste som kommer hit jobber, slik som oss, sier Farah.


Les også:

Les også

Familieinnvandring

Antall innvilgelser (med andelen i prosent som får positivt svar i parentes):

Somalia 1331 (51 %)

Thailand 1176 (93)

Filippinene 975 (91)

Eritrea 869 (68)

Russland 613 (88)

Irak 554 (66)

India 533 (94)

USA 465 (92)

Pakistan 412 (64)

Afghanistan 382 (54)

Kina 372 (86)

Brasil 290 (95)

Ukraina 280 (87)

Iran 266 (70)

Etiopia 259 (54)

Kilde: Utlendingsdirektoratet (UDI)

Siste nytt