-
Sønnen tok sitt liv
Liv Solveig Einan mistet sønnen sin for fire år siden. Hun mener leger burde kunne skrive en sorgmelding istedet for sykemelding i slike tilfeller.VIDEO:
Liv Solveig Einan vet hvor vanskelig det kan være å få sykmelding om du mister en av dine kjære.FOTO: GEIR OTTO JOHANSEN
Sønnen (32) tok sitt eget liv
To uker etterpå fikk Liv Solveig Einan (59) problemer med å få sykmelding. Nå tar flere til orde for en egen «sorgmelding».
AV: hans marius tonstad , heidi ertzeid
Publisert:
Oppdatert:
Les også:
For fire år siden opplevde Liv Solveig Einan noe av det verste en mor kan oppleve - sønnen hennes Johan Martin (32) tok sitt eget liv.Han hadde vært utsatt for en alvorlig bilulykke tolv år tidligere, men kjempet seg tilbake fra koma. Johan Martin slet etter dette med dårlig selvkontroll og var tidvis deprimert. - Han kom til den erkjennelsen at livet hans aldri ble det samme og tok livet sitt hjemme hos oss. Det er var forferdelig vondt og for meg var det ikke snakk om å kunne gå tilbake i jobb rett etter begravelsen, forteller Einan til Aftenposten.no.
Møt henne og psykolog Atle Dyregrov til nettprat torsdag klokken 20.00. Still spørsmål allerede nå.
Synes du at man burde ha muligheten til å sykemelde seg om nære familiemedlemmer dør? Delta i debatten til høyre i saken.
For fire år siden opplevde Liv Solveig Einan noe av det verste en mor kan oppleve - sønnen hennes Johan Martin (32) tok sitt eget liv.Han hadde vært utsatt for en alvorlig bilulykke tolv år tidligere, men kjempet seg tilbake fra koma. Johan Martin slet etter dette med dårlig selvkontroll og var tidvis deprimert. - Han kom til den erkjennelsen at livet hans aldri ble det samme og tok livet sitt hjemme hos oss. Det er var forferdelig vondt og for meg var det ikke snakk om å kunne gå tilbake i jobb rett etter begravelsen, forteller Einan til Aftenposten.no.
Møt henne og psykolog Atle Dyregrov til nettprat torsdag klokken 20.00. Still spørsmål allerede nå.
Ikke rett til sykmelding
I Norge er regelverket slik at Direktoratet: - En vanskelig diskusjon (Se faktaboks til høyre). - Jeg fikk vite at det traumet jeg hadde opplevd ikke var grunn nok til å få sykmelding. Det er helt bak mål. Ved barns bortgang burde ikke foreldre få problemer med å få sykmelding på toppen av alt. Det burde være større forståelse i systemet for at når man havner i et slikt traume, greier man ikke å jobbe med én gang.Synes du at man burde ha muligheten til å sykemelde seg om nære familiemedlemmer dør? Delta i debatten til høyre i saken.
- Stigmatiserende
For å få sykmelding ga legen hennes en konkret, fysisk diagnose – noe hun hadde hatt tidligere - selv om det ikke var den reelle situasjonen da.- Man skulle ikke behøve å lyve på seg en diagnose. Jeg synes den egentlige grunnen til at jeg måtte være borte fra jobb skulle stå – nemlig at jeg mistet sønnen min brått og brutalt. Det er veldig synd at man må stigmatisere vanlige folk ved å sette en diagnose som ikke passer til situasjonen, sier Einan, som var tilbake i jobb seks uker etter at Johan Martin døde.Minst ti prosent
Hun er ikke alene om å trenge en periode borte fra jobb etter å ha mistet noen nære. Ifølge moderne sorgforskning får minst ti prosent av alle som mister nær familie - ektefelle, barn, søsken eller foreldre - en såkalt komplisert sorgreaksjon. Det vil si at de i en lengre periode er så syke at de vil ha problemer med å fungere i jobb.Utredes i Sverige
I Sverige blir det nå utredet om sorg over døde i nær familie skal gi mulighet til sykmelding.Debatten startet hos våre naboer med at legen og forfatteren Stefan L. Holm gikk ut og argumenterte for at mennesker som mister nære familiemedlemmer burde ha muligheten til å få sykmelding i inntil ett år.Han brukte et eksempel på en mor som ble nektet sykmelding en uke etter at hennes 13 år gamle datter døde av kreft.Vil ha sorgmelding
Nå mener styremedlem i Allmennlegeforeningen, Kjartan Olafsson, at en egen diagnose også bør utredes i Norge.- Jeg synes det er en god idé. Det hadde vært greit om det var en egen diagnose for sorg, sier han.Ulik praksis
Aftenposten.no har snakket med flere andre leger som mener det er et problem at man ikke har en egen diagnose for sorg. I dag må hver enkelt lege vurdere hvilken diagnose som skal benyttes i stedet, og det praktiseres ulikt. Noen sørgende får merkelappen depresjon, mens andre får alt fra ryggplager til posttraumatisk stressyndrom.- Det opp til hver enkelt lege å velge riktig diagnose, men jeg mener det blir feil å bruke psykisk sykdom som for eksempel depresjon i slike tilfeller uten at det foreligger depresjon. Det kan noen ganger være tvil om man følger helt riktig praksis på dette området, sier Oslo-lege Jan Olav Sørdal til Aftenposten.no. Les også: Direktoratet: - En vanskelig diskusjonLes også
Siste fra seksjon
-
Store problemer med å få fylle bensin
- Dette problemet gjelder hele Norge. Nå arbeider folk på spreng for å få en løsning, sier kommunikasjonssjef i Shell.
27 mai 2012 13:02
Folketrygdlovens utgangspunkt er at sykepenger ikke gis i forbindelse med sorg.
"Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger ", står det i loven.
I spesielle tilfeller kan man få sykemelding likevel. Det blir opp til fastlegen å vurdere.
I en kjennelse fra 1981 sier Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden følgende:
Etter nemndas vurdering vil det følelsesmessige behov for å være borte fra arbeid i en slik situasjon, vanligvis måtte regnes som en naturlig reaksjon og ikke som sykdom."I enkelte tilfeller vil imidlertid den psykiske påkjenning kunne medføre en depresjon som gjør at en person blir arbeidsufør på grunn av sykdom."
Alternativet for folk som blir rammet av dødfall i nær familie, er at arbeidsgiver innvilger velferdspermisjon en periode.
Kilde: NAV
På forsiden akkurat nå
Siste nytt
Mest lest
Tollerne leverte tilbake beslaglagt marihuana
En 40 år gammel mann ble fratatt 30 gram marihuana da han ankom Norge etter en tur til Nederland. Nå har tollerne gitt ham stoffet tilbake fordi han innførte det som medisin.
Tooji: - Kan ikke annet enn å le
BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.



Kommentarer