Sot og varme smelter isen i Arktis

I slutten av september 2005 fikk verden sjokk: Aldri hadde det vært så lite havis rundt Nordpolen. Bare 5,6 millioner kvadratkilometer var islagt da den arktiske sommeren ble avløst av vinterkulden.I 2006 smeltet noe mindre, og man slo seg til ro med at 2005 hadde vært et ekstremår.Spenningen var stor før årets arktiske sommer. Sofistikerte satellitter har målt og datamaskinene har regnet ut den foreløpige fasiten: For et par dager siden var kun 4,14 millioner kvadratkilometer av Polhavet dekket av is. Rekorden fra 2005 er slått til gagns, med mer enn 1,2 millioner kvadratkilometer. Det viser nye data fra National Snow & Ice Data Center, instituttet som amerikanske meteorologi- og havforskningsmyndigheter (NOAA) har satt til å overvåke dramaet i nord.Gjennomsnittlig isdekke i Arktis i september var for perioden 1970 til år 2000 ca. syv millioner kvadratkilometer.

Smelter fortsatt.

De siste tallene betyr at i tillegg til smeltingen vi så i 2005 er et område tilsvarende landarealet i Norge, Sverige, Storbritannia og Belgia tilsammen smeltet hittil i høst. Og smeltingen pågår fortsatt, selv om årets smeltesesong går mot slutten. For kort tid siden publiserte tyske forskere resultatet av et omfattende forskningstokt i sommer som viste at også tykkelsen på det gjenværende isdekket også er redusert dramatisk - over store områder er isen kun én meter tykk. Også isens alder er endret. I 1988 var mesteparten av isen i Arktis merenn fem år gammel. Nå er situasjonen forandret - mesteparten av isen i Arktis, også i områdene som ikke blir helt isfrie om sommeren, er yngreenn fem år. FNs klimapanel (IPCC) skriver i vårens rapporter at med de siste årenes dramatiske utvikling kan havisen i Arktis i 2100 være 25 prosent mindre året sett under ett, og muligens helt isfritt sommerstid - kanskje rundt 2080. Men forskerne frykter nå at i verste fall, dersom dagens trend fortsetter, kan hele Nordkalotten kan være isfritt om sommeren allerede i 2040.

- Ekstremår.

- Det som skjer nå er dramatisk. Jeg pleier å være forsiktig med å bruke det ordet. Men vi må ta forbehold om at 2007 kan være et ekstremår, og at vi kanskje ikke vil oppleve samme nedsmelting i årene fremover. Men det er et faktum at isreduksjonen har vært 20-25 prosent større de siste åtte-ni årene enn de maksimale prognosene i klimamodellene, sier direktør Pål Prestrud ved CICERO, Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo.- Kan Arktis ha nådd et såkalt tipping point - punktet hvor klimaendringene får en selvforsterkende effekt og akselererer dramatisk på "egen hånd"?- Det er umulig å vite. Men det er ikke utenkelig at det er det som er i ferd med å skje. Det vi vet er at store åpne og mørke havområder i Arktis har absorbert enorme mengder varme fra solen i sommer med klarvær i lange perioder. Det påskynder smeltingen, og vil bremse gjenfrysingen vinterstid, sier Prestrud.

Sot og oppvarming.

Havforskere verden rundt har siden sommersmeltingen skjøt fart rundt årtusenskiftet hatt i store kvaler. Hva er årsaken? Hvorfor skjer alt så mye raskere enn de avanserte klimamodellene viser? Rett nok har gjennomsnittstemperaturen økt dobbelt så mye i Arktis som det globale snittet de siste hundre årene, men det forklarer ikke alt. Kanskje er de i ferd med å finne svaret: Enorme mengder sot fra skogbranner i det nordlige barskogbeltet i Canada, Alaska og Sibir i tillegg til stort tilsig av sot fra branner på sørligere breddegrader er en medvirkende årsak. Sotmengdene som faller ned på isen reduserer isens albedo - evnen til å reflektere solenergi. I stedet absorberer sotet varme og smelter isen under. Antall branner har økt kraftig de siste årene - fordi klimaendringer har ført til tørrere sommere.

Få historiske data.

Men hvor dramatisk er det som skjer i et historisk perspektiv. Når var Arktis isfritt sist? Har det noensinne vært isfritt? Gode data finnes bare siden begynnelsen 1970-tallet. Før det er all kunnskap basert på tilfeldige observasjoner fra loggbøker til ulike fartøy. Derfor klarer de ikke å besvare spørsmålene. Det de imidlertid er helt sikre på er at ulik menneskelig aktivitet og en kombinasjon av økt drivhuseffekt og økt partikkelforurensning har redusert ismassene i nord til et nivå ingen har observert før i moderne tid.