• For landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), med Romeriksåsen i bakgrunnen, er jordvernet enda helligere enn Markagrensen.

    FOTO: OLAV OLSEN

Sp: Bygg i Marka!

For tre år siden var Senterpartiet med å vedta loven som sikrer Marka-grensen.Nå vil partiet endre loven og bygge i Marka. Igjen hisser partiet SV til kamp.

Om en uke legger landbruksminister og nestleder i Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum frem forslag til nytt partiprogram med et eget avsnitt om at markagrensen må revideres. Vern av matjord er viktigere enn Oslomarka.

«Matjord sikres sterkere vern enn utmark i hovedstadsregionen. Senterpartiet vil revidere markagrensa», står det i forslaget til nytt partiprogram.

- Merkelig

- Dette viser slett politisk håndverk, sier Bjørn Faafeng, som leder Markagruppa i Naturvernforbundets avdeling for Oslo og Akershus.

- Det er veldig merkelig at en statsråd vil forandre en slik lov, bare et par år etter at den ble vedtatt. Egentlig er det helt uhørt, sier han.

Slagsvold Vedum legger vekt på at han håper å unngå konflikt mellom landbruket og friluftsinteressene, men gjør det klart hvilken side han står på om det blir kamp mellom kornmarker og skiløyper.

Han peker på en Rambøll-rapport fra 2010 som konkluderer med at man kan bygge boliger for 400 000 innbyggere ved å fortette i allerede eksisterende bebyggelse og utbygging av kollektivknutepunkter i Oslo og Akershus.

Lite matjord

Allikevel er han forberedt på at spørsmålet settes på spissen, og da er det ikke «den hellige markagrensen» som vinner.

- Det er en rasjonell grunn til at man har dyrket den beste jorden. I Norge er det bare 1 prosent man kan dyrke matkorn på, det er nesten ingen ting. Hovedtyngden er Oslofjordfylkene og ved Mjøsa.

I og med at befolkningsveksten er sterkest i områder med landets beste jorder, mener landbruksministeren at man heller bør bygge boliger innenfor markagrensen.

Han sier at Regjeringen har gitt høy prioritet til å følge opp målet fra Bondevik II-regjeringen, om å stanse nedleggingen av jorder.

- Regjeringen har løftet jordvernet. Da vi overtok, ble 11 500 mål omdisponert hvert år, i fjor var vi nede på rundt 6500. Så vi har hatt en veldig reduksjon i omdisponerte arealer.

Politikere liker å si at det går an å ha to tanker i hodet på én gang. Men Vedum ser at man ikke nødvendigvis kan prioritere motstridende hensyn.

- Er han redd for at det er en tapersak å prioritere bondens jord fremfor byfolkenes turliv?

- Nei, jeg tror at mange av dem som bor i Asker synes det er ille om jordene inn mot sentrum skal bygges ned. Det tror jeg ikke de synes er greit i det hele tatt.

- Men her snakker vi om de som ikke bor i Asker, de som ikke får et sted å bo?

- Da må de velge. Alle er stolte av Marka. Men Marka er mer enn Frognerseteren, det er jo ikke det vi snakker om, å bygge blokker der.

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra seksjon

Markaloven

  • I 1934 streket Generalplanen for Oslo opp en grense for hvor høyt det kunne bygges i byens skoger. Dette ble «Den sorte strek,» som senere fikk navnet Markagrensen. Det var ikke et vernetiltak, streken gikk så høyt man kunne føre vann med naturlig trykk. Kommunen ville ikke ha utgifter til større pumpeanlegg.
  • De neste tiårene ble det heftig strid om utbygging av både veier, kraftledninger og skogsdrift. «Den sorte strek» ble etter hvert en nesten hellig grense.
  • I 1986 ble Markagrensen streket opp på nytt, gjennom fem fylker og 19 kommuner.
  • I 2009 ble Markaloven vedtatt, den skal sikre området for allmennheten.

Oslomarka

  • Oslomarka består av skogene rundt Oslo, gjerne delt opp i Nord-, Sør-, Vest-, Øst-, Kjekstad-, Bærums- og Lillomarka, samt Krokskogen og Romeriksåsen.
  • Arealet består av 1700 kvadratkilometer. Mesteparten av skogen er i privat eie, mens noe er kommunalt og noe allmenning. Løvenskiold eier omtrent 1/4 av Marka.
  • I Marka finnes det 1500 boliger og 3000 hytter.

Siste nytt