–For første gang i livet forstår jeg at matematikk kan komme til bruk, sier Marlon Hylton. Maisolen kiler i persiennene, fire gutter er konsentrert om Pytagoras læresetning og et regnestykke som kanskje kan handle om en gårdsplass.
Rektor Jan Ljøner har lang erfaring i å ta imot elever som har krav på spesialundervisning. Han gjenkjenner forskernes funn om at det er det lite som tyder på at den store skolereformen har maktet å løfte elevene som trenger mest hjelp i klasserommet.
–Ressurssene settes inn for sent, videregående opplæring kan rette på noe dersom man har dyktige lærere som ikke er opphengt i elevenes fortid.
–Vi har et kunnskapsløft som har fokus på skolefaglige prestasjoner. Sammen med resultater fra internasjonale undersøkelser som Pisa, har det ført til et press på skolen til å løfte det faglige. Da er det noen elever som har tapt, spesielt elevene som har adferdsproblemer, sier skoleforsker Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark.
–På den ene siden sa politikerne at det skal være mindre spesialundervisning, men mer tilpasset opplæring. Nå har vi fått en situasjon der vi har fått mer av begge deler, sier Eifred Markussen ved Nifu-Step.
De står bak den omfattende forskningsrapporten, som evaluerer spesialundervisningen etter Kunnskapsløftet ble innført.
For dårlig.
Rapporten slår fast at:
* Bruken av spesialundervisning har økt etter innføringen av Kunnskapsløftet.
* Norsk skole er fortsatt preget av en vente-og-se-holdning. Det er minst bruk av spesialundervisning i småskolen, mest i ungdomsskolen.
* Gode lærere og god ordinær undervisningen fører til mindre behov for spesialundervisning.
* Ufaglærte assistenter brukes i en tredjedel av all spesialundervisningen.
* Man vet lite om elevene har utbytte av spesialtimene.
* Store lokale forskjeller.
–Mange trekk ved den norske spesialundervisningen står i motstrid til det internasjonal forskning anbefaler. Det fører til at kvaliteten ikke er god nok. Vi mener at bruken av assistenter må ned, at man må sette inn innsatsen tidligere i utdanningsløpet og at systemet for å gi spesialundervisning må bli mer fleksibelt. Dessuten er lærerens kompetanse helt avgjørende, sier Nordahl.
Flest gutter.
Gruppen som får spesialundervisning er ikke ensartet. Noen trenger ekstra hjelp fordi de har syns- eller hørselshemninger, andre fordi de har dysleksi eller generelle lærevansker. I forskningsmaterialet fikk over 70 prosent av elevene med ADHD spesialundervisning.
–Syv av ti som mottar spesialundervisning er gutter. I vårt materiale oppga også lærerne at 27 prosent av guttene i klassene deres hadde en eller annen form for problem. Da må vi spørre om det er guttene det er noe feil med eller måten vi ser på gutter, sier Nordahl. Han er bekymret for en økende tendens til å gi en diagnose for ethvert problem, og mener at det ikke må være noen betingelse for å få lærehjelp.
–Videregående opplæring får ofte i oppgave å reparere svake læringsresultater fra grunnskolen. I våre samtaler med elevene har vi også funnet elever som kom fra grunnskolen uten karakter, men går ut av VG1 med karakter så gode som 4 og 5. Det er elever som grunnskolen ikke har gitt et godt nok tilbud. Vi har møtt så mange av disse elevene at vil antar at fenomenet har en ikke ubetydelig utbredelse, sier Eifred Markussen.
Ikke spesialskoler.
Et klart funn er at elever som får spesialundervisning i yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående lykkes best dersom de deltar i ordinære klasser. De oppnår i snitt opp til to karakter bedre enn elever som går i egne spesialklasser.
–Da har vi sammenlignet elever med like resultater fra grunnskolen og med samme vansker. En forklaring på dette er at de motiveres av at det er et høyere ambisjons- og prestasjonsnivå, og dermed strekker seg lenger. Også de andre elevene drar nytte av å ha disse elevene i klassen. En forklaring er at det ofte følger ekstra ressurser med dem, sier Markussen. –Blir det for mange elever med spesialundervisning inne i ordinære klasser, synker det gjennomsnittlige faglige nivået, og all taper på dette.
–De motiveres av at det er et høyere ambisjonsnivå, men også de andre elevene drar nytte av å ha disse elevene i klassen fordi det ofte følger ekstra ressurser med dem, sier Markussen.
Forskernes funn stemmer godt overens med ti års systematisk arbeid med å få elever til å fullføre enten de har spesialundervisning eller ikke. Ved Hellerud fuller fører 90 prosent av elevene VG1. På programfag Bygg og anlegg består 35 av 36, av de 35 hadde 12 enkeltvedtak om spesialundervisning fra grunnskolen.
–De ekstra ressurssene vi får, bruker vi til god lærer dekning slik at alle elever undervises i små grupper, dermed får vi ingen stigmatisering av elevene, sier Ljøner.
–Dyktige lærere klarer å motivere elevene til å bli en del av en byggfagkultur. Det er utrolig hva elever får til når de er motivert.
- Er én vei å gå
Det er i tråd med de signalene vi får, sier hun.
Hun tror ikke det er én enkel grunn til at bruken av spesialundervisning har økt de siste årene.
–Det kan skyldes at det har vært økt oppmerksomhet rundt dette, og at det er blitt gjort tilsyn med skolene de siste årene, sier Kavli.
–Hvorfor venter skolene med å gi spesialundervisning til elevene kommer i de øverste trinnene?
–De er nok ikke flinke nok til å se signalene tidlig i skoleløpet. Her har vi fortsatt en vei å gå. Derfor starter vi med mer kartlegging på de laveste trinnene, for å fange opp de som trenger mer hjelp. Samtidig fanger ikke statistikken opp i hvilken grad skolene bruker tiltak som ikke krever enkeltvedtak. At det ikke gis spesialundervisning, betyr ikke at skolene ikke gjør noe, sier Kavli.
Hun sier at det vil sendes ut en ny veileder om spesialundervisning til alle skoler før skolestart.
- På ungdomsskolen visste vi ikke hva vi skulle bruke matematikken til, sier Martin Rosland (t.v.) og Emil Bruno Larsen. Nå forstår de to elevene i Byggfag, VG1 ved Hellerud videregående og ved hjelp av matematikk, sag og hammer står snart et søppelskur ferdig.
