Spiseforstyrrelse går ikke ut over barnet

"Da jeg oppdaget at jeg var gravid, dro jeg til legen og fortalte at jeg pleide å kaste opp maten. På spørsmål om hvor ofte dette skjedde, pyntet jeg på sannheten og sa fire ganger i uken. Legen konkluderte med at det gikk helt greit." (Siv) Fikk gutten i seg nok næring? spurte Siv seg. Hun slet med bekymringer og dårlig samvittighet overfor barnet i svangerskapet. 27-åringen fra Sørlandet har satt seg godt til rette i sofaen i et av pasienthusene på Modum Bad. Hun er en normalt utseende jente kledd i svart treningsdress. For Siv handler det om ikke å spise. Dersom hun ikke klarer å holde seg og spiser likevel, er et toalettbesøk aldri langt unna. Nå kan kanskje hun og de andre mødrene med spiseforstyrrelser senke skuldrene.

Får næring.

Resultater fra Mor og barn-studien ved Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) viser at barna i mors mage kommer først og får i seg næringen de trenger:Spiseforstyrrelser fører ikke til lavere fødselsvekt hos barna. Mødrene har heller ikke større komplikasjoner under svangerskapet eller ved fødselen, som ekstrem svangerskapskvalme eller at barna fødes for tidlig. Kvinnene som er med i studien,er blitt spurt om spising, vekt, slankeadferd og kroppsbilde. Leila Torgersen, forsker ved FHI, tror resultatene henger sammen med at Mor og barn-undersøkelsen har med et bredt utvalg: 36 000 mødre, hvor 3000 har en spiseforstyrrelse.- Tidligere forskningsstudier har fulgt opp kvinner som har gått til behandling og senere fått barn. Dette er antagelig de sykeste kvinnene, sier Torgersen.

Nyansert.

I et hjørnekontor på Modum Bad studerer psykiater Øyvind Rø resultatene fra FHI. Han har behandlet kvinner med spiseforstyrrelser i en tiårsperiode. De siste tre årene har Modum Bad etablert en egen gruppe for mødre med spiseforstyrrelser. Erfaringene fra hans pasienter og resultater fra blant annet kliniske studier i USA viser en større sammenheng mellom spiseforstyrrelser og komplikasjoner knyttet til graviditet, fødsel og tiden etterpå. - Pasienter forteller om ekstrem kvalme eller sykehusinnleggelse på grunn av for lite næring, for tidlig fødte barn og depresjoner i tiden etterpå. Rø sier at dersom det finnes en risiko ved å være gravid og ha en spiseforstyrrelse, så har hans undergruppe mer av den enn kvinner som har en lettere spiseforstyrrelse. Psykiateren erfarer at mange kvinner skjerper seg når de blir gravide, men noen opplever også at spiseforstyrrelsen blusser opp under graviditeten.

Tok av.

Da Ingunn (35) fra Oslo ble gravid som 21-åring, tok overspisingen helt av. "Det var en matorgie som varte i ni måneder. Jeg la på meg 30 kilo. Jeg trøstet meg med at jeg spiste for to."Ingunn bor sammen med Siv i pasienthuset. Hun overspiser og sulter seg i perioder. I spiseperiodene kan hun starte dagen med tre pølser og to store sjokolader. En halvtime senere koker hun seg gjerne grøt, før hun går over til potetgull og smågodt. Ingunn har ikke spist frukt på ti år. Når hun sulter seg, er det for usunt. Når hun overspiser, er det for sunt. 35-åringen er glad for at hun har to gutter. Hun tror jenter er mer observante og spør mer om sykdommen. Skjønt helt upåvirket er ikke guttene hennes heller. I sommer kom femåringen bort til henne da hun satt i hagen og sa: "Du spiser ikke du, mamma." Da kjente Ingunn at det knøt seg i magen.

Legger på seg.

Mødre med spiseforstyrrelser legger mer på seg i løpet av svangerskapet. Pluss to kilo sammenlignet med gjennomsnittet, som legger på seg 15 kilo ekstra, ifølge forsker Torgersen. Hun tror det henger sammen med at kvinner generelt får mer lyst på mat under svangerskapet, også de med spiseforstyrrelse. Resultater fra Mor og barn-undersøkelsen viser også at kvinner med spiseforstyrrelser røyker mer enn sine medsøstre. Det gjelder spesielt de med anoreksi. Her røyker 40 prosent. Til sammenligning røyker 9 prosent av kvinner uten spiseforstyrrelser.

Overføring.

Hjemme hos familien Lorentzen i Fosser i Aurskog-Høland er barne-TV over, og kveldsbadet venter for to år gamle Kassandra. Mamma Lena Elin (37) følger etter og ler av iveren til toåringen. I dag er trebarnsmoren frisk fra anoreksi. En prosess som har tatt 13 år. Først skulle hun bli så syk at hun ble redd seg selv. Hun hadde hår over hele kroppen og var bare skinn og bein. Ektemannen Rune har fulgt konas sykdom de siste ti årene. Han har vært både redd og sint. Unntaket er under svangerskapene. Da har Lena Elin slappet mer av og fått i seg mat. En episode husker han godt. "Jeg var på vei hjem fra jobb da Lena Elin ringte. Hun var på skogstur og hadde fått et kraftig blodtrykksfall. Hun var redd for å besvime. Jeg, som fortsatt hadde flere mil å kjøre før jeg kunne hjelpe, hadde ikke noe annet valg enn å ringe legevakt og skaffe henne en ambulanse."Lena Elin tenker mye på om barna hennes kan ha arvet noe av usikkerheten og angsten hun har slitt med, og som gjorde at hun utviklet anoreksi. Hun husker godt rastløsheten etter at de to første barna var født. Da ønsket hun sterkt å gå ned i vekt og få tid til å trene, i stedet for bare å kose seg med den nyfødte. Lena Elin plages av at hun ikke har vært nok til stede følelsesmessig i barnas liv. Hvordan kunne hun det? Hun som ikke har vært til stede i sitt eget følelsesliv. Før nå. (Siv og Ingunn er oppdiktede navn.)