Statsadvokat hardt ut mot norske datalagrings-regler

Onsdag skrev Aftenposten.no om Kripos sin frustrasjon over den korte lagringstiden av trafikkdata, deriblant IP-adresser, i Norge.

Ifølge Kripos fører regelverket til at kriminelle i Norge går fri fordi politiet ikke får vite hvem som har brukt IP-adressene i det tidsrommet det ble utvekslet barnepornografisk materiale.

I august ble en tidligere norsk politimann fra Bergen tiltalt for blant annet overgrep og menneskehandel. Mannen hadde misbrukt syv gutter i Norge, samt flere i Romania og Brasil. Han skal også ha produsert barneporno i Sri Lanka og Tsjekkia, og anklagepunktene omhandler til sammen 17 fornærmede gutter.

På mannens datamaskin ble det funnet store mengder barneporno, og via IP-adressene fant politiet spor til en person i Italia som nordmannen samarbeidet med. Pågripelsen i Italia, der man har minst seks måneders lagringstid, ble starten på opprullingen av et verdensomspennende barnepornonetteverk. Etterforskningen pågår fortsatt for fullt, og ifølge statsadvokat Kim R.Sundet vil det bli flere pågripelse i tiden fremover.

- Samarbeidet har ført til en rekke pågripelser ettersom politiet har kunnet følge IP-adresser fra italienerens harddisker, sier Sundet, som har ansvaret for den internasjonale koordineringen av etterforskningen.

- Ville aldri skjedd med norske regler

Etterforskningen har ifølge statsadvokaten avdekket en rå og kynisk bransje, der det blant annet ble planlagt å kidnappe unge gutter for å misbruke dem. Blant de pågrepne er én person som jobber i en afghansk hjelpeorganisasjon.

Sporene har ledet politiet til Norge, Italia, Romania, Afghanistan, Brasil, USA, Storbritannia og Tsjekkia, og ifølge Sundet vil flere land blir involvert. 13 personer er pågrepet til nå, to av dem i USA der politiet fant to terabyte, 2000 gigabyte, med barnepornografisk innhold. Det er pågrepet flere personer som produserer barneporno.

- Mitt poeng er at denne saken ville stanset i Norge dersom andre land også hadde hatt tre ukers lagringstid av trafikkdata. Italiensk politi ville ikke hatt mulighet til å finne ut hvem som var knyttet til IP-adressene på nordmannens datamaskin, som igjen førte til at etterforskningen ble utvidet til alle de andre landene, sier Sundet, som har hatt base i Haag i tre år og er norske myndigheters talsmann i Eurojust.

Eurojust har ansvaret for å koordinere etterforskningen og påtalen i saker med grov kriminalitet som går på tvers av landegrenser.

- Flaut å se kolleger i øynene

Datatilsynets direktør, Georg Apenes, har tidligere kalt datalagringsdirektivet «et uttrykk for totalitært svermeri».

Sundet er klar på at argumentasjonen er «skremselspropaganda,» og mener Apenes prøver å gi et inntrykk av at norsk politi allerede har nok ressurser til å avdekke alle typer kriminalitet.

- Med denne holdningen kommer vi til å tape kampen mot organisert, internasjonal kriminalitet. I denne konkrete saken ville vi med norske regler ikke hatt mulighet til å redde barnehjemsbarnene i Romania, som ble utnyttet til å produsere barneporno og seksuelt misbrukt på det verste. Det er flaut å se utenlandske kolleger i øyene, og si hvor kort lagringstid vi har i Norge, fortsetter Sundet.

Han mener derfor det er svært uheldig hvis Norge ikke innfører EUs datalagringsdirektiv. Sundet peker på at det tar tid når man skal samordne etterforskning i flere land, og at tre uker er altfor kort lagringstid.

- I EU er det 23 språk, rundt 500 millioner mennesker og flere rettssystemer enn det er land. Vi er avhengig av å koordinere arbeidet, og det tar tid. Jeg er helt enig med Kripos i at regelverket må endres, sier han.

Etter at saken eskalerte har Sundet ledet flere seminarer, blant annet i Romanias hovedstad Bucuresti, der man har planlagt og koordinert den videre etterforskningen.