Deler av norsk forskning får skarp kritikk i den store, internasjonale kartleggingen. Spesielt små miljøer innen sykepleieforskning og forskning innen psykologi får hard medfart.
Forklaringen til de svake resultatene er i stor grad et politisk skapt system for å spre forskningen mest mulig rundt i landet, mener ekspertgruppen. Den peker på for små forskningsmiljøer, at mange resultater er intetsigende, og at det finnes en irrasjonell fovantning om at alle skal forske.
Evalueringen begrenset seg til å ta pulsen på den norske forskningen innen helsefag, medisin og biologi.
En lang rekke forskningsmiljøer er gransket, og konklusjonene spriker fra den beste til den dårligste karakteren. Flere forskningsmiljøer, spesielt de som er knyttet til universitetssykehus, får karakteren "utmerket", noe som plasserer dem i verdenstoppen. Andre får en karakter midt på treet, og et betydelig antall får karakteren "svak".
Det innebærer at forskningen har utilstrekkelig kvalitet og rett og slett er irrelevant, ifølge ekspertgruppen.
Underviser med tulleforskning
Blant de som kommer aller dårligst ut, er sykepleieforskningen. Ifølge ekspertene er den i Norge sterkt preget av det som beskrives som hovedproblemet, nemlig små forskningsmiljøer som har liten evne til å definere klare problemstillinger, som bruker til dels svake vitenskapelige metoder, og som produserer intetsigende og uoriginal forskning uten interesse for noen.
Det som gjør dette ekstra ille, ifølge forskningsgruppen, er en politisk skapt forventning om at de ansatte skal bruke disse dårlige forskningsresultatene i undervisningen av egne studenter.
Politisk skapt problem
Denne forventningen er politisk skapt. Den innebærer at ansatte ved høyskoler skal forske like mye som ansatte ved universiteter. Høyskoler i denne sammenheng tilsvarer det som før het sykepleiehøyskoler. Det er i Norge 27 institusjoner som utdanner sykepleiere.
Ekspertpanelet forteller at forventningen om forskningsaktivitet ble gjentatt av veldig mange av de ansatte som ble intervjuet.
"Dette har ført til den irrasjonelle og uhensiktsmessige forventningen om at alle ansatte som utdanner sykepleiere og andre relaterte yrkesgrupper, skal være forskere. Denne forskningsaktiviteten er generell og intetsigende", skriver ekspertene.
De legger til at situasjonen kan være verre enn den de beskriver fordi gruppen bare har fått undersøke fire av 27 høyskoler.
Premieordning
Det er ikke bare ansatte som utdanner sykepleierne, som sliter. Psykologiforskningen deles ofte opp i små forskningsgrupper som forsøker å nå over et bredt spekter av temaer, men har begrenset produktivitet. Også her bør det vurderes om alle vitenskapelig ansatte skal forske. I evalueringen anbefales det at det innføres en premieordning der de ansatte med mest suksess innen forskning, blir belønnet med et mindre antall timer undervisning og mindre administrativt ansvar.
Flere av miljøene får karakteren svak, og noen av de små miljøene får en nådeløs beskrivelse, blant annet at de ikke er interessert i å formidle forskningen sin. Et miljø søker ifølge evalueringen ikke om støtte til forskningen sin – og de formidler den heller ikke videre til studentene – fordi forskerne selv mener den er uinteressant, skriver de internasjonale forskerne i evalueringen.
Dette er rapportene:
june.westerveld@aftenposten.no
john.hultgren@aftenposten.no
Berit Nygaard og Anders Hanneborg i Forskningsrådet tror den store evalueringen av det norske forskningsmiljøet vil bli godt lest av både forskere, studenter og politikere. Denne typen evalueringer kommer bare hvert tiende år og er svært grundig, sier Hanneborg.
