Storaksjon i skolene

Luftveisproblemer. Svimmelhet. Utslett. Flere ganger meldte ansatte ved Sentrum skole i Horten fra om et elendig inneklima som rett og slett gjorde dem syke. Lite ble gjort. Sentrum skole hadde ikke ventilasjonsanlegg og trakk vann som en svamp.

I fjor ble skolen stengt med umiddelbar virkning etter at Arbeidstilsynet hadde vært på besøk. Så ille var det at inneklimaet ble vurdert å utgjøre en akutt fare for liv og helse.

–Dette var et direkte resultat av manglende vedlikehold over veldig mange år. Konsekvensene ble kjempestore, sier Trine Hammer, hovedverneombud i Horten kommune.

Storaksjon.

I løpet av de nærmeste månedene kan flere skoler lide samme skjebne. For nå setter Arbeidstilsynet i gang sin største aksjon mot norske skoler noen gang. 600 grunnskoler og videregående skoler skal få besøk.

–Det vi ønsker å oppnå, er at skoleeierne skal ta inneklima på alvor, sier Ingrid Finboe Svendsen, direktør i Arbeidstilsynet.

Kommunene vil bli pålagt å utarbeide vedlikeholdsplaner for skolene dersom de ikke har det. I ettertid skal det kontrolleres om planene følges opp. Selv om Arbeidstilsynet ikke kan pålegge det, innebærer kontrollen at kommunene må bevilge tilstrekkelig med penger til nødvendig vedlikehold og rehabilitering av skolebygningene. Hvis kommunene ikke følger opp, kan de bli ilagt tvangsmulkt og i verste fall må skolen stenge.

–Altfor ofte bygger kommunene nye skoler som de ikke vedlikeholder. Men dette går ikke lenger, sier Jan Vilhelm Bakke, overlege i Arbeidstilsynet.

Opplæringsloven gir norske elever en lovbestemt rett til et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Og Bakke mener det er tragisk at barn og unge skal ha det fysisk dårligste arbeidsmiljøet i landet.

–Nesten ingen andre i arbeidslivet ville godtatt å jobbe under slike forhold, sier Bakke.

Fuktskader er det aller største problemet for inneklimaet på norske skoler. Det skaper et dårlig fysisk miljø, som igjen går ut over læringsmiljøet. Det kan føre til mer sykdom i luftveiene, hyppigere luftveisinfeksjoner og mer luftveisallergi. Og det kan forverre tilstanden for dem som allerede har allergier.

–Det skaper også unormal trøtthet og hodepine. Dårlig temperatur, for varmt eller for kaldt, skaper også problemer. Dette reduserer konsentrasjon, oppmerksomhet og produktivitet både hos lærere og elever og gir redusert læringsutbytte for elevene, sier Bakke.

Dårlig inneklima.

En kartlegging som ble gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Helse- og sosialdepartementet i fjor, viser at halvparten av skolene ikke er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, som regulerer blant annet inneklima, sanitære forhold, rengjøring og vedlikehold.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at nesten fire av ti ansatte i undervisningssektoren oppgir at de plages av dårlig inneklima. Likevel mener Helsedirektoratet at lovverket er godt nok.

–Feilen er at mange skoler og barnehager bare kan fortsette uten godkjenning, godkjenning på vilkår eller midlertidig godkjenning. Når vilkårene ikke er innfridd eller midlertidigheten er gått over til å bli permanent, får lovverket ingen konsekvenser, sier Anders Smith, seniorrådgiver i Helsedirektoratet.

Retten til godt arbeidsmiljø for lærere er sikret gjennom arbeidsmiljøloven.

Mugg.

Sentrum skole i Horten er fortsatt stengt. Men i ettertid utarbeidet kommunen en kartlegging av forholdene ved alle kommunens skoler. Den viste at bare én var totalt mugg- og soppfri. Hensikten med kartleggingen var å komme frem til en vedlikeholdsplan for å prioritere bevilgninger.

–Vi opplever at det er stor vilje i kommunen til å ta tak i og løse disse problemene nå, sier hovedverneombud Hammer.

For vilje har det ikke alltid vært. Da Hammer så nærmere på saken fra Sentrum skole, fant hun dokumentasjon på at det var sagt fra om arbeidsforholdene gjentatte ganger. At det lokale verneombudet forsøkte å gjøre noe. Og at mange opplevde symptomer.

–Heldigvis har det vært en merkbar bedring etter at de flyttet fra det syke bygget, som vi kaller det, sier Hammer.