Storberget: - Glad for engasjementet

Justisminister Knut Storberget (Ap) ønsker ikke å kommentere enkeltsaken om Fathia Ahmed Omar (25), som ble tvangsutsendt fra Norge til Italia for 12 dager siden på tross av at hun var midt i en omfattende fysisk og psykisk behandling i Bergen.

Men Storberget har fått med seg at saken har skapt et voldsomt engasjement.

- Det har kommet veldig mange e-poster om dette. Jeg har registrert at folk er engasjert. Det er jeg jo som asylminister veldig glad for, sier han til Aftenposten.no.

Og legger til:

- Vanligvis skriver jo folk om at vi må få ned antallet asylsøkere. Jeg er glad for å se at folk også kan bevege seg i en annen retning, at det finnes krefter som reagerer når de opplever at urett blir begått.

Facebook-gruppen « La Fathia Ahmed Omar og Munir få returnere til Norge!» er, med sine rundt 3800 medlemmer, en indikasjon på det folkelige engasjementet.

Det var Utlendingsnemnda (UNE) som vedtok at Fathia Omar måtte sendes ut av landet. Hennes helseopplysninger var ikke kjent da hun ble tvangsutsendt, men 25-åringens fastlege oversendte dokumentene like etter at hun hadde forlatt landet.

Fathia Ahmed Omar og Munir. FOTO: KRISTOFFER RØNNEBERG

FOTO: KRISTOFFER RØNNEBERG

Ikke vedtak tirsdag

UNE har nå gjenopptatt saken, og UNE-direktør Terje Sjeggestad bekrefter overfor Aftenposten.no at han tar sikte på en rask saksbehandling. Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) håpet et vedtak ville bli fattet tirsdag. Men sent tirsdag ettermiddag ble det klart at det ikke vil komme en beslutning i dag.

- Saken skal behandles på skikkelig vis. Det betyr at vi må skaffe nødvendig informasjonsgrunnlag. Senest i dag har vi mottatt informasjon i saken, sier UNE-direktør Terje Sjeggestad tirsdag kveld. Han kan ikke si noe om når vedtaket i Fathia-saken kan være klart.

- Det vil jeg ikke spekulere i. Våre beslutningstakere kartlegger sakens fakta best mulig, og treffer så en avgjørelse raskest mulig, sier Sjeggestad.

- Vi reagerer på at dette skal ta så lang tid, med tanke på at Fathia og sønnen er i en prekær situasjon. Både hennes helsesituasjon og det at et barn bor ute på gaten, gjør at dette haster veldig. Hun flytter fra sted til sted og vi risikerer at vi mister kontakten med henne, sier kst. generalsekretær Sylo Taraku i NOAS.

- Om UNE ikke har grunnlag ennå for å fatte vedtak om at Fathias asylsøknad skal behandles i Norge og ikke Italia, så mener vi at det i hvert fall er grunnlag nå for å bestemme at hun skal få komme tilbake og fullføre behandlingen her til lands, fortsetter Taraku.

EU-samtale

- Jeg er glad for at UNE har besluttet å ta opp saken igjen, sier Knut Storberget.

Han har tilbrakt de siste to dagene i Brussel, der han blant annet har diskutert ulike asylspørsmål med EUs justiskommisær Cecilia Malmström.

- Et av temaene vi har snakket om i dag er en ny Dublin-forordning, sier Storberget.

Åpner for å suspendere enkeltland

Dublin-forordningen gjør at asylsøkere skal få sine søknader behandlet i det første europeiske landet de ankom. I Fathia Ahmed Omars tilfelle var dette Italia, og det er også grunnen til at hun ble sendt tilbake dit. Men forholdene i Italia har blitt kritisert av flere menneskerettighetsorganisasjoner for å være uegnede og lite tilfredsstillende. Det samme er tilfellet med Hellas.

Storberget åpner nå for at man i en ny Dublin-forordning skal kunne suspendere enkeltland, slik at det ikke vil være mulig å sende ayslsøkere tilbake til disse landene.

- Men dette er noe som må gjøres av fellesskapet, ikke av enkeltland. Det er et dilemma for meg dersom det bare er Norge som nekter å sende tilbake til Hellas. Da har vi plutselig 40.000 asylsøkere her, sier justisministeren.

Cecilia Malmström. FOTO: AFP

FOTO: GEORGES GOBET

Kan bruke EØS-midler

Han har også luftet tanken om at Norge kan bruke deler av EØS-midlene til å styrke enkelte EU-lands evne til å ta imot asylsøkere.

- Vi må ha gode ordninger i alle land, og det er noe flere land kan bidra til å få til, sier han.

Selv om han ikke vil kommentere saken om Fathia Ahmed Omar spesielt, sier han at det er viktig med oppmerksomhet rundt enkeltsaker for at det skal bli endringer i systemet.

- Hvis det begås feil som får alvorlige konsekvenser for søker, ønsker jeg et system som retter opp feil, sier han, og legger til at debatten rundt asyladvokater er noe det er naturlig å se nærmere på.

Advokathjelp

Advokaten til Fathia Ahmed Omar var ikke klar over 25-åringens alvorlige helsetilstand, og melde derfor ikke fra om det til norske immigrasjonsmyndigheter.

Asylsøkere har i Norge krav på to timer advokathjelp når en søknad klages inn til UNE. Det har de siste dagene blitt påpekt at dette kan være for lite tid til å gjøre jobben skikkelig.

- Jeg er litt usikker på hvordan det er i denne saken. Men noen ganger må man stille spørsmålet om man ville brukt lang tid på å hente frem den nødvendige informasjonen i en klagesak, blant annet grunnleggende helseopplysninger. Man må gjøre grunnarbeidet. Man må ha en god samtale og dialog med søker, sier Knut Storberget.

Twitter: @ronneberg