Storberget: - Vi har mye å hente på EUs datadirektiv

Torsdag kom statsadvokat Kim R. Sundet med kraftig kritikk av Norges regler for datalagring. Juristen har det internasjonale koordineringsansvaret for etterforskningen av et verdensomspennende pedofilinettverk - der en eks-politimann fra Bergen er tiltalt - gjennom Eurojust.

- Mitt poeng er at denne saken ville stanset i Norge dersom andre land også hadde hatt tre ukers lagringstid av data sendt mellom PC-er. Italiensk politi ville ikke hatt mulighet til å finne ut hvem som var knyttet til IP-adressene på nordmannens datamaskin, som igjen førte til at etterforskningen ble utvidet til alle de andre landene, sa Sundet, og la til at han synes det er flaut å se utenlandske kolleger i øyene når han forteller hvor kort lagringstid Norge har.

En IP-adresse er en unik adresse for hver enkelt PC/datamaskin som er koblet opp mot Internett.

- Har åpenbare poenger

Justisminister Knut Storberget (Ap) har følgende reaksjon på statsadvokatens kritikk:

- Han gjør en glitrende jobb for oss, og har åpenbare poenger. Derfor er det viktig at vi lytter til ham.

Justisministeren peker på at Sundet trekker frem de positive sidene ved direktivet.

- Man skal kun lagre trafikkdata, ikke innholdet i e-poster og telefonsamtaler, og direktivet gir ikke politiet lettere tilgang til denne informasjonen enn i dag. Samtidig lagres allerede mye av disse dataene, og ingen har til nå beskyldt oss for å leve i et overvåkningssamfunn, sier han.

Ifølge Storberget inneholder direktivet «paradoksalt nok personvernregler vi ikke har i Norge».

- Sammen med økt bekjempelse av kriminalitet, gjør dette at vi har mye å hente på direktivet. Vi må tørre å ta denne diskusjonen, og det gjør vi nå, sier Ap-politikeren.

- Kort lagringstid skaper problemer

Storberget viser også til at trafikkdata har vært sentralt i store etterforskningssaker I Norge.

- Sakene med Nokas, Baneheia og Lommemannen ble oppklart fordi man kunne gå inn i denne typen data, men vi sliter i store overgrepsbilder (saker med spredning av barnepornografisk materiale, jour.anm), på grunn av den korte lagringstiden av IP-adresser.

- Har ikke konkludert

Du er med andre ord for å innføre direktivet i Norge?

- Arbeiderpartiet er positive så lenge det ikke innebærer store brudd på personvernet, men vi har ikke konkludert med noe ennå, sier Storberget.

Soria Moria 2 inneholder en dissens om datalagringsdirektivet. SV og Sp har signalisert at de er imot at EU-direktivet skal innføres i Norge, men Storberget er klar på at ingenting er avgjort.

- Det er viktig at Regjeringen får en avklaring rundt direktivet. Jeg kan imidlertid ikke si når dette vil skje, sier han.

- Vil svekke personvernet

Akhtar Chaudhry, SVs representant i justiskommitéen, er sterkt i mot en innføring av direktivet, og mener det vil svekke personvernet i Norge.

- Vi legger fra oss elektroniske spor i et så stort omfang som få er klar over. Å lagre elektroniske spor og samle dem, er derfor en trussel mot personvernet, sier Chaudhry.

Han peker på at blant andre Datatilsynet er i mot innføring av direktivet i Norge.

- Allerede i dag har vi så mye informasjon om hver enkelt person at når opplysningene blir samlet, blir folk skremt. Det viste lanseringen av nettstedet Iam.no, som vakte kraftige reaksjoner, sier Chaudhry.

- Flere mener Norges strenge regler for datalagring hindrer oppklaring av organisert kriminalitet, som barneporno. Hva tenker du om det?

- Den type kriminalitet bør selvfølgelig bekjempes med alle midler, men vi mener vi allerede har en nødvendig lovhjemmel for å etterforske denne typen forbrytelser, sier Chaudhry.

SV får støtte av Senterpartiet som også er kritisk til direktivets inngripen i personvernet.

- Vi mener direktivet er en fare for personvernet. Det må så klart skje en avveining av hva som er nødvendig i forhold til etterforskning. Den avveiningen mener vi imidlertid bør skje på nasjonalt nivå, ikke på grunn av et EU-direktiv, sier Sps representant i justiskommitéen Jenny Klinge.