Av alle innsjøer i nordområdene synes Ellasjøen å innta en særstilling, en "hot-spot" for miljøgifter. Den organiske miljøgiften PCB ser ut til å konsentrere seg akkurat her. Giftinnholdet i fisken er så høyt at det kan være helsefarlig for mennesker å spise de eldste røyene.Likevel er de øvrige innsjøene på Bjørnøya så godt som rene. Siden 1970-tallet har forskere undersøkt den flotte røya og næringsinnholdet i vannet. Her lette man etter røye som kunne bli stamfisk for oppdrett. De senere årene har forskningen stadig mer dreid seg rundt miljøgifter, og hvorfor verdens dårlige samvittighet skal samles i et vann midt i Barentshavet.Sjøfugler, tåke og nedbør er den mest sannsynlige årsaken til at nivået på miljøgifter er så høyt akkurat i Ellasjøen.- Ellasjøen er på mange måter spennende, sier direktør Salve Dahle i Akvaplan-niva.

Følger utviklingen.

Forskere fra hans institusjon har i en årrekke fulgt utviklingen i det spesielle vannet. Forsker Anita Evenseth er i ferd med å ta doktorgrad på miljøgifter som spres med fugleskitt. Forsker Guttorm Christensen ser på miljøgift i luften, som via tåke, snø og regn lander i skråningene rundt Ellasjøen. Herfra renner vannet gjennom store lag fugleskitt, og havner i innsjøen.Også Statens forurensningstilsyn (SFT) har tatt initiativ til undersøkelser, det samme har Norges forskningsråd. Fra 2002 til 2005 brukte Forskningsrådet og SFT nærmere seks millioner kroner på utfordringene i Ellasjøen.I tillegg til Akvaplan-niva har også en rekke andre forskningsinstitusjoner ved Polarmiljøsenteret vært involvert i undersøkelser, blant annet Norsk institutt for luftforskning, NILU, Norsk institutt for naturforskning, NINA, og Norsk Polarinstitutt.- Paradokset er at røya er stor og flott, samtidig inneholder den store mengder miljøgift. Stoffer som PCB og DDT akkumuleres og når høyest nivå i de eldste fiskene. Likevel synes ikke fisken å ta skade av miljøgiftene, mens det i for eksempel polarmåke på Bjørnøya er påvist skader, sier Salve Dahle.

Påvirkes ikke.

Årsaken er ikke helt klar, men det kan være at fiskens hormonsystem og immunforsvar ikke påvirkes av de organiske miljøgiftene, mens mer høyerestående organismer påvirkes.- Vi vet fra før at blåskjell kan være så giftig at mennesker som spiser det kan dø. Likevel dør ikke blåskjellet, eller ser ut til å ta skade, av egen gift, sier Salve Dahle.Forsker Martin A. Svenning fra NINA har undersøkt røya grundig. - Røya lever lenge, vokser bra og formerer seg. Den har ingen målbar negativ effekt av miljøgifter, likevel kan det være effekter vi ikke finner, sier han.- Fugleskitt gir mye næring til vannet. PCB kommer samme veien, siden fugler beiter på marine dyr som har fått i seg miljøgifter, sier Svenning.

Fuglefjell.

Nærmeste nabo til Ellasjøen er et av Europas største fuglefjell, der over en million krykkjer, polarmåker og alkekonger hekker. Mens røya ikke ser ut til å preges av giftstoffer, er forskerne urolige for polarmåkene.- Vi finner urovekkende høyt PCB-nivå i polarmåkene. De får endret immunforsvar, reproduksjonen blir lavere, og flere dør, sier forsker Jan Ove Bustnes i NINA.- Ellasjøen er et av landets beste røyevann, sier ferskvannsbiolog Petter Nilsen ved Norut-Nibr. Rundt 1975 var han på Bjørnøya for å finne stamfisk til røyoppdrett. - Vi fant svært gammel røye, opptil 36 år. Fisk herfra er i det meste av kommersielt røymateriale i oppdrett i dag, sier han.