• På treningssenteret Actic i Storgata tar Hanna Sundquist (19) frem moppen og tar en runde over gulvene. Her jobber hun en til to dager i uken, ved siden av utviklingsstudier på Høgskolen i Oslo og Akershus.

    FOTO: DAN P. NEEGAARD

Studiestøtte sakker akterut

De siste ti årene har snittlønnen for heltidsansatte i Norge økt fra 327 000 til 453 000 kroner. Studiestøtten har gått fra 80 000 til 90 800 kroner.

Tallene innebærer at studentene har fått 13,5 prosent mer å rutte med, mens de som jobber kan vise til en lønnsvekst på 38,6 prosent i samme periode.

- Det betyr at studentene mister kjøpekraft. Særlig på boligmarkedet - leieprisene i Oslo økte med 8,2 prosent i fjor, sier nestleder Anne Marit Ringvold i Norsk studentorganisasjon (NSO).

Denne helgen har NSO holdt sitt årlige landsmøte i Tønsberg. Kampen for en bedre studiefinansiering har stått høyt på dagsordenen. I fjor oppga 40 prosent av norske studenter at de fikk hjelp fra foreldre til å dekke basisutgifter. 60 prosent jobber ved siden av, og to tredjedeler av disse jobber fordi støtten fra Lånekassen ikke strekker til.

- Det bør ikke være en forutsetning for å studere at man kan få hjelp hjemmefra. Eller at man er nødt til å jobbe mye. Det kan gjøre at studentene blir forsinket i studiene eller ikke får nok ut av dem, sier Ringvold.

Studentorganisasjonen mener studiestøtten burde ligget på 119 000 kroner, og at den bør justeres opp automatisk, basert på lønnsveksten hvert år. De har fått Sentio til å spørre 1000 nordmenn hva de mener om at mange studenter er avhengige av hjelp hjemmefra. 59 prosent svarer at de mener studiestøtten bør økes.

Ikke så urimelig

Fra forskerhold er det likevel ikke full støtte å hente. Forskningsleder Vibeke Opheim ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning har gjort flere undersøkelser av studiefinansiering. Hun mener studentenes misnøye med støtten fra Lånekassen kan ha sammenheng med den generelle velstandsveksten i samfunnet.

- I takt med den har trolig forventninger til levestandard økt blant studenter også. For mange kan det nok være vanskelig å få studiestøtten til å strekke til uten ekstra inntekt. Særlig i Oslo er bokostnadene høye, sier hun.

- Men jeg tror ikke det er noe i veien for å være heltidsstudent og samtidig jobbe noen timer i uken. Våre undersøkelser har vist at du skal jobbe ganske mye før det forsinker studiene dine.

Opheim peker på at studietiden for de fleste innebærer trang økonomi og begrenset kjøpekraft, samtidig som studentene ofte oppnår relativt høye inntekter senere i livet.

- En effekt av gapet i kjøpekraft kan være at flere får lyst til å bli ferdige med studiene fort og komme seg ut i arbeidslivet, foreslår hun.

Vil øke studiestøtten

Heller ikke hos de som sitter på pengesekken - Kunnskapsdepartementet - møter studentene forståelse for sine krav. Statssekretær Kyrre Lekve (SV) sier at Regjeringen har som mål å øke studiestøtten, men at han ikke vet når "de vil komme videre".

- Hva står i veien?

- Vi må prioritere mellom gode saker. Det er ingen tvil om at den store og akutte utfordringen nå er å få studieplass til alle som søker.

- Hvorfor reguleres ikke studiestøtten i takt med lønnsveksten, slik det gjøres med trygder og pensjoner?

- Det ligger ulik filosofi bak. Trygd og pensjon skal kompensere for bortfall av inntekt. Studiestøtte skal dekke levekostnader. Derfor blir den regulert etter prisveksten.

- Men veksten i husleieprisene i Oslo er langt høyere enn vanlig prisvekst?

- Ja. Derfor har vi satset på å bygge flere studentboliger. Men mye annet av det studenter bruker penger på, er blitt billigere, som klær og mat.

- Er det greit at studenter er avhengige av hjelp hjemmefra?

- Nei. Poenget med studiestøtte er at alle skal kunne studere - uavhengig av sosial bakgrunn. Hvis dagens system fører til den type forskjeller, er det noe vi må se på.

Therese Lerøen

FOTO: Olav Olsen

Mamma hjelper med husleien

- Det er klart det ikke er ideelt at mamma hjelper meg med husleien. Det henger ikke sammen med tanken om at man forlater redet og blir voksen. Men det er det beste alternativet når studiestøtten er så lav.

Skoledagen er over for de fleste studentene på Høgskolen i Oslo og Akershus, men Therese Lerøen (21) sitter igjen og jobber videre. Hun går andre året på førskolelærerstudiet, og eksamen nærmer seg. Muligheten til å fokusere på skole og ikke arbeid har hun fordi moren støtter henne med 3000 kroner i måneden.

- Jeg er heldig. Jeg er den eneste som studerer i familien, og mamma sier at det er et slags forskudd på arv. Det er ikke alle som er like privilegerte, sier hun.

Lerøen mener likevel at hun ikke kan sløse med penger.

- Jeg bor i en toroms leilighet, men vi har flyttet inn en ekstra person i stuen for å få redusert husleien, sier hun.

Spesielt trangt er det på slutten av semesteret.

- Hvis man bare har penger til havregryn, blir det ikke akkurat mye energi igjen til eksamenslesing. Derfor velger jeg å investere i næringsrik mat, selv om det koster.

Hanna Sundquist

FOTO: Dan P. Neegaard

Unner seg luksus i hverdagen

På treningssenteret Actic i Storgata tar Hanna Sundquist (19) frem moppen og tar en runde over gulvene. Her jobber hun en til to dager i uken, ved siden av utviklingsstudier på Høgskolen i Oslo og Akershus.

- Sammen med støtte hjemmefra gjør det at jeg kan unne meg litt ekstra luksus i hverdagen: Restaurantbesøk i helgene, kino, nye klær og litt dyrere mat, forteller hun.

Sundquist mener hun aldri ville klart seg med bare støtten fra Lånekassen. Bare husleien på 5000 kroner spiser opp nesten hele det månedlige beløpet derfra.

- Jeg og samboeren har vært heldige og fått leie en fin leilighet. Men til sommeren må vi finne oss noe nytt, da kommer eieren tilbake.

Med de inntektene hun har i dag, er Sundquist stort sett fornøyd med økonomien. Hun er opptatt av trening, og liker ekstrajobben der hun står i resepsjonen eller gir gode råd til de som bruker treningsapparatene.

- Å vaske gulv er kanskje ikke det kjekkeste jeg vet, men det må til, det også.

Ema Hosoya Cabral

FOTO: Olav Olsen

Kjøper varmt vann til 2 kroner

- Det er interessant og overraskende at norske studenter spiser Grandiosa. Det er hverken billig eller godt, sier studenten Ema Hosoya Cabral (34), som kun lever på studielånet.

Den snart masterutdannede studenten i asiatiske og afrikanske studier har klart seg åtte år i Norge uten jobb.

- Jeg håper å få en jobb nå, når jeg er ferdig. Men studiene tar mye tid og er ikke på morsmålet mitt, så derfor er det ikke blitt noe deltidsarbeid.

Cabral baker brød som "er ferskere, bedre og billigere enn det du får på butikken". Slik spares det.

- Og så drikker jeg ikke, øl er dyrt. Istedenfor å gå på kaffebar i lunsjen, har jeg med teposer og kjøper varmt vann til 2 kroner på skolen.

Riktignok bor Cabral sammen med samboeren sin, som jobber.

- Men jeg vil ikke være avhengig av ham. Jeg betaler én tredjedel av husleien og klarte meg alene i en leilighet på Bjølsen frem til vi flyttet sammen, sier studenten.

Mens norske studenter gjerne trener på dyre treningssentre, jogger Cabral gratis på innendørsbanen under Bislett. Og det er sjelden hun spiser ute, om ikke samboeren insisterer og betaler.

- Jeg må gjøre det slik. Noen ganger blir jeg litt lei, og det høres vel ut som et billig liv. Men det går egentlig veldig fint. Jeg synes ikke norske studenter har noe å klage på. Man bør ikke være avhengig av foreldre eller staten for å klare seg, sier den sparsommelige studenten.

pv@aftenposten.no

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra seksjon

Dette får du fra Lånekassen i dag

  • I dag får heltidsstudenter i Norge 90 800 kroner i basisstøtte pr. år fra Lånekassen.
  • Av dette omgjøres 40 prosent til stipend hvis du består eksamen og er borteboer.
  • Stipendandelen økte fra 30 prosent til 40 prosent i årene 2001–2003, i forbindelse med Kvalitetsreformen.
  • Samtidig ble stipendet gjort avhengig av bestått eksamen.
  • Utenlandsstudenter og studenter ved skoler med studieavgift kan i tillegg få reisestøtte og lån til skolepenger.
Kilde: Lånekassen

Flere bilder

FOTO: Fotobestilling AP

FOTO: Fotobestilling AP

Siste nytt