Lærerne hadde knapt hatt tid til å snekre sammen høstens timeplan før de ble introdusert til Norges første skoleveilederkorps. Fire statlige pedagoger skal bistå Sveio kommune og skolen i arbeidet for å øke læringstrykket gjennom hele skoleåret. Prosjektet er inspirert av britiske erfaringer, der fiks ferdige skoleledergrupper og lærere rykker inn på skoler som ikke når opp til nasjonal standard.

–Jeg vet ikke hva jeg forventer meg, har knapt hørt om dette, sier lærer Hogne Grønnevik, i det elevene fyker ut av siste time. Spansk sto på timeplanen, og sensommerettermiddagen er minst like lokkende varm som i Spania. For lærerne, som samler seg med bange anelser i auditoriet, er arbeidsdagen ennå ikke over. Skal de få enda en tidstyv på toppen av de andre?

Store forskjeller.

Sveio skule i Sunnhordland er med i det første nasjonale forsøket med systematisk veiledning for å styrke kvaliteten i skolen. Sammen skolens eier, Sveio kommune, skal rektor og de 35 lærerne skape og gjennomføre et utviklingsarbeid som forhåpentlig gir langt bedre resultater for elevene om et par år. Prosjektet omfatter også Hillestveit skule i Bømlo og Nysæter skule på Stord.

I to år på rad har nasjonale prøver for 5. og 8. trinn dokumentert at mange skoler er svake og at det er store forskjeller mellom dem. På bakgrunn av fjorårets stortingsmelding «Kvalitet i skolen», iverksetter Utdanningsdirektoratet nå prøveprosjektet med veilederkorps for skole og skoleeiere.

Det norske veilederkorpset har en mykere tilnærming enn britenes. Det er ingen nasjonal skoleredningstjeneste med myndighet til å gripe inn i skolenes praksis. Men teamet som skal bistå skoleeierne Bømlo, Stord og Sveio vil ha ståstedanalyse av skolenes utfordringer og kartlegging av elevenes resultater for å ha noe håndfast å jobbe med. Vurdering, klasseromsledelse og tilpasset opplæring har allerede pekt seg ut som felt der skolene helst vil ha bistand.

Kritisk.

–Vi skal arbeide i fellesskap med rektor og lærerne, være kritiske venner. Vi tar utgangspunkt i det skolene selv definerer som utfordringer, og sammen skal vi forankre en bedre praksis, sier teamleder Severin Roald, pedagogisk konsulent i Giske kommune. Han og de andre tre veilederne, Per Olav Sørås, rektor i Os kommune, Laila Sægrov, lærer i Granvin kommune og Erik Nordgreen fra Lillegården kompetansesenter utenfor Porsgrunn, har tilsammen 115 års ulik pedagogisk praksis. Men de må jobbe effektivt, for de fire veilederne utgjør ikke mer enn en 80 prosent stilling.

–Det er lærerne på skolene som skal gjøre jobben, vi veiledere skal være til stede i klasserom og på møter spredd utover året. Vår oppgave er å bidra med endring der det er nødvendig og systematisere god praksis. Vi er svært ydmyke i forhold til oppgaven, sier Severin Roald.

–Det er offensive skoleeiere og rektorer som vil ha mer kompetanse inn i sin skole, de har ambisjoner om å bli bedre og holde bedre orden i eget hus.

Gleder seg.

Kommunalsjef for oppvekst i Sveio kommune, Solfrid Habberstad, meldte sin interesse for prosjektet straks det ble gjort kjent rett før sommerferien.

På vegne av kommunens elever ønsker hun seg bedre resultater. Hun gleder seg til dette skoleåret på Sveio skule.

–Vi ser frem til at noen skal kikke oss i kortene og stille kritiske spørsmål. Det er også viktig for oss å sikre at det politiske nivået i kommunen har innsyn i det som skjer i klasserommene, sier kommunalsjefen.

–Vi har stort forbedringspotensial på nasjonale prøver og vil gjerne bli rettledet på veien videre.

Utålmodig.

Rektor Narve Milford ved Sveio skule var heller ikke i tvil da skolen ble invitert med i prosjektet. En knapp uke ut i det nye skoleåret er han utålmodig etter å komme i gang.

–Vi er veldig heldig som får denne muligheten til å få hjelp til å bli bedre. Innføringen av læreplanen Kunnskapsløftet har vært krevende for norsk skole. Jeg er sikker på at vi vil oppleve fremgang for våre elever når vi kan systematisere våre beste erfaringer.

Lærer Hogne Grønnevik har lyttet oppmerksomt og studert avtalen mellom skolen og veilederkorpset til Utdanningsdirektoratet.

–Jeg tror dette kan bli bra, det virker som om vi skal få hjelp til å bli bedre i møtet med elevene, ikke bare få noe nytt tredd nedover oss. Det er i hvert fall godt nytt.