Surr og bråk hindrer læring

Rektor Li-Lo Söderström åpner døren inn til et klasserom.

Vi befinner oss midt i Helsingfors, i Svenska normallyceum, som er en ungdomsskole for 13–16-åringer.

Med en gang de ser henne, spretter elevene opp nærmest i givakt og hilser pent.

Ute på gangen etterpå er det en gutt som kommer med en caps på hodet. Hun sier ikke noe, bare peker, og capsen kommer av i styggfart. Respekt, heter det på gammelnorsk. Kadaverdisiplin, vil skeptikerne si.

Som skoleelev på 60- og 70-tallet kan jeg med forbløffelse kjenne igjen undervisningen i de klasserommene jeg besøker. Men er det egentlig bra? Et stenk av Margrethe Munthe?

Resultatet er uansett at Finland er numero uno på skoletoppen. Ingen mestrer internasjonale kunnskapstester bedre. Og det med en undervisningsmetode som er – ja, bent frem gammeldags. Her er det tavle, kritt og en bestemt lærer som gjelder. Pluss en del andre ingredienser som vi må snirkle oss frem til.

Her regjerer ikke PC-er. Mp3-spillere er nærmest bannlyst.

–Vi er nok litt gammelmodige og tradisjonelle, innrømmer Söderström uten særlig beklagelse i stemmen.

–Jeg er selv ganske ambivalent når det gjelder ny teknologi og PC-bruk. I dag får unge masse input over alt, enten man vil det eller ikke. Av og til bør man kanskje ta et skritt bakover. I Afrika har man fortsatt muntlig historieoverlevering som den viktigste læremetoden. Kanskje man lærer noe når det er ro rundt en. Og en lærer tar ledelsen, som en lærer skal gjøre.

Læringen lider.

Thomas Nordah er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, ekspert på klasserom og det som skjer der.

Han sier at det nå er så fritt i Norge at det går ut over læringen:

–Skoler og lærere har valgt arbeidsmetoder som ikke fremmer læring. Gruppeorganiseringen gjør at det skapes mye vandring, man er i bevegelse og forstyrrer andre elever.

Prinsippet med arbeidsplaner – hvor elevene får frihet og ansvar for egen læring og også frihet til å høre på musikk i timene, skaper forstyrrelser, mener Nordahl:

–Det blir også vanskeligere å være lærer og være tydelig voksen med kontroll over situasjonen og elevene når situasjonen i seg selv er uorganisert. Ikke bare vanskelig å være elev, men også lærer, sier han.

–Vi har jo trodd at medbestemmelsen skal øke læringen. Men dokumentasjonen viser at det er dårlig læringsutbytte, og mange sliter med adferdsproblemer.

Best i verden.

Hvordan er det å være lærer i verdens beste skole? Vi spør rektor Ellinor Hellman på Åshöjdens grundskola i Helsingfors. Hun ler litt av spørsmålet:

–Det er vel ikke det man går rundt og føler på. Vi har jo problemer og hverdager som alle andre. Men når Finland ikke vinner hockey-VM, kan det jo være fint å vifte med PISA-undersøkelsen.

–Hvordan er det å være elev i verdens beste skole?

Wivi Fontell (15) og Tommi Ekholm (14) synes det er helt fint:

–Det er egentlig passelig strengt her, sier Wivi.

Det eneste Tommi skulle ha endret på, er å gi skolen et malingsstrøk. Den er litt slitt.

Men at det skulle være så eksemplarisk disiplin i finsk skole generelt, er ikke Tommi med på.

–Det stemmer ikke med det kamerater forteller, sier han. Det er mer bråk i den finskspråklige skolen.

Datavelde i Norge?

Er den høye PC-bruken i norsk skole egentlig så smart? Den skal bli enda høyere og vil kanskje til sist overta helt for bøkene.

Professor Svein Lie, som står for de norske PISA-undersøkelsene sammen med Marit Kjærnsli, sier at mange av landene som ligger høyt i PISA, har lav dataaktivitet – uten at det er vitenskapelig påvist noen sammenheng:

–Data – eller IKT, som vi kaller det – er i norsk skole opphøyd til å være en grunnleggende ferdighet i seg selv. Men det betyr ikke at dette blir brukt til å lære fag av det. Vi kan også snu det på hodet og si at utstrakt bruk av PC ikke ser ut til å hjelpe på skoleresultatene...

Lie mener at det i det norske skolesystemet ikke er et så stort fokus på læring.

–Det viser seg at det er lov å slappe av og ta det med ro. Arbeidsplanene slik de er lagt opp, minsker læretrykket. En oppgave skal ikke være ferdig før den og den dagen, og da kan man ta det med ro. Norsk skole legger opp til at eleven skal ta ansvaret for egen læring.

–Hvordan kan egentlig en elev som ikke har oversikt ta ansvaret for egen læring?

–Nei, og vi begynner vel å innse mer og mer at det kan man ikke. Blant universiteter og høyskoler strammes det nå inn på dette, mens resten av skoleverket går motsatt vei. Når elevene flyter rundt i de frie basisskolene, går det for mye tid bort til selve organiseringen.

Lie mener skolen gjenspeiler holdningen generelt i samfunnet: Oljen har gjort at man ikke har trengt å brette opp ermene. Velferdsstaten har sikret alle så godt. Men med finanskrisen er dette i ferd med å snu igjen.

–Hvis alternativet til dagens «løse» skole ikke skal være gammeldags kadaverdisiplin – hva skal den da være?

–Vi er jo ikke for kadaverdisiplin, men vi er for å ta styring i undervisningen.

–Har det norske frisleppet slått feil?

–Vel, det har ikke gått i den retningen vi ønsker.

–Hva kan Norge lære av Finland?

–Struktur og forutsigbarhet. Det er mer stabilitet i systemet. De har mye sjeldnere skolereformer. Og lærerne er bedre utdannet.

Ikke alt.

Jari Koivisto er ekspertrådgiver i Utbildningsstyrelsen, som rådgir den finske regjeringen om skolesystemet. Han mener PISA måler ganske korrekt nivået.

Men han innrømmer også noe som nordmenn kan bite seg fast i: PISA måler ikke alt som kan være bra å ha for elever:

–Vi tror nok at bruk av PC-er gjør teamarbeidet bedre, og data øker også farten i beslutningene. Dette måles ikke.

Professor Jouni Välijärvi ved Universitetet i Jyväskyläa er ansvarlig for de finske PISA-testene. Han mener lærerkvaliteten er på topp i Finland. Og så er det mindre forstyrrelser i finsk skole.

–Kanskje vi kan si at den tradisjonelle metoden har hjulpet oss, sier han.

Rektor Li-Lo Söderström klarer ikke la være å komme med et hjertesukk:

–Å være lærer er fortsatt litt av et kall, med den lønnen vi har.

Noe er fortsatt likt både i Norge og Finland.